[2-1 |] Eidsbugarden [2-2 |] I Vinjes ånd [2-3 |] Mer enn noen annen er det dikteren Aasmund Olavsson Vinje som har fått navnet sitt knyttet til Eidsbugarden, som ligger ved vestbredden av Jotunheimens største innsjø, Bygdin. [2-4] Han har fått æren for navnet Jotunheimen, og hans diktning betydde mye for fremveksten av lengselen etter norske fjell på slutten av 1800-tallet. [2-5] Fra 1863 til han døde var gjerne Vinje og vennene hans i fjellet flere uker hver sommer, blant annet i vestenden av Bygdin. [2-6] Sommeren 1868 innviet Vinje og tre kamerater sin lille hytte med det staselige navnet Eidsbugarden. [2-7] Den ofte pengelense Vinje hadde problemer med å finansiere sin del av bygget og måtte låne av DNTs stifter, konsul Thomas Heftye. [2-8] Etter at Vinje døde, kom så Heftye inn som medeier, og etter hvert kjøpte han også de andres parter. [2-9] Den driftige Heftye ansatte den kjente fjellføreren Ole Røisheim fra Bøverdalen som forpakter og etter hvert bestyrer av en turisthytte. [2-10] Han utvidet og drev Eidsbugarden, først for Heftye - og senere for sønnen - på en framifrå måte helt fram til 1906, da var han 79 år gammel! [2-11] I 1905 ble det satt i gang motorbåtrute over Bygdin, og året etter kjøpte Kristoffer Kvame, reineier og fjellmann fra Valdres, og den rike Oslo-borgeren Einar Andersen, Eidsbugarden. [2-12] Kvame ble eneeier i 1909, og også i hans tid utviklet Eidsbugarden seg voldsomt. [2-13] Allerede i 1909, i forbindelse med besøk av Norges nye kongefamilie, ble den store rødmalte bygningen Eidsbugarden beskrevet som «uten sammenligning det mest komfortable hotel i Jotunheimen». [2-14] Bygningene ble ytterligere utvidet først på 1920-tallet og så senere ved flere anledninger. [2-15] Familien Kvame drev hotellet helt fram til 1974, da det ble solgt til Eidsbugarden Turistsenter. [2-16] I lange perioder både på 1980- og 90-tallet har det ikke vært mulig å holde hotellet åpent, men nå har det tradisjonsrike hotellet igjen kommet i drift. [2-17]

[2-18 |] Adkomst [2-19] Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin. [2-20] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu. [2-21]

[2-22 |] Fakta [2-23] Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868. [2-24 |] Eier: Hans Martin Skagen. [2-25 |] Bestyrer: Leif Skagen. [2-26] Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger. [2-27 |] Tlf: 61 36 77 14. [2-28 |] E-post: ocdahl@online.no [2-29 |] Fondsbu [2-30 |] Ny hytte ved gammel innfallsport [2-31]

[2-32] I 1992 kjøpte Fondsfinans AS annekset på Eidsbugarden, «Den glade vandrer», og leide det videre til DNT OA. [2-33] Året etter, da DNT fylte 125 år, ble så turisthytta Fondsbu åpnet. [2-34] For DNT har dette nesten vært som å komme tilbake dit hvor fotturismen startet. [2-35] De 26 sengene som var i turisthytta ble raskt for få, og det ble nødvendig å bygge et anneks. [2-36] At det etter hvert blir stadig flere gjester, skyldes ikke minst det nye vertskapet som med krum hals har gått på for å gjøre stedet kjent. [2-37] De har lykkes med å markere Fondsbu som et av de beste matstedene i Jotunheimen. [2-38] Organiserte dagsturer med fører til utvalgte turmål er også tiltak som gjør at mange gjester velger å bli noen dager ekstra på Fondsbu. [2-39] Er en glad i vill og variert natur, trenger en imidlertid hverken god mat eller fører som unnskyldning for å stoppe over på Fondsbu. [2-40] En trenger heller ikke være en så følsom sjel som Vinje for å føle dragning mot toppen når en ser Falketinds imponerende fasade mot Koldedalen. [2-41] Hvert år er det mange som tar turen etter Keilhau, Boeck og Urden, som var de første på toppen i 1820. [2-42] Den vanligste ruta går fra Andrevatnet i Morka, Koldedalen og over breen til topps. [2-43] Behersker du brevandring, er turen ganske enkel, og de fleste kombinerer besøket på Falketind med en tur oppom nabotoppen Stølsnostind. [2-44] Om utsikten fra Falketind er imponerende østover, er den fra Stølsnostind minst like flott vestover, blant annet mot de forrevne Hurrungane på den andre siden av Utladalen. [2-45] Når du først er i dette området, er også Uranostind et flott turmål. [2-46] Også den toppen krever brevandring. [2-47] Men du trenger ikke dra så langt for å få utsikt. [2-48] Skinnegga på 1518 meter ligger bare noen små kilometer syd for Fondsbu og Eidsbugarden, og nås lett på en liten ettermiddagstur, men du verden for en utsikt! [2-49]

[2-50 |] Adkomst [2-51] Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin. [2-52] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu. [2-53]

[2-54 |] Fakta [2-55] Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993. [2-56 |] Eier: Fondsfinans AS. [2-57] DNT OA leier hytta. [2-58 |] Bestyrere: Nina Schreiber og Helge Lindstad. [2-59] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger. [2-60 |] Tlf: 970 74 218. [2-61 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [2-62]

