[1-20 |] Adkomst [1-21] Bilvei og bussforbindelse til hytta. [1-22] Merkede fotturruter til Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter og Sikkilsdalsseter. [1-23]
[1-24 |] Fakta [1-25] Gjendesheim ble åpnet i 1878. [1-26 |] Eier: DNT OA. [1-27 |] Bestyrere: Bjørg Aaseng og Olav Gaute Vole. [1-28] Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 995 m o.h., og har 185 senger. [1-29 |] Tlf: 61 23 89 10. [1-30 |] E-post: gjheim@online.no [1-31 |] Web: www.dntoa.no [1-32]
[1-33 |] Bessheim [1-34 |] Gammel seter [1-35] De første fotturistene som kom til Sjodalen rundt midten av 1800-tallet, kom fra Sikkilsdalen. [1-36] De vandret gjennom skaret og ned mot Øvre Sjodalsvatn. [1-37] På vestbredden lå det der tre setre nesten ved siden av hverandre. [1-38] Den av dem som har blitt til Bessheim turisthytte, har siden rundt 1865 tilhørt gården Storvik i Vågå og vært i samme families eie hele tiden. [1-39] Også i fotturismens barndom var traktene rundt Gjende blant Norges mest populære turområder, og det er ikke uten grunn at DNTs første varderute ble merket nettopp fra Bessheim og over Veslefjell og Besseggen til Memurubu i 1874. [1-40] Det var for øvrig Jens Tronhus på nabosetra som gjorde jobben. [1-41] Fra 1948 til 1998 var det Kari og Knut Lund som drev Bessheim. [1-42] De var riktige folk på rett plass. [1-43] I tur og orden taklet de utfordringene, skaffet strøm og bedre vei, og utvidet og moderniserte turisthytta jevnt og trutt. [1-44] Hytta var og er populær, og turmulighetene er gode. [1-45] Her kan man komme seg på tur uansett vær. [1-46] Blåser det i høyfjellet, er det nok av muligheter nedover Sjodalen, og smiler værgudene, ligger en rekke av Jotunheimens stortopper innen rekkevidde for en dagstur fra Bessheim. [1-47] For eksempel er både Besshø og Nautgardstind naturlige turmål fra Bessheim, og på den andre siden av Sjodalen lokker Heimdalshø. [1-48] Vil du ikke gå så langt, er Besstrondrundhø et utmerket alternativ. [1-49] Den er ikke på mer enn 1421 meter, men byr på utmerket rundskue både mot Galdhøpiggen og Rondane. [1-50] Ikke langt unna Bessheim ligger også Vågå kommunes utmerkede kultursti Huldrestigen. [1-51] Vil du heller fiske, er det muligheter både i Øvre Sjodalsvatn og Bessvatn. [1-52]
[1-53 |] Adkomst [1-54] Bilvei og bussforbindelse forbi hytta. [1-55] Merkede fotturruter til Gjendesheim, Memurubu og Glitterheim. [1-56]
[1-57 |] Fakta [1-58] Bessheim har tatt imot turister siden midten av 1800-tallet. [1-59] Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 960 m o.h., og har 150 senger. [1-60 |] Eiere: Kari og Knut Lund. [1-61 |] Bestyrere: Magni og Bernt Jo Vole. [1-62 |] Tlf: 61 23 89 13. [1-63 |] E-post : post@bessheim.no [1-64]
[1-65 |] Glitterheim [1-66 |] Jubilanten [1-67] I 2001 rundet Glitterheim 100 år, men egentlig er den mye eldre. [1-68] Allerede under folkevandringstiden fant jegere seg et krypinn under noen kampesteiner på nedsiden av dagens turisthytte. [1-69] Med litt godvilje er det overnattingsplass for fire personer. [1-70] Det røyksvarte taket tyder på at mange har benyttet seg av helleren opp gjennom tidene (se bilde s. 2). [1-71] Å dømme etter alle de fangstgravene for rein som er funnet i og rundt Veodalen, var disse traktene et viktig spiskammers. [1-72] På 1800-tallet bestemte noen jegere seg for å skaffe seg et mer passende nattelosji. [1-73] Rundt 1880 sto en jaktbu i stein klar, men til det formålet fikk den ingen lang levetid. [1-74] Allerede i 1898 kjøpte DNT bua for å bruke den som turisthytte, eller rettere sagt som losji for dem som skulle bygge turisthytte. [1-75] Det manglet skikkelige overnattingsmuligheter mellom Sjodalen og Visdalen, og en hytte ved foten av Glittertind ville passe bra. [1-76] Transporten av materialer og utstyr fra bygda og inn den lange Veodalen samt bygging av en turisthytte tok lang tid. [1-77] Først i 1901 sto den første Glitterheim klar til å ta imot turister. [1-78] Helt fra 1910 har familien Vole vært bestyrere på hytta. [1-79] Fra 1973 har det vært Ole og Solveig Vole som har holdt i roret. [1-80] Det er ikke minst deres fortjeneste at Glitterheim er kjent som et svært hyggelig sted å bo. [1-81] Hytta har utviklet seg mye opp gjennom årene, men turfolkets valg i Veodalen er mye de samme som tidligere, turer til topps og på bre, med Glittertind som viktigste turmål. [1-82] Og vil du ikke på Tinden, så vrimler det av andre flotte turmål rundt Glitterheim. [1-83] Nautgardstind og Stornubben på østsiden av dalen tar de litt spreke på en dag. [1-84] Ikke fullt så høyt, men kanskje vel så flott er turen på Styggehø og Hestlegerhø. [1-85] Har du kunnskaper i brevandring eller blir med hyttas fører, ligger breene og lokker på vestsiden med sin vrimmel av Veo- og Memurutinder. [1-86]
[1-87 |] Adkomst [1-88] Det er bilvei til døra, men fra nasjonalparkgrensen er den stengt for vanlig ferdsel. [1-89] Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Bessheim, Memurubu og Spiterstulen. [1-90]
[1-91 |] Fakta [1-92] Glitterheim ble innviet i 1901. [1-93 |] Eier: DNT OA. [1-94 |] Bestyrere: Solveig og Ole Vole. [1-95] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1348 m o.h., og har 137 senger samt 8 i selvbetjeningslosjiet. [1-96 |] Tlf: 61 23 18 33. [1-97 |] E-post: glheim@online.no [1-98 |] Web:www.dntoa.no «hytter» [1-99]
[1-100 |] Memurubu [1-101 |] Midt på Gjende [1-102] Memurubu-navnet betyr noe sånt som «bua ved elva som graver midt på», og det er en temmelig presis beskrivelse av omgivelsene rundt Memurubu midt på Gjende. [1-103] Alle som kommer over fjellet ned mot hytta, ser hvor mye sand og grus elva har fraktet utover Gjende i årenes løp. [1-104] Får den fortsette sitt arbeid noen årtusener til, deler den sannsynligvis Gjende i to. [1-105] Kombinasjonen av elvas innsats og et gunstig klima har også gjort den ytterste delen av Memurudalen usedvanlig innbydende, grønn og fruktbar. [1-106] Den første steinbua her ble reist på 1700-tallet og overtatt av DNT i 1870. [1-107] Det var tre engelskmenn som for alvor satte Memurubu på kartet. [1-108] I den morsomme boka «Tre i Norge ved to av dem» beskriver de i malende ordelag blant annet sine opplevelser som turister ved Gjende i 1880. [1-109] De bodde ved Memurubu i flere uker mens de jaktet og fisket. [1-110] Restene etter engelskmennenes opphold kan en se i jordbakken nedenfor turisthytta, der står fremdeles steinovnen de bakte i. [1-111] Etter som turiststrømmen økte og DNT innviet større turisthytter i begge endene av Gjende, var ikke steinbuas ene rom med peis og to enkle senger lenger tilstrekkelig. [1-112] Mange pustet nok derfor lettet ut da Ole Sveine fra Lom tok på seg oppgaven med å bygge og drive turisthytte på denne plassen. [1-113] I 1884 lå hans turiststasjon klar oppe i de frodige bakkene over elvedeltaet ved Gjende. [1-114] I likhet med de andre turisthyttene rundt denne enestående fjellsjøen ble imidlertid også denne bygningen for liten, og hytta er utvidet flere ganger, senest i 1993 da et helt nytt hovedhus sto klart. [1-115] Om hytta er forandret, er det imidlertid den samme familien som har drevet den helt siden 1870, som ønsker velkommen. [1-116] De fleste gjestene skal naturlig nok gå Besseggen eller Bukkelægeret, men Memurubu kan også by på mange andre turmål på breene, toppene og dalene i nærheten. [1-117]
[1-118 |] Gjendebu [1-119 |] DNTs eldste hytte [1-120] Når de første av våre forfedre fant veien helt inn til vestenden av Gjende, vet vi ikke, men det er klart at de første setrene ble bygget der inne så tidlig som rundt begynnelsen av 1700-tallet. [1-121] Helt nede fra Bøverdalen kom seterfolket. [1-122] Det må ha vært litt av en setervei, men bøndene holdt fast på setrene sine allikevel, fordi beiteforholdene her inne var svært gode. [1-123] Da de første turistene begynte å komme til denne delen av Jotunheimen, en gang ut på 1800-tallet, var det derfor mulig å få seg tak over hodet i primitive seterbuer. [1-124] Datidens fotturister var selvfølgelig vant til adskillig i klassen «enkle krypinn i norske fjell», men Gjendesæteren ble allikevel for primitiv for mange. [1-125] Enkelte karakteriserte setra som «en stenrøis». [1-126] På tross av dette var interessen for området så stor at nystartede DNT allerede på sin andre generalforsamling bestemte seg for å skaffe bedre losji for fotturistene i dette området. [1-127] I østenden bød Bessheim på utmerkede overnattingsmuligheter, så DNT vedtok på generalforsamlingen i 1869 å bygge en hytte i vestenden. [1-128] Det var DNTs tredje hytteprosjekt. [1-129] De to andre er enten nedlagt eller solgt, mens Gjendebu i aller høyeste grad lever i beste velgående. [1-130] Den nybygde Gjendebu var under tak høsten 1871, men den nye hytta ble snart for liten, så DNT kjøpte