[2-63 |] Olavsbu [2-64 |] Selvbetjent smørøye [2-65] Allerede lenge før krigen ønsket DNT å bygge en hytte i Raudalen for å spre trafikken i Jotunheimen. [2-66] Rutene mellom Gjendebu og Skogadalsbøen, og Leirvassbu og Eidsbugarden, var så lange at mange kviet seg for å gå i dette området. [2-67] En hytte i krysningspunktet mellom disse to løypene øverst i Raudalen ville derfor både dele opp dagsetappene og skape flere muligheter for hytte-til-hytte-turistene. [2-68] Da DNT fikk en større pengegave fra skipsreder Olav Ringdal og frue for å reise en hytte til minne om sønnen Olav som falt under den annen verdenskrig, var det derfor liten tvil om hvor man skulle plassere en slik hytte for at den skulle gjøre størst mulig nytte. [2-69] Og for en plassering - ikke bare har hytta krysningspunktet for to viktige vandreruter omtrent på trappa, Olavsbu ligger også ved foten av noen av de flotteste toppene Jotunheimen har å by på. [2-70] Rett foran ligger den grasiøse Mjølkedalstinden på hele 2137 meter (turbeskrivelse, se hefte 3). [2-71] I ryggen har Olavsbu den langstrakte Raudalseggi på 2168 meter. [2-72] Den ble besteget første gang i 1906 av Ferdinand Schelderup og Agnes Jakhelln. [2-73] Turen rett til topps bak hytta krever klatring og sikringsutstyr, men det er mulig å komme seg til topps uten å klatre ved å starte fra Storådalen. [2-74] Noe mindre storslagne er heller ikke Sjogholstind, Skardalstind og Raudalstindan, som alle ligger innenfor en makelig dagstur fra Olavsbu. [2-75] Olavsbu sto klar i 1952, og ble raskt så populær at det var nødvendig å utvide hytta allerede i 1960. [2-76] Senere er Olavsbu bygget på flere ganger, slik at den er blant DNTs største selvbetjeningshytter med sine over 40 senger. [2-77] Såpass er nødvendig når vi vet at overnattingsrekorden er over 3000 personer i løpet av ett år. [2-78]

[2-79 |] Adkomst [2-80] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu. [2-81]

[2-82 |] Fakta [2-83] Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952. [2-84 |] Eier: DNT OA. [2-85] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger. [2-86 |] Tlf: Nei. [2-87 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [2-88]

[2-89 |] Haugseter fjellstue [2-90 |] Tradisjoner ved Vinstri [2-91]

[2-92] Ved Mørstadstølen, nesten i østenden av den store innsjøen Vinstri, har arkeologene funnet rester etter en steinalderboplass. [2-93] Pilspissene som lå like i nærheten, forteller litt om hvilke ærender våre skinnkledde forfedre hadde i høyfjellet. [2-94] Sannsynligvis har mennesker brukt dette området mer eller mindre sammenhengende siden den gang, både til jakt og fiske. [2-95] Det ble også tidlig populært å ha seter ved Vinstri. [2-96] Før krigen var det i hvert fall femti melkestøler i drift langs breddene, og fremdeles drives det støling på flere av dem. [2-97] Like ved Mørstadstølen ligger Haugseter. [2-98] Den fikk allerede på 1860-tallet ry på seg for å være en god plass å overnatte for fotturister. [2-99] Etter som stadig flere la ruta mot Jotunheimen gjennom de vestre deler av Gausdal Vestfjell, ble dette et naturlig sted å ta inn. [2-100] I begynnelsen måtte turistene bo sammen med seterfolket, men i 1876 bygget Øystein Rudi og kona hans Ingrid egen turisthytte like ved stølen. [2-101] De drev fram til 1910, da overtok datteren Marit og hennes mann Tollef Haavi. [2-102] I 1919 ble stedet bygget om nok en gang, nå så mye at det i noen år hadde det mer storslåtte navnet Haugseter hotell. [2-103] Mange turister ble også fraktet inn i robåt. [2-104] De som kom til bredden tvers overfor Haugseter, heiste hvitt signalflagg om at de hadde behov for skyss. [2-105] I 1911 kom det også motorbåtrute på Vinstri som på de store innsjøene i Jotunheimen. [2-106] Båten trafikkerte vannet fram til 1954, da Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu ble fullført, men vannet var ikke bare viktig som ferdselsåre - de gode fiskemulighetene trakk mange, både bygdefolk og turister. [2-107] I 1989 brant dessverre Haugseter fjellstue ned til grunnen. [2-108] Heldigvis er den nå bygget opp igjen i trivelig, gammel stil. [2-109] Det burde glede både fotturister og veifarende langs Jotunheimveien. [2-110]

[2-111 |] Adkomst [2-112] Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu passerer hytta. [2-113] Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Oskampen og Storeskag. [2-114]

[2-115 |] Fakta [2-116] Haugseter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-tallet. [2-117 |] Eiere: Rønjus Nordtorp og Kari Hauge. [2-118] Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1040 m o.h., og har totalt 64 senger. [2-119 |] Tlf: 61 34 15 10. [2-120]

[2-121 |] Torfinnsbu [2-122 |] Hytta som flyttet på seg [2-123]