et steinsel av Erik Hansen Slaalien for 10 spesidaler. [1-131] Samme mann ble også ansatt som bestyrer, og det var hans datter som ble født i steinbua på Gjendebu og døpt Gjendine. [1-132] Drøye 130 år senere har «stenrøisen» utviklet seg betydelig. [1-133] Etter en rekke ombygginger danner de tradisjonsrike bygningene et usedvanlig harmonisk hytteanlegg hvor de besøkende trives. [1-134] Naturen rundt hytta er både voldsom og vennlig. [1-135] Mange har latt seg inspirere av slike omgivelser, og flere kunstnere har forsøkt å gjenskape naturen i ord, toner eller på lerret. [1-136] Få har klart det bedre enn Edvard Grieg, som besøkte Gjendebu en rekke ganger på slutten av forrige århundre. [1-137] I musikken til Peer Gynt må han ha hentet mye inspirasjon herfra. [1-138]
[1-139 |] Adkomst [1-140] Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu. [1-141]
[1-142 |] Fakta: [1-143] Gjendebu ble innviet i 1871. [1-144 |] Eier: DNT OA. [1-145] Bestyrere Aase og Håkon Dalen. [1-146] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet. [1-147 |] Tlf: 61 23 89 44. [1-148 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [1-149]
[1-150 |] Sikkilsdalsseter [1-151 |] Trivelig for hester og folk [1-152] Sørveggen på Sikkilsdalshornet er både bratt og luftig, men den kneiser over en dal som er usedvanlig frodig og grønn. [1-153] I tillegg til frodigheten var dalen tidlig kjent for sitt rike ørretfiske og gode jaktmuligheter. [1-154] Den ble derfor tatt i bruk som fjellbeite, og etter hvert også til setring. [1-155] Lenge var det gården Huseby i Stange på Hedmarken som hadde seter her, og det må ha vært et slit å føre hele dyreflokken i dagevis etter landeveien helt opp til Sikkilsdalen, nesten 1000 meter over havet! [1-156] I 1803 forteller bygdebøkene at to gårder nede i Kvikne, midtveis mellom Skåbu og Vinstra, drev setra, så nå slapp dølene å se hedmarkingene bruke «sin» dal. [1-157] I 1868 begynte staten å leie dalen til beite for hest, og like etterpå kjøpte engelskmannen Charles Bamford den for å drive med jakt og fiske. [1-158] Han hadde jaktet en årrekke i Jotunheimen, blant annet sammen med den legendariske reinskytteren Jo Gjende. [1-159] Gjennom Jo Gjende kom Bamford i kontakt med Syver Sande, til daglig kalt Sjur, kjent jeger og fjellmann. [1-160] Sjur Sande ble overtalt til å bli Bamfords representant i Sikkilsdalen og bo der hele året. [1-161] Sammen med kone og to barn flyttet han fra Vågå, og han og hans etterkommere ble boende i Sikkilsdalen i nesten hundre år. [1-162] Den dag i dag er det Sande-familien som driver Sikkilsdalssetra. [1-163] Kombinasjonen jaktterreng og hestebeite gikk imidlertid dårlig. [1-164] Allerede i 1874 solgte Bamford Sikkilsdalen videre til en gruppe Kristiania-borgere. [1-165] De prøvde i sin tur å selge videre til staten, men først i 1881 fikk de napp. [1-166] Staten kjøpte Sikkilsdalen for å drive hesteavlssenter, og Sjur Sande og familien hans fulgte med på lasset som forpaktere av Sikkilsdalsseter. [1-167] Det er usedvanlig gode beiteforhold for hest i Sikkilsdalen. [1-168] Grunnen er produktiv, dalen ligger lunt til, og sola får godt tak. [1-169] Resultatet er saftig og næringsrikt gress, og derfor går det fremdeles flere hestefølger i Sikkilsdalen sommeren igjennom. [1-170] Det er en opplevelse å se på når de blir sluppet på beite ved sankthanstider. [1-171] Turistene lærte også tidlig å sette pris på Sikkilsdalen, og allerede i 1870 ble familiens ene sel for lite, og Sjur bygde ett til med gjesterom. [1-172] Siden gikk det slag i slag, turisme ble det viktigste, og familien Sande reiste dagens flotte hytte. [1-173]
[1-174 |] Adkomst [1-175] Det er bilvei til hytta fra Skåbu, og merkede fotturruter fra Oskampen og Gjendesheim. [1-176]
[1-177 |] Fakta: [1-178] Sikkilsdalsseter har tatt imot turister siden 1868. [1-179] Hytta ligger i Nord Fron kommune i Oppland, 1016 m o.h., og har 78 senger. [1-180 |] Eier: Landbruksdepartementet. [1-181 |] Bestyrer: Tordis Sande Varpestuen. [1-182 |] Tlf: 61 29 55 14. [1-183 |] Web: www.skabu.com [1-184]
[1-185 |] Besstrond Sæter [1-186 |] Gammel seter i Sjodalen [1-187]
[1-188 |] Adkomst [1-189] Bilvei forbi hytta og bussforbindelse. [1-190]
[1-191 |] Fakta [1-192] Besstrond Sæter har tatt imot turister siden 1976. [1-193 |] Eier: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen. [1-194 |] Bestyrer: Turid Berge. [1-195] Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 48 senger. [1-196 |] Tlf: 61 23 89 23. [1-197]
[1-198 |] Spiterstulen [1-199 |] Hytta er fyldig presentert i hefte 4 [1-200]
[1-201 |] Adkomst [1-202] Bilvei til hytta og bussforbindelse. [1-203] Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu. [1-204]
[1-205 |] Fakta [1-206] Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet. [1-207 |] Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim. [1-208] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger. [1-209 |] Tlf: 61 21 14 80. [1-210 |] Web: www.spiterstulen.no [1-211 |] Juvasshytta [1-212 |] Hytta er fyldig presentert i hefte 4 [1-213 |] Adkomst. [1-214] Bilvei til hytta og bussforbindelse. [1-215] Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter. [1-216]
[1-217 |] Fakta [1-218] Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884. [1-219 |] Eier: Ragnhild Vole. [1-220] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har ca. 85 senger. [1-221 |] Tlf: 61 21 15 50. [1-222 |] Web: http://ditt.net/juvasshytta [1-223]
[1-224 |] Hindsæter fjellstue [1-225 |] Seter fra 1600-tallet [1-226]
[1-227 |] Adkomst [1-228] Bilvei forbi hytta og bussforbindelse. [1-229]
[1-230 |] Fakta [1-231] Hindsæter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-årene. [1-232 |] Eier: Rolf Strøm. [1-233] Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 920 m o.h., og har 50 senger. [1-234 |] Tlf: 61 23 89 16. [1-235]
[1-236 |] Maurvangen [1-237 |] Camping og hytteutleie [1-238]
[1-239 |] Adkomst [1-240] Bilvei forbi stedet og bussforbindelse. [1-241] Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter. [1-242]
[1-243 |] Fakta [1-244] Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976. [1-245 |] Eier: Else Reiremo. [1-246] Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter. [1-247 |] Tlf: 61 23 89 22. [1-248]
[1-249 |] Klassiker langs Gjende [1-250 |] Tur 1a - 2 dager - gg [1-251]
[1-252 |] 1. Gjendesheim/Bessheim til Memurubu [1-253 |] Har du sett den Gjendineggen noen gang? [1-254] Før 1867 var det nok ikke så mange som hadde gjort det. [1-255] Da kom imidlertid Henrik Ibsens mesterverk Peer Gynt, og med det ble Gjende-området og Besseggen kjent i vide kretser. [1-256] Da DNT merket sin første varderute i begynnelsen av 1870-årene, gikk den da også fra Bessheim til Memurubu over Veslefjellet og ned Besseggen. [1-257] I våre dager tar rundt 30 000 mennesker turen over Besseggen i løpet av en vanlig sommer. [1-258] Turen regnes som en relativt lett dagsmarsj. [1-259] Selve eggen, som er omtrent 20 meter bred, utgjør bare en knapp kilometer av ruta. [1-260] Den er noe luftig, men ufarlig. [1-261] Det har faktisk blitt arrangert terrengløp fra Memurubu til Gjendesheim over eggen tidlig på 1960-tallet, men løpet ble stoppet etter et par år. [1-262] Hvis du er redd for høyder, kan det være lurt å gå turen fra Memurubu, men den er flottest fra Gjendesheim eller Bessheim. [1-263] Jeg beskriver turen fra Gjendesheim, det er der de fleste starter: [1-264] Høydeforskjellen fra turisthytta og til toppen av Veslefjellet er på 750 meter, men stien er bred og god, og stigningen ganske jevn. [1-265] Dalsidene rundt Gjende er svært frodige og det er mye å glede seg over hvis man er interessert i blomster. [1-266] Her går bjørka over 1200 meter, det er høyest i landet. [1-267] Etter en kilometer tar ruta mot Glitterheim av mot høyre, men vi fortsetter opp Veslløyfti og Veslefjellet. [1-268] I årenes løp har farene etter titusener av fotturstøvler laget et bredt, grått bånd over Veslefjellet, men du skal ikke gå mange meter ut av stien før du ser at det også finnes planter i 1700 meters høyde. [1-269] Det er bare det at greplyng og issoleie ikke gjør så mye av seg som sine slektninger lenger nede i lia. [1-270] Oppe på toppen møter den merkede ruta fra Bessheim den fra Gjendesheim. [1-271] Turen fra Bessheim tar ca. en time mer, og er merket via oset i Bessvatnet. [1-272] Der er det lagt ut bro. [1-273] Rundskuet fra Veslefjell er formidabelt. [1-274] Herfra kan du se mange av Jotunheimens stortopper og store deler av Valdresflya og Gausdal Vestfjell. [1-275] Utsikten fra toppen av Besseggen er også overveldende, med det blå Bessvatnet og den grønne Gjende dypt under deg. [1-276] Når du begynner på nedturen, bør du imidlertid se hvor du setter føttene. [1-277] Det er et