[2-124] I 1867 ble det satt opp en tømmerbu ved siden av en gammel steinbu ved Nybua, omtrent midt på nordbredden av den 28 km lange Bygdin, Jotunheimens største innsjø. [2-125] Bua var ment som overnattingsplass for fegjeterne som holdt til med buskapen i dette området store deler av sommeren, men allerede i 1870 begynte også fotturistene å ta inn der. [2-126] I 1876 var William C. Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken på besøk, de var på vei vestover for å bestige store Skagastølstind. [2-127] DNT fikk tilbud om å kjøpe bua i 1888, men slo til først i 1901. [2-128] Da la foreningen ned sin hytte Tvindehaugen ved Bygdin, rev bygningen og fraktet tømmeret østover. [2-129] Omtrent én kilometer øst for Nybua, der Torfinnsdøla møter Bygdin, fant DNT en flott tomt, og i 1905 sto hytta klar. [2-130] Etter få år ble imidlertid også denne for liten, så i 1909 ble hytta utvidet og omdøpt til det noe staseligere Torfinnsbu, etter elva og de storslagne toppene hytta ligger ved foten av. [2-131] I 1913 ble hytta overtatt av grunneierne, som hadde innløsningsrett etter ti år. [2-132] De forskjellige driverne av Torfinnsbu har ved sin innsats opp gjennom årene skapt et sted som fjellturistene vet å sette pris på, og det er tross alt det viktigste. [2-133] I de senere årene er det også foretatt en omfattende modernisering av Torfinnsbu, som dermed burde være godt rustet til å ta imot flere turister. [2-134] Fjellklatrerne viste tidlig interesse for Torfinnsbu og gjør det fortsatt. [2-135] Spesielt gjør Torfinnstindane et imponerende inntrykk nedenfra Bygdin. [2-136] Ved sitt besøk kunne Slingsby og hans følge innlemme Østre Torfinnstind på 2119 meter i sin store samling førstebestigninger. [2-137] Turen nede fra Torfinnsbu og opp på den høyeste av de tre Torfinnstindane er luftig enkelte steder, men ikke spesielt vanskelig, og krever ikke klatreerfaring. [2-138] Det samme kan sies om de aller fleste totusenmeter-toppene rundt Torfinnsbu. [2-139] Unntakene er den midtre av Torfinnstindane og Søre nål på Knutseggi på den andre siden av Svartdalen. [2-140] Det er utarbeidet en god turguide for toppene i dette området, hvis man trenger flere opplysninger. [2-141] Sommerstid er det også en god idé å kombinere dagsturen fra Torfinnsbu med en båttur på Bygdin. [2-142] Da er det muligheter for enda flere spennende turmål rundt Jotunheimens største innsjø. [2-143 |] Adkomst [2-144] Det går rutebåt på Bygdin hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya vandrerhjem og Bygdin høyfjellshotell. [2-145]

[2-146 |] Fakta [2-147] Torfinnsbu har tatt imot turister siden 1905, forløperen Nybod fra 1870. [2-148 |] Eier: Arvid Skredbergene. [2-149] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 36 senger. [2-150 |] Tlf: 958 83 398. [2-151]

[2-152 |] Yksendalsbu [2-153 |] Ny hytte, men gammel rute [2-154]

[2-155] Yksendalen er grønn og vakker og strekker seg fra Olefjorden sør for Bygdin en mils vei vestover mot Steinbusjøen. [2-156] Ikke rart at dalen var brukt som innfallsport til Jotunheimen allerede i fotturismens barndom. [2-157] De fleste som besøkte frodigheten i Yksendalen, hadde imidlertid ikke to, men fire bein. [2-158] Som navnet antyder, var det beite for okser her inne. [2-159] Sannsynligvis ble dalen tatt i bruk til dette formålet allerede ved forrige århundreskifte. [2-160] Flere flokker beitet i dalen, og på det meste kunne det være oppimot 100 velvoksne okser der. [2-161] Yksendalsbua ga i mange år husly for gjeterne til Oppland Landbruksselskap som passet på avlsokser fra Valdres og Vestoppland. [2-162] De var sendt til fjells for å bli fete og klare for ny innsats utover høsten og vinteren. [2-163] Men med nye tider kom nye behov. [2-164] Veterinær, reagensglass og kunstig inseminasjon overtok gradvis for lystne okser, og behovet for fjellbeiter forsvant. [2-165] En stund etter krigen var det slutt på det kapittelet i Yksendalen. [2-166] Behovene til de tobente forandret seg også etter som kommunikasjonene utviklet seg. [2-167] Seterlosjiene ble lagt ned og rutene grodde igjen. [2-168] Utover 1980-tallet ble det lansert flere forslag om å få åpnet denne flotte innfallsporten til Jotunheimen på ny, men for å få det til trengtes et nytt overnattingssted. [2-169] Først da den kjente eiendomskongen Olav Thon meldte seg med en generøs donasjon til DNT, ble det fart i sakene. [2-170] DNT var så heldig å få leie den gamle gjeterbua i Yksendalen. [2-171] Det var en ideell plass for en turisthytte, fordi den lå omtrent midtveis mellom Beitostølen og Fondsbu. [2-172] Den ble pusset opp etter alle kunstens regler, og det ble bygget et høvelig anneks like bortenfor. [2-173] I februar 1994 sto hytta så klar til å ta imot de første gjestene. [2-174] Allerede den første vinteren var det godt over hundre personer som fant veien inn Yksendalen. [2-175] De siste årene har enda flere fått øynene opp for turen inn til Fondsbu denne veien. [2-176] Deler av ruta er en ren perle, spesielt fra Yksendalsbua og over til Vennistøldalen. [2-177] Flott er det også langs den nymerkede ruta til Bygdin høyfjellshotell på ryggen mellom Olefjorden og Bygdin. [2-178]

[2-179 |] Beitostølen [2-180] Beitostølen som turiststed er av forholdsvis ny dato. [2-181] Fra gammelt av var her en vanlig stølsgrend med liv og røre om sommeren og stillhet om vinteren. [2-182] Bare en sjelden gang ble stillheten brutt av en enslig rypejeger eller en bonde som måtte på setra for å hente et høylass. [2-183] Veien fra dalen opp til Beitostølen ble først vinterbrøytet i 1934, og det skulle gå enda 30 år før den første skiheisen ble bygget. [2-184] I dag er det et yrende liv på Beitostølen nesten hele året. [2-185] Her er det et utall private hytter, og i området fins det høyfjellshoteller, fjellstuer og utleiehytter med til sammen mer enn 2000 senger. [2-186] Her er seks skiheiser og mer enn 100 kilometer med merkede skiløyper. [2-187] Sommerstid er også Beitostølen et fint utgangspunkt for turer innover i Jotunheimen. [2-188] Ingen av de merkede fotturrutene er ført helt fram til stedet, men du skal ikke dra lenger enn til Bygdin eller Gjende for å kunne vandre på T-merkede stier. [2-189]

[2-190 |] Fakta [2-191] Beitostølen turistkontor kan gi ytterligere opplysninger. [2-192 |] Tlf: 61 34 10 06. [2-193 |] E-post: turistko@online.no [2-194] Følgende steder byr på overnatting på og rundt Beitostølen: [2-195]

[2-196 |] Beitostølen Høyfjellshotell, ca 200 senger, 9 utleiehytter, tlf. 61 34 13 00, e-post: booking@beito.no [2-197 |] Beitostølen Camping, utleiehytter, tlf.: 61 34 11 00, e-post: info@beitocamp.no [2-198 |] Bergo Hotell, 66 senger, 12 utleiehytter og 35 apartementsleiligheter, tlf.: 61 34 10 45, e-post: booking@bergo.no [2-199 |] Bitigrenda hytter, 15 hytter og 4 leiligheter, tlf.: 61 34 14 40, e-post: bitihyt@online.no [2-200 |] Gjeste gården resort, 30 leiligheter, tlf.: 61 34 12 72, e-post: konferansehuset@ol.telia.no [2-201 |] Kveto fjellgard, 4 hytter, tlf.: 61 34 15 52/905 46 826. [2-202 |] Liahaugen hytter, tlf.: 61 34 12 69. [2-203 |] Norlandia Bitihorn hotell, ca. 100 senger, tlf.: 61 34 10 43 service@bitihorn.norlandia.no [2-204 |] Feriehyttene, 19 hytter, tlf.: 61 34 10 44. [2-205 |] Fjellvang hyttegrend, Beito, 4 hytter, tlf.: 61 34 10 14, e-post: kolykken@online.no [2-206 |] Grønolen fjellgård, Beito, 50 senger, 8 leiligheter, tlf.: 61 35 29 90, e-post: gronolen@gronolen.no [2-207 |] Hegge leiligheter, 32 leiligheter, 16 hytter, tlf.: 61 35 21 00, e-post: marogne@online.no [2-208 |] Knuts hyttegrend, 22 hytter og leiligeheter, tlf.: 61 34 10 09, e-post: knutshyt@online.no [2-209 |] Radisson SAS Resort, ca. 300 senger, 6 utleiehytter, tlf.: 6135 20 00, e-post: info@resort-beito.com [2-210 |] Øyang turisthotell, Beito, ca 120 senger, tlf.: 61 34 11 21, e-post: beito@online.no [2-211]

[2-212 |] Tyinholmen høyfjellstuer [2-213]

[2-214 |] Adkomst [2-215] Bilvei forbi stedet. [2-216] Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu. [2-217]

[2-218 |] Fakta [2-219] Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893. [2-220] Eiere: Inger Sagstuen og Erling Olsen. [2-221] Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger i utleiehytter. [2-222 |] Tlf.: 61 36 78 88. [2-223]

[2-224 |] Bygdin Fjellhotell [2-225 |] Adkomst [2-226] Riksvei 55 over Valdresflya passerer hotellet. [2-227] Det er båtrute på Bygdin, og det går merkede fotturruter til Torfinnsbu og Yksendalsbu. [2-228] Den til Yksendalsbu starter fra veien et par kilometer sør for hotellet. [2-229]

[2-230 |] Fakta [2-231] Bygdin Fjellhotell ble innviet ca. 1900. [2-232] Eier og bestyrer: Per Otterness. [2-233] Hotellet ligger i Vang kommune, 1060 m o.h., og har 90 senger. [2-234 |] Tlf: 61 34 14 00. [2-235 |] Maurvangen Camping [2-236 |] Adkomst [2-237] Bilvei forbi stedet og bussforbindelse. [2-238] Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter. [2-239]

[2-240 |] Fakta [2-241] Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976. [2-242 |] Eier: Else Reiremo. [2-243] Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter. [2-244 |] Tlf: 61 23 89 22. [2-245 |] Valdresflya vandrerhjem [2-246 |] Adkomst [2-247] Riksvei 51 over Valdresflya passerer hytta. [2-248] Det er merket fotturrute til Torfinnsbu og delvis merket til Gjendesheim. [2-249]

[2-250 |] Fakta [2-251] Valdresflya vandrerhjem ble innviet i 1952. [2-252 |] Eier: Norske Vandrerhjem, region øst. [2-253] Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1390 m o.h., og har 46 senger. [2-254 |] Tlf: Norske Vandrerhjem, region øst: 22 15 21 85, E-post: vhregost@os.enitel.no [2-255 |] Tlf hytta i sesongen: 941 07 021. [2-256]