par smale passasjer som mange synes er luftige. [1-278] Høydeforskjellen ned til Bessvatn er på nesten 400 meter. [1-279] Vel nede vandrer du over et ganske smalt fjellparti som skiller Bessvatnet fra stupene ned mot Gjende. [1-280] Hadde isbreen som en gang i tiden skapte Bessvatnet fått gnage litt til på fjellet her, hadde det vært en imponerende foss ned i Gjende. [1-281] Isteden renner nå vannet østover. [1-282] Fra bredden av Bessvatnet går stien oppover igjen et par hundre høydemeter, før det bærer utfor igjen. [1-283] Først forbi Bjørnbøltjørna og så etter hvert nedover mot Memurubu. [1-284] Der kan du enten overnatte, ta båten tilbake til Gjendesheim eller videre til Gjendebu, eller også vandre tilbake til Gjendesheim langs Gjende. [1-285] Turen går gjennom mye frodig natur langs en gammel stølsvei, og er forbløffende variert. [1-286]
[1-287 |] 2. Memurubu til Gjendebu [1-288] Også denne turen er en klassiker. [1-289] Turen ned Bukkelægeret er en av Jotunheimens bratteste merkede ruter, men den er godt sikret og ufarlig bare du er forsiktig. [1-290] Like etter at du har startet fra Memurubu, krysser ruta Muru på solid bro. [1-291] Stien fortsetter bratt opp mot Sjugurdtind og så litt slakere oppover mot Lågtunga. [1-292] Underveis passerer den først Sjugurtindtjørna og så Grunnevatnet. [1-293] En varm sommerdag vil du nok sette pris på det. [1-294] Ruta videre går høyt og fritt og byr på utmerket utsikt, særlig Surtningssua i nord og tindene på sørsiden av Gjende gjør mye av seg. [1-295] Stien fortsetter et par kilometer fram til en stor varde hvor ruta deler seg. [1-296] Mot høyre fortsetter ruta vestover og ned i Storådalen, hvor den kommer inn på ruta mellom Leirvassbu og Gjendebu. [1-297] Denne turen fra Memurubu til Gjendebu tar ca. 6 timer, og kan være et alternativ for dem som synes Bukkelægeret blir for bratt. [1-298] Vi fortsetter imidlertid langs stien til venstre og ned Bukkelægeret. [1-299] Her går det nedover i bratte slyng, og det er lagt ut wire på de mest utsatte stedene. [1-300] Som for Besseggen kan det også her være lurt å gå turen i motsatt retning om du er plaget av høydeskrekk. [1-301] Dalsiden er bratt, men kan by på et enestående blomsterflor. [1-302] Etter sigende skal det være funnet ca. 700 forskjellige planter i dette området. [1-303] Her finnes hele spekteret fra isranunkel, mogop og fjelldronning, til nyperose, hegg og liljekonvall. [1-304] Vel nede av Bukkelægeret er stien fram til Gjendebu lett og fin å gå langs bredden av Gjende. [1-305]
[1-306 |] Dagstur fra Memurubu [1-307] Turen på Surtningssua bør du absolutt unne deg om du bor på Memurubu. [1-308] Dens 2368 meter gjør den til Norges 7. høyeste fjell. [1-309] Den ble besteget første gang omkring 1840 av Johan Sverdrup, senere stortingspresident. [1-310] Jotunologen Emanuel Mohn, som var på toppen 40 år senere, mente at utsikten fra toppen er den mest storslagne i Jotunheimen. [1-311] Slik gradering er tvilsom, men at rundskuet fra toppen er storslagent, er det ingen tvil om. [1-312] Det er merket to ruter opp til toppen, og du bør i hvert fall regne 8 timer opp og ned. [1-313]
[1-314 |] MS Gjende [1-315] Helt siden 1906 har det vært motorbåtruter på Gjende. [1-316] I våre dager er tilstrømningen av passasjerer så stor de mest hektiske dagene om sommeren at det må to passasjerbåter til for å transportere alle som vil fraktes mellom Gjendesheim, Memurubu og Gjendebu. [1-317] Her er den største av båtene på tur en vakker sommerdag. [1-318] Ikke alltid er forholdene slik - Gjende er kjent for å være lumsk, med sterke kastevinder og brå væromslag. [1-319]
[1-320 |] Lengder [1-321 |] Gjendesheim - Memurubu, 6 t. [1-322 |] Bessheim - Memurubu, 7 t. [1-323 |] Memurubu - Gjendesheim (langs Gjende), 3,5 t. [1-324 |] Memurubu - Gjendebu (om Bukkelægeret), 5 t. [1-325 |] Memurubu - Gjendebu (om Storådalen), 6 t. [1-326]
[1-327 |] Overnattingssteder [1-328] Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu. [1-329 |] Offentlige kommunikasjoner [1-330] Bussruter til Gjendesheim og Bessheim. [1-331] Båtrute på Gjende. [1-332] Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim. [1-333 |] Dagsturer fra Gjendesheim [1-334 |] Tur 1b - Nok å velge i - g - ggg [1-335] Det er en rekke fristende dagsturmål rundt Gjendesheim. [1-336] På nordsiden av Gjende burde både Veslefjellet og Besshø lokke dem som vil ha utsyn og oversikt. [1-337] Turen på Veslefjellet er kort og grei og kan gjerne kombineres med en avstikker om Bessvatn. [1-338] Turen til topps på Besshø er adskillig lengre, men ikke spesielt vanskelig. [1-339] Vanligst er det å gå opp fjellsiden fra oset i Bessvatnet, gå over Bukkehø og følge fjellryggen på sørsiden av breen til topps. [1-340] Sør for Gjende er det også mange valgmuligheter. [1-341] Verken Høgebrotet eller Tjørnholstind ligger lenger unna Gjendesheim enn at toppene kan nås i løpet av en dag. [1-342] Er du ikke blant dem som absolutt må på topper, kan det være en god idé å ta turen rundt Knutshø. [1-343] Be dem som jobber på Gjendesheim skysse deg over Sjoa, og følg så stien vestover langs bredden av Gjende. [1-344] Den er ikke merket, men ruta gir seg selv. [1-345] På den lille fjellryggen mellom øvre Leirungen og Gjende ligger det en restaurert steinbu, den ble opprinnelig bygget av engelskmannen Theodore Rathbone på midten av 1800-tallet. [1-346] Han var god venn med den legendariske reinjegeren Jo Gjende. [1-347] Fra bua kan du enten fortsette langs øvre Leirungen eller ta turen over den flotte eggen på Knutshø. [1-348] Enkelte mener at det er den eggen Peer Gynt og reinsbukken fór over, og ikke Besseggen. [1-349] Den diskusjonen skal vi la ligge, men fastslå at Knutshø også er verdt en dagstur fra Gjendesheim, det er en «luftig», men helt ufarlig tur. [1-350] Tilbake til Gjendesheim kan du vandre på østsiden av nedre Leirungen og Gjendeshø. [1-351] Den siste biten til hytta kommer du inn på den merkede ruta fra Haugseter (se hefte 2). [1-352]
[1-353 |] Fiske [1-354] Fisket er heller ikke noen dårlig grunn til å besøke disse traktene. [1-355] Raden av gamle fiskebuer like ved Gjendesheim forteller at særlig Sjoa og Gjendeoset er gode ørretplasser. [1-356] Det samme gjør gjendeflua, som en varm sensommerdag kan sveve i myriader over vannflata. [1-357] Før den blir klekket, sitter knottlarvene på steiner på bunnen av elva, utsatt til for beitende fisk. [1-358] I Gjende finnes det også godt med marflo, et lite krepsdyr som er snaddermat for ørret. [1-359] Fiskekort får du kjøpt på turisthyttene. [1-360]
[1-361 |] Den store rundturen [1-362 |] Tur 1c - 4-6 dager - gg - ggg [1-363 |] 1. Gjendesheim/Bessheim til Glitterheim [1-364] Det er flere turer enn Besseggen som har fått status som klassikere i Jotunheimen. [1-365] Med utgangspunkt Gjendesheim kan du også ta en ukes rundtur som bringer deg gjennom mye av det flotteste Jotunheimen har å by på, og som har mange mulige avstikkere, blant annet til de to høyeste toppene i hele landet. [1-366] Hovedruta går via Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu og Memurubu, men det er flere muligheter for kortere veivalg underveis, om du synes noen av etappene jeg foreslår blir for lange. [1-367] Ruta har også den fordelen at du kan starte eller slutte turen på alle hyttene, unntatt Glitterheim, og ta et offentlig kommunikasjonsmiddel eller bil videre. [1-368] Jeg foreslår allikevel at du starter på Gjendesheim. [1-369] Den første kilometeren opp lia mot Gjendehalsen vandrer du sammen med dem som skal over Besseggen, men ved stiskillet tar du til høyre. [1-370] Stien er bred og god, her er det mange som har vandret før deg. [1-371] De første menneskene kan forresten ha vært her temmelig tidlig. [1-372] Naturgrunnlaget var i hvert fall i orden. [1-373] Vi vet for eksempel at skogen for 8000 år siden gikk adskillig høyere enn i dag. [1-374] Det er funnet rester etter så gamle furustokker i myrer helt opp mot 1200 meter over havet i dette området, og hvem vet om ikke enkelte jegere også streifet rundt her. [1-375] Stien svinger bortom det blå Bessvatnet som strekker seg i en bue innover mot foten av Besshø. [1-376] Den toppen er et fint turmål om du bor på Bessheim eller Gjendesheim. [1-377] Ruta mot Glitterheim krysser elva i oset på bro, og møter etter hvert også den merkede ruta fra Bessheim. [1-378] Går du litt fram på kanten, ser du ned på Bessheim og får god oversikt over Sjodalen. [1-379] Den merkede ruta fortsetter slakt utover mot Russvatnet. [1-380] Det er også et langt, smalt vann som strekker seg i en bue innover i fjellheimen. [1-381] Du får imidlertid bedre oversikt over vannet når du kommer på den andre siden. [1-382] Det gjør du etter å ha krysset oset i østenden på bro. [1-383] Derfra går det forresten kjerrevei