[2-257 |] Variert tur sør for Bygdin [2-258 |] Tur 2a - 2 dager - gg [2-259] I fotturismens barndom var det mange som tok turen inn i Jotunheimen fra Beitostølen, gjennom naturskjønne Yksendalen og forbi Skinneggin til Eidsbugarden. [2-260] Å gå ruta i motsatt retning er imidlertid vel så flott. [2-261] Mange steder er det fantastisk utsikt mot fjellene i Jotunheimen. [2-262] Ruta er nymerket og går til Bygdin hotell. [2-263] Med vei til Eidsbugarden og båtrute på Bygdin kan dette derfor bli en fin liten rundtur. [2-264] Har du flere dager, kan det være en god idé å fortsette Bygdin rundt via Torfinnsbu. [2-265] Se Tur 2c. [2-266 |] 1. Fondsbu til Yksendalsbu [2-267] Turen starter med en jevn og fin motbakke på bred og god sti oppover mot Vennestølsdalen. [2-268] Etter en drøy kilometer deler den seg, og den bredeste stien fortsetter mot Utsikten på Skinnegga (se ramme). [2-269] Det er tydelig at turen opp dit er populær, og avstikkeren er ikke lengre enn at du også kan få den med deg. [2-270] Turen gjenom Vennistølsdalen går i begynnelsen over noen fine grasbakker og etter hvert gjennom småkupert terreng og en del blokkmark og ur. [2-271] Heldigvis er det gode siktevarder langs ruta. [2-272] Merkingen fortsetter langs sørsiden av Dryllin og bratt ned i Vølodalen. [2-273] Du må gjennom en del vierkratt i dalbunnen, og stien kan være litt vanskelig å finne, så følg nøye med på merkingen. [2-274] Elva Vøloa kan normalt steingås. [2-275] Ruta fortsetter langs bredden av vannet sør for Vølohornet, også her er det en del ur. [2-276] Deretter må du oppover igjen over Vareggene, men så går det bratt utfor og ned i den grønne Yksendalen. [2-277] Når en ser hvilken frodighet dalen har å by på, er det lett å forstå at dette tidligere var et paradis for beitende okser. [2-278] Det er imidlertid lenge siden slike dyr skremte turistene, og i dag er den gamle gjeterbua overtatt av DNT som losji for fotturistene. [2-279] Merkingen av den siste biten fram til hytta er forresten litt spesiell. [2-280] Det er lite stein i området og mye kratt, så stien er merket med rødmerkede påler. [2-281 |] 2. Yksendalsbu til Bygdin [2-282] I motsetning til i gamle dager trenger ikke fotturistene lenger frykte oksene i Yksendalen, så neste dag kan du konsentrere deg om utsikten og om å følge ruta. [2-283] Siden merkingen er relativt ny mange steder, har det ikke blitt så tydelig sti hele veien og det lønner seg å følge nøye med både på kartet og merkingen. [2-284] Den går først vestover og over mot Skamdalen, hvor det er stiskille. [2-285] Stien til høyre er den gamle som ikke kan brukes lenger etter at Olefjorden ble demmet opp. [2-286] Du fortsetter nordøstover mot Systerbottjernet og så sør for dette østover mot Skjeldrehornet, over Oleberga, og nord om Bergaåntjern til Marabotthornet. [2-287] Underveis passerer du forresten en fin liten egg med god utsikt både sørover og nordover, det er en utmerket rasteplass. [2-288] Fra toppen av Marabotthornet går det jevnt nedover mot Seksin, og så på sørsiden av denne og østover i lia med god utsikt mot Raudfjorden. [2-289] Bitihorn, 1607 m o.h. (den toppen bør du besøke en gang!) rundes på nordsiden, og snart er du nede på riksveien du må følge en drøy kilometer nordover til Bygdin Fjellhotell. [2-290]

[2-291 |] Skinnegga [2-292] - Kann du minnast Utsynet fraa Skineggen den morgonen du? [2-293] Daa den kvite Skodda dreiv bort millom Skagastølstindarne, og Kaldedalsbræerne lyste som Gull i Solglansen! [2-294] - Aajei, aajei, at eg inkje skal koma dit i Sumar! sukket Aasmund Olavsson Vinje til vennen Sars da han lå dødssyk på Rikshospitalet i 1870, og tilføyde: [2-295] - Men naar eg no er lagd i Kista, so vil mi Aand slaa upp sin Heim deruppe millom Fjelli, og so vil eg sitja paa Falketind og sjaa utyver Norig, og Fjellradirne skal stiga fram. [2-296] Skinnegga er et godt eksempel på at det ikke alltid er høyden som teller i Jotunheimen. [2-297] Fortoppen Utsikten er bare 1518 meter, og ligger bare noen få kilometer sør for Fondsbu. [2-298] Den nås lett på en liten ettermiddagstur eller avstikker fra ruta over mot Yksendalsbu. [2-299 |] Lengder [2-300 |] Fondsbu - Yksendalsbu, 6 t. [2-301 |] Yksendalsbu - Bygdin, 7 t. [2-302]

[2-303 |] Overnattingssteder [2-304] Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, flere steder på Beitostølen. [2-305]

[2-306 |] Kommunikasjoner [2-307] Bilvei og bussrute til Fondsbu, det samme forbi Bygdin Fjellhotell. [2-308] Båtrute på Bygdin. [2-309]

[2-310 |] Populær rundtur mellom store topper [2-311 |] Tur 2b - 3 dager - gg [2-312] Fondsbu er DNTs yngste betjente hytte i Jotunheimen, Gjendebu den eldste og Olavsbu den største selvbetjeningshytta. [2-313] En rundtur til disse i forholdsvis lett terreng med en rekke muligheter for avstikkere til stortopper, er populært. [2-314 |] 1. Fondsbu til Olavsbu [2-315] Den første halve kilometeren går ruta på grusvei. [2-316] Den passerer den restaurerte Vinjebua og krysser Mjølkedøla på bro før stien tar av oppover langs elva. [2-317] Når du følger den, skjønner du snart hvorfor Mjølkedøla har fått navnet sitt. [2-318] Om den ikke er helt hvit, er den i hvert fall bortimot gråhvit i perioder når avsmeltningen fra breen er på sitt høyeste. [2-319] Oppe på bakkekammen før store Mjølkedalsvatn kommer du inn i Jotunheimen nasjonalpark samtidig som du har et flott rundskue. [2-320] Ruta fortsetter på østsiden av vannet, inn i en liten dal og opp i skaret mellom Høgbrothøgda og Mjølkedalstind. [2-321] Før skaret passerer du to stideler: først er det ruta til Skogadalsbøen som tar av til venstre, og etter noen hundre meter kommer ruta fra Gjendebu inn fra høyre og fortsetter ned bakken, der den løper sammen med ruta mot Skogadalsbøen. [2-322] Du fortsetter imidlertid over skaret, ned mot øvre Sjogholsvatnet, og gjennom ur til skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind. [2-323] Derfra er det mer ur fram til Olavsbu, men utsikten er flott, og hytta ligger usedvanlig storslagent til. [2-324 |] 2. Olavsbu til Gjendebu [2-325] Ruta til Gjendebu er ganske lett og fin. [2-326] Bortsett fra noen partier med ur og gammel snø som ofte ligger lenge utover sommeren såpass høyt til fjells, er det god sti og bra merket gjennom hele Raudalen til Grisletjørnene. [2-327] Ruta runder det søndre av tjernene og møter først ruta fra Skogadalsbøen, og etter en drøy kilometers vei også ruta fra Fondsbu. [2-328] Oppe i Raudalen er det heller sparsomt med vegetasjon, men etter hvert som du kommer nedover i Vesleådalen, tar naturen igjen i rikt monn. [2-329] Bjørkeskogen står tett rundt stien, og botanisk interesserte vil finne til og med ganske varmekjære planter i dette området, selv om høyden er godt over 1000 meter over havet. [2-330] Det forteller sitt om de gode vekstvilkårene rundt Gjende. [2-331] Særlig på forsommeren er fargeprakten stor. [2-332] Da er også fuglelivet på sitt mest intense, en rekke arter hekker i dette området. [2-333] Den siste kilometeren fram til hytta går over et flatt delta som er bygget opp av slam fra Storåa og Vesleåa. [2-334] Fronten på deltaet bygges utover år for år, og det vil ikke gå mange år før det ikke lenger er mulig å legge til med småbåt ved Gjendebu. [2-335] Brygga for rutebåten på Gjende er flyttet utover for mange år siden. [2-336] Rett før hytta krysses Storåa på solid bro. [2-337] Se på strømmen, så vil du forstå at elva har krefter til å frakte med seg mye løsmasse fra fjellene ovenfor. [2-338]

[2-339 |] 3. Gjendebu til Fondsbu [2-340] Hvis du vil fullføre rundturen tilbake til Fondsbu, er det flere alternativer å velge mellom. [2-341] Det er merket ruter til Torfinnsbu og videre til Fondsbu, og det er mulig å ta båten på Bygdin. [2-342] Den korteste ruta går imidlertid tilbake der du kom, altså opp Veslådalen. [2-343] Øverst i dalen, nord for kollen med det betegnende navnet Rundtom, deler stien seg. [2-344] Rutene mot Olavsbu og Skogadalsbøen går mot høyre, den til Fondsbu går rett fram. [2-345] Vil du følge en alternativ rute til Fondsbu som til og med er kortere, må du forresten ta til høyre. [2-346] Den gamle postveien over til Fondsbu går på nordsiden av Geithø og holder stø kurs mot Fondsbu. [2-347] Postveien er avmerket på kartet, men ikke lenger merket i terrenget, så du må kunne lese kartet for å følge denne ruta. [2-348] Den er ganske bratt på slutten ned mot Fondsbu. [2-349] Den T-merkede ruta fortsetter på sørsiden av Geithø mot Høystakktjernet. [2-350] Elva fra tjernet krysses på bro nedenfor oset, deretter går det også her bratt ned til Bygdin. [2-351] De siste kilometerne fram til Fondsbu går ruta langs bredden av Bygdin. [2-352]

[2-353 |] Toppturer rundt Olavsbu [2-354] Stopp gjerne over en dag eller tre på Olavsbu. [2-355] Vil du på Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind eller Raudalstindane, kan du knapt ha noe bedre utgangspunkt. [2-356] Selv på en selvbetjent hytte er det mulig å bo i flere dager bare du tar hensyn til de andre gjestene. [2-357] På Olavsbu er det forresten hyttevakt mesteparten av sommeren som forteller deg hvordan du skal innrette deg. [2-358] Turene på Mjølkedalstind er beskrevet i hefte 3, og Raudalsegga er beskrevet i hytteomtalen av Olavsbu på side 9. [2-359] Bestigningen av Sjogholstind er også mulig for normalt fjellvante folk. [2-360] Den starter fra fotturruta gjennom skaret på nordvestsiden og følger eggen til topps. [2-361] Skardalstind er også en nydelig topp. [2-362] Utgangspunktet for bestigning av den er Raudalsbandet på ruta over mot Leirvassbu. [2-363] Derfra er det å ta sikte på toppen og klyve opp fjellsiden. [2-364] Vil du på austre Raudalstind, er det også lurt å starte fra Raudalsbandet, men for å gjennomføre turen trenger du kartet i hefte 3. [2-365]