langs elva og ned i Sjodalen. [1-384] Den merkede ruta fortsetter langs bredden av Russvatnet et par kilometer, før det igjen bærer oppover langs Tjørnholåa. [1-385] Du passerer en mengde bekker på strekningen langs vannet, og det kan jo passe bra om du synes det passer med en rast. [1-386] Tjørnholåa krysses på bro i et gjel. [1-387] Broa er forresten blant de mer luftige, men trygg nok (jeg har selv vært med på å bygge den!). [1-388] På den andre siden deler ruta seg i to, begge fører til Glitterheim, og lengden kan bli hipp som happ. [1-389] Ruta til høyre går gjennom det trolske og storslagne Tjørnholet. [1-390] Den ansees nok som litt mer krevende enn den andre. [1-391] Her er det mye stein og ikke alltid så lett å finne vardene, men det gjør ikke så mye, for ruta gir seg selv. [1-392] Øverst i holet ligger det vanligvis en snøfonn, vær forsiktig hvis denne er hard og glatt. [1-393] Fra toppen av skaret er det en fin avstikker til austre Hestlægerhø. [1-394] Den merkede ruta fortsetter ned i Veodalen og krysser Veo på solid bro. [1-395] Den andre ruta fra broa over Tjørnholåa er mest brukt. [1-396] Den går i en slak stigning, først vestover og så nordover til skaret mellom vestre og austre Hestlægerhø. [1-397] Derfra går det slakt utover langs Hestbekken til den møter ruta fra Tjørnholet på broa over Veo. [1-398]
[1-399 |] 2. Glitterheim til Spiterstulen [1-400] Det går bilvei til Glitterheim, men den er stengt for vanlig biltrafikk ved nasjonalparkgrensa, så her er det bare fotturister. [1-401] Det merkes på den hyggelige praten i peisestua om kvelden. [1-402] Her snakkes det helst om neste dags tur. [1-403] For svært mange dreier det seg da om Glittertind. [1-404] Norges nest høyeste topp er et flott turmål. [1-405] Det fine er at du kan kombinere turen videre mot Spiterstulen med en tur på toppen. [1-406] Er det fint vær, bør du absolutt gjøre det. [1-407] Er været dårlig, er det et bedre alternativ å vandre over Skautflya til Spiterstulen (se nedenfor). [1-408] Turen over Glittertind er ikke lengre enn at folk i vanlig form klarer den med bra margin. [1-409] Den går stort sett på godt merket sti, og den er vardet helt opp til brekanten. [1-410] Stien går først opp mot Nedre Steinbuvatnet og så opp fjellryggen til brekanten. [1-411] Toppbreen er uten sprekker, men det kan være glatt, særlig sent på sommeren, så det lønner seg å ha med brodder. [1-412] Brekammen følges vestover, gå ikke for nær kanten av den høye, stupbratte nordveggen. [1-413] Etter som du nærmer deg toppen, møter du et stadig mektigere panorama. [1-414] Tidligere var det mulig å søke ly i en hytte på toppen og nyte panoramaet. [1-415] Hytta ble dessverre ødelagt av snø og vind, så i dag er det været som bestemmer hvor lenge du blir på toppen. [1-416] Er det vindstille og god sikt, er dette en fantastisk plass å tilbringe noen timer, mens du prøver å finne navnet på toppene og breene som ligger horisonten rundt. [1-417] Skal du til Spiterstulen, bør du imidlertid ikke vente for lenge. [1-418] Selv om den hardeste delen av turen er tilbakelagt, er det langt igjen. [1-419] Over selve toppen er det ingen merket rute, så les kartet nøye. [1-420] Først går du over to mindre topper, og så i slakt fall ned på breen på vestsiden. [1-421] Ruta er vardet videre fra sørkanten av fonna. [1-422] Først bratt ned til Skautflya der Steindalselva og Skauta enten steingås eller vasses, avhengig av vannstanden. [1-423] Videre går ruta til veiskille for ruta over Skautflya og så over Skautkampen og ned i Visdalen og videre langs veien fram til Spiterstulen. [1-424] Som nevnt er turen over Skautflya et alternativ til turen over Glittertind. [1-425] Ruta går først på klopp over Steinbuelva, og deretter i retning Skautflya gjennom Vesleglupen. [1-426] Før Skautkampen møter denne ruta den over Glittertind, og de går felles videre. [1-427]