[2-366 |] Turer rundt Fondsbu [2-367] Ved siden av Skinnegga (se Tur 2a) er Galdeberget på den andre siden av Bygdin, det vanligste turmålet for dem som bor på Fondsbu eller Eidsbugarden. [2-368] Turen starter langs sjøen og DNTs varder over mot Gjendebu. [2-369] Etter å ha krysset broa ved Høystakktjernet, er det bare å holde rett mot toppen på 2075 meter. [2-370] De fleste foretrekker imidlertid først å gå bortom fortoppen på 1950 meter. [2-371] Den kneiser styggbratt over Bygdin, og byr på minst like fin utsikt som selve toppen. [2-372] Hjemturen fra Galdeberget kan godt gå langs varderuta gjennom Oksedalen. [2-373] Men istedenfor å følge Gjendebuløypa tilbake, er det en flott tur å gå rundt Grønebergtjernet, og følge traseen for den gamle postruta over Gravafjellet ned til hytta. [2-374] Postruta er for øvrig også fin å bruke om du vil gå på det 1630 meter høye Høgebrotet. [2-375] Den toppen er så vidt jeg vet det eneste stedet i Jotunheimen som har utsikt til både Bygdin, Tyin og Gjende på en gang, om man er heldig med været. [2-376] Området rundt Fondsbu inneholder selvfølgelig mye mer enn disse spredte glimtene. [2-377] I hefte 3 får du flere forslag, men ellers er det bare snakk om å bruke kart og fantasi, og ikke legge lista for høyt. [2-378]

[2-379 |] Dagsturer fra Gjendebu [2-380] En naturentusiast vil elske alle de fantastiske turmulighetene som finnes rundt Gjendebu. [2-381] En favoritt hos mange er turen på Gjendestunga. [2-382] Toppen ligger mellom Vesleådalen og Storådalen og er bare 1516 meter, men for en utsikt - en ser tinder og breer i hele den sydlige del av Jotunheimen. [2-383] Utsikten fra Svartdalspiggens 2137 meter er om mulig enda bedre, men så er da også turen minst dobbelt så lang som den på Gjendestunga. [2-384] Turen er imidlertid ikke spesielt vanskelig. [2-385] Følg ruta mot Torfinnsbu opp i Svartdalen. [2-386] Der dalen begynner å flate seg ut, går man skrått oppover til høyre og opp på ryggen. [2-387] Det er noe løs ur og noe glatt, men ellers greit. [2-388] Ryggen følges oppover, over en fonn, og videre til toppvarden. [2-389] «Jotunologen» Emanuel Mohn mente at utsikten fra Svartdalspiggen var den fagreste han hadde sett i Jotunheimen. [2-390 |] «... Det er vel ingen andre udsiktspunkter hvor man på en så kort strækning ser en sådan myldrende vrimmel av skarpe nåle ?» [2-391] På den andre siden av dalen ligger Store Knutsholstind på 2343 meter. [2-392] Før førstebestigningen som ble utført av Johannes Th. Heftye i 1875, ble toppen regnet for å være ubestigelig, men i dag regnes den som en fottur, om enn bratt og luftig. [2-393] Prøv deg gjerne, men vær forsiktig. [2-394] Vil du istedenfor høye fjell kikke nærmere på Jo Gjendes gamle bu på den andre siden av Gjende eller studere plantelivet rundt Gjendebu, ja, så er heller ikke det dårlige alternativer. [2-395]

[2-396 |] Lengder [2-397 |] Fondsbu - Olavsbu, 5 t. [2-398 |] Gjendebu - Olavsbu, 5 t. [2-399 |] Gjendebu - Fondsbu, 5 t. [2-400]

[2-401 |] Overnattingssteder [2-402 |] Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu og Gjendebu. [2-403]

[2-404 |] Kommunikasjoner [2-405] Til Fondsbu og Eidsbugarden er det bilvei og bussrute, samt rutebåt på Bygdin. [2-406] Til Gjendebu er det rutebåt på Gjende. [2-407]

[2-408 |] Bygdin på langs [2-409 |] Tur 2c - 3 dager - g-gg [2-410]

[2-411] Dette er en variert og fin tur som både går langs bredden av Bygdin og opp mot 1700 meter mellom stortoppene nord for innsjøen. [2-412] Turen kan godt kombineres med Tur 2a til en vandring rundt hele Bygdin. [2-413] Et godt alternativ er også å fortsette langs den delvis merkede ruta fra Valdresflya VH til Gjendesheim, eller også å ta bussen over Valdresflya. [2-414] Fra Gjendesheim vandrer du tilbake til Fondsbu langs Gjende, og får dermed med deg begge de flotte fjellsjøene. [2-415]

[2-416 |] 1. Fondsbu til Torfinnsbu [2-417] Turen starter lett med drøye fire kilometers vandring langs Bygdins vestende på hovedruta mot Gjendebu. [2-418] Deretter går det bratt opp mot Høystakka og bro over tjernet. [2-419] Etter nok et par kilometer svinger denne ruta til høyre inn i Oksedalen. [2-420] Dalen kan neppe ha fått navnet sitt etter frodige beiter for okser, til det er det for mye ur og stein. [2-421] Ruta stiger jevnt og fint opp mot tjernet innerst i dalen, og så er det brattere over skaret og ned til Galdebergstjern. [2-422] Det ligger ofte en snøfonn i skaret, så vær forsiktig. [2-423] Bekken i oset av Galdebergstjern vades eller steingås avhengig av vannstand. [2-424] Ruta fortsetter slakt utover mot Langedalen og nedover langs elva gjennom dalen. [2-425] Langedalsåna krysses på klopp, og etter en knapp kilometer kommer du ned til Torfinnsbus forgjenger Nybua. [2-426] Derfra er det lett og fin vandring langs bredden av Bygdin fram til Torfinnsbu. [2-427]

[2-428 |] 2. Torfinnsbu til Valdresflya VH eller Bygdin Fjellhotell [2-429] Det er i hvert fall to alternativer for turen neste dag, enten til Valdresflya vandrerhjem (VH) eller til Bygdin Fjellhotell. [2-430] Den siste turen er omtrent en time kortere. [2-431] De første fem-seks kilometerne er felles. [2-432] Etter å ha krysset Torfinnsdøla på bro, går stien stort sett langs vannkanten på Bygdin hele veien. [2-433] Den krysser en del bekker, noen av dem på bro, en av de større er ved Hestevollen. [2-434] Når du kommer dit, ser du raskt at dette må ha vært et sted hestene trivdes, og den egner seg utmerket for en liten rast for oss mennesker også. [2-435] Litt før Dyrnesodden deler stien seg. [2-436] Den til venstre går i jevn stigning og stort sett strak kurs mot Valdresflya VH. [2-437] Høyre alternativ fortsetter å følge Bygdins bredd fram til Bygdisheim, som dessverre er nedlagt som overnattingssted. [2-438] Der slutter også den egentlige Bygdin, men på grunn av reguleringen fortsetter nå innsjøen helt inn til Bygdin Fjellhotell. [2-439] De siste kilometerne til hotellet må du vandre langs en vei, men den er heldigvis stengt for motorisert ferdsel. [2-440]

[2-441 |] Bygdin [2-442] Bygdin dekker totalt 46 km2, er 28 km lang og opptil 2 km bred. [2-443] Den er dermed Jotunheimens største innsjø. [2-444] Navnet har den fått etter sin langstrakte, bøyde form. [2-445]

[2-446 |] M/B Bitihorn [2-447] I 1905, samme år som Nybod ble innviet, kom det passasjerbåt på Bygdin. [2-448] Båten var egentlig innkjøpt for å brukes på Tyin, og meningen var å transportere båten først til Bygdin og så over eidet fra Eidsbugarden til Tyin, men det hele tok for lang tid og kostet for mye. [2-449] Isteden ombestemte man seg og satte båten i trafikk på Bygdin. [2-450] Tyin fikk først motorbåt i 1906. [2-451] Før passasjerbåttrafikken startet, var alternativet å leie robåt og roere for de turistene som ville langs Bygdin uten å måtte gå. [2-452] I 1912 ble dagens båt M/B Bitihorn satt i drift, og etter noen år var den enerådende på Bygdin. [2-453] Hele sommeren går den fram og tilbake på innsjøen. [2-454] Takket være båtruta er det mulig å utvide aksjonsradiusen ganske betraktelig når du går i dette området. [2-455] Båtturen i seg selv er også en flott opplevelse. [2-456] Spesielt Torfinnstindane gjør et imponerende inntrykk nede fra Bygdin. [2-457]

[2-458 |] Lengder [2-459 |] Torfinnsbu - Fondsbu, 7 t. [2-460 |] Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 t. [2-461 |] Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 t. [2-462]

[2-463 |] Overnattingssteder [2-464] Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell og Valdresflya vandrerhjem (VH). [2-465]

[2-466 |] Kommunikasjoner [2-467] Det er bilvei og bussruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH og Bygdin Fjellhotell. [2-468] Det er båtrute på Bygdin. [2-469]

[2-470 |] Villmarkstur i Leirungsdalen [2-471 |] 1 eller flere dager - Tur 2d - gg-ggg [2-472]

[2-473] Den merkede ruta gjennom den praktfulle Leirungsdalen sør for Gjende er dessverre nedlagt. [2-474] I Jotunheimen nasjonalpark har den innerste delen av denne dalen fått status som område uten tilrettelegging, og da måtte den gamle merkingen fjernes. [2-475] Dette innebærer intet ferdselsforbud, men bare at her må fotturistene bruke kart og kompass for å finne fram. [2-476] Turen fra Gjendesheim gjennom dalen og så ned til Torfinnsbu eller Gjendebu gjennom Svartdalen er lang. [2-477] Du må regne med å bruke 8-9 timer, men er du i brukbar form, er ikke det noen heksekunst. [2-478] Her er det imidlertid dumt å forhaste seg. [2-479] Ta heller med deg telt, overnatt i Leirungsdalen og ta deg en tur eller tre på perleraden av topper som ligger på begge sider av dalen. [2-480] Første del av ruta fra Gjendesheim er beskrevet i forbindelse med tur 2-e. [2-481] For øvrig er den gamle stien tegnet inn på kartet. [2-482] Den går forbi Leirungene, tvers over nedre del av Leirungsdalen (det er forresten bro over elva), forbi Svarthammarbua og langs nordsiden av Leirungsåa hele veien opp mot skaret mot Svartdalen. [2-483] Et mye brukt alternativ for dem som besøker dalen, er også å parkere på veien over Valdresflya, omtrent ved tallet 51, og så vandre over skaret sør for Rauhamrane og inn i Leirungsdalen. [2-484] En utmerket teltplass ligger forresten i utløpet av Steindalen. [2-485] Under krigen lå tyske alpejegere i leir her inne, og du kan fremdeles se ringmurene etter teltene deres. [2-486] Samme Steindalen er også et utmerket utgangspunkt for turen opp eggen på Munken og videre innover Kalvåhøgda.