[1-428 |] 3. Spiterstulen til Gjendebu [1-429] Neste etappe går helt til Gjendebu. [1-430] Det er en drøy tur, men den kan deles i to ved å gå via Leirvassbu. [1-431] (For detaljer, se hefte nr. 4 i denne serien.) [1-432] Er du i brukbar form og tar dagen til hjelp, er det imidlertid ingen heksekunst å vandre til Gjendebu via Uradalen på dagen. [1-433] Den første delen av turen fra Spiterstulen går i den brede og frodige Visdalen. [1-434] Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva. [1-435] Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu. [1-436] Sistnevnte fortsetter gjennom den trange Uradalen, som sant å si bærer sitt navn med rette. [1-437] Her er det lurt både med solid fottøy og å se hvor du setter føttene. [1-438] Glem allikevel ikke å løfte blikket av og til. [1-439] I nabolaget rundt dalen ligger det 12 imponerende topper som rager til over 2000 meters høyde. [1-440] Den største er store Hellstugutind på 2345 meter. [1-441] Høyeste punkt i selve dalen er Uradalsbandet på 1663 meter, men derfra går det stort sett nedover. [1-442] Litt nord for Hellertjørna kommer du inn på ruta fra Leirvassbu. [1-443] Semmelåa vades eller steingås. [1-444] Ved stor vannføring kan det være vanskelig å komme over, da må du gå lenger opp i dalsiden. [1-445] Snart passerer stien også den flotte Hellerfossen og etter hvert også stedet der den merkede ruta til Memurubu går opp fra Storådalen. [1-446] De siste kilometerne til Gjendebu går gjennom et terreng som blir stadig mer frodig og grønt, og særlig tidlig på sommeren er blomsterprakten stor. [1-447]
[1-448 |] 4. Gjendebu til Memurubu [1-449] Se beskrivelse i Tur 1a. [1-450] Her er det også mulig å ta båt. [1-451 |] 5. Memurubu til Gjendesheim [1-452] Se beskrivelse i Tur 1a. [1-453] Her er det også mulig å ta båt. [1-454 |] Nautgardstind [1-455] Er du sprek nok og været bra, kan du få med deg den flotte Nautgardstinden underveis mellom Gjendesheim og Glitterheim. [1-456] Start gjerne fra broa over Tjørnholåa og fortsett rett til topps. [1-457] Nautgardstinds 2258 meter byr på flott utsikt hele sirkelen rundt. [1-458] Fra toppen fortsetter du langs ryggen nordvestover, og ut Nautgardsoksla ned mot ruta til Glitterheim. [1-459]
[1-460 |] Glittertind [1-461] Glittertinds 2465 meter er uten tvil viktigste turmål fra Glitterheim. [1-462] Storjegeren Jo Gjende trodde lenge han hadde vært førstemann på «Tinden», etter at han allerede i 1842 forfulgte en reinsbukk helt til topps. [1-463] Men det viser seg at det var en bykar som var først ute på denne toppen også. [1-464] Fetter av Henrik Wergeland, landmåleren Harald Nicolai Storm Wergeland, tok skalpen på Norges nest høyeste topp sammen med Hans Sletten fra Lom året før. [1-465] Nest høyeste kan for øvrig diskuteres - da førstebestigerne var på Glittertind, var sannsynligvis toppskavlen adskillig høyere enn i våre dager, og det er godt mulig at toppen den gang faktisk var høyere enn Galdhøpiggen, selv om datidens Galdhøpigg også hadde en bre på toppen. [1-466]
[1-467 |] Hellstugubreen [1-468] Et godt alternativ til denne turen mellom Spiterstulen og Gjendebu er å vandre langs den klassiske breruta over Hellstugubreen. [1-469] Turen forutsetter kunnskap om brevandring, den krever breutstyr og tar lengre tid enn alternativet i dalen. [1-470] Fra Gjendebu går ruta opp Storådalen til Hellerfossen, herfra opp langs østsiden av Semmelåa, inn gjennom Semelholet og opp i senkningen mellom Hinnotefjellet og den Søre Hellstugutinden. [1-471] Derfra er det brevandring nordover vestre Memurubre og utover Hellstugubreen til Visdalen og Spiterstulen. [1-472]
[1-473 |] Lengder [1-474 |] Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 t. [1-475 |] Glitterheim - Spiterstulen, 5 eller 7 t. [1-476 |] Spiterstulen - Gjendebu, 8 t. [1-477 |] Gjendebu - Memurubu, 5 eller 6 t., se s. 19 [1-478 |] Memurubu - Gjendesheim, 3,5 eller 6 t, se s. 19 [1-479]
[1-480 |] Overnattingssteder [1-481] Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu. [1-482]
[1-483 |] Offentlige kommunikasjoner [1-484] Bussruter til Gjendesheim, Bessheim og Spiterstulen. [1-485] Båtrute på Gjende. [1-486] Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim. [1-487]
[1-488 |] Den lille rundturen [1-489 |] Tur 1d - 2-3 dager - gg [1-490]
[1-491] En populær rundtur i Jotunheimen er den fra Gjendesheim eller Bessheim via Glitterheim og tilbake via Memurubu. [1-492] I likhet med den store rundturen kan den gås i begge retninger, og det finnes flere alternative ruter underveis. [1-493]
[1-494 |] 1. Bessheim/Gjendesheim til Glitterheim [1-495] Se beskrivelse i Tur 1c. [1-496]
[1-497 |] 2. Glitterheim til Memurubu [1-498] Første del av turen går langs ruta til Gjendesheim gjennom skaret mellom austre og vestre Hestlægerhø. [1-499] Videre nedover til veiskille for ruta til Gjendesheim og ned til Russvatnet. [1-500] Det er bro over Blåtjørnåa.