[6-4 |] Forord [6-5]
[6-6] Gaz de France og Stavanger Turistforening er svært glade for at vi sammen kan tilby denne guiden for turen til Preikestolen. [6-7] Som et utenlandsk selskap i Norge er Gaz de France spesielt fornøyd med at det har lykkes å gi ut guiden på flere språk, blant annet fransk. [6-8]
[6-9] Utgivelsen representerer det første synlige resultatet av samarbeidet som i oktober 2003 ble etablert mellom Den Norske Turistforening (DNT), Gaz de France's samfunnsnyttige stiftelse og den franske vandrerorganisasjonen FFRP. [6-10]
[6-11] Vi håper og tror at denne turguiden vil gjøre den storslåtte turen til Preikestolen enda mer innholdsrik. [6-12]
[6-13 |] Bonne randonnee! [6-14 |] God tur! [6-15]
[6-16 |] Velkommen til Norges mest fargerike turmål! [6-17] Hvert år besøker omtrent 100.000 mennesker Preikestolen. [6-18] Verdenskartet som henger på Preikestolhytta viser at folk fra alle deler av kloden kommer for å oppleve denne spektakulære fjellformasjonen. [6-19] Mange av gjestene plasserer en knappenål på sitt hjemsted. [6-20] Hvert år er Europa dekket av knappenålshoder, men ellers viser kartet et fargerikt fellesskap. [6-21] Australia, Sør-Afrika, Uruguay, Kina, New Zealand, Mongolia, Kenya, Nepal, Canada, Saudi-Arabia og en lang rekke andre land har vært representerte. [6-22] Og i hytteboka forteller mange at de bokstavlig talt opplever turen til Preikestolen som høydepunktet på sitt norgesbesøk. [6-23]
[6-24 |] Turen starter ved Preikestolhytta [6-25] Turløypen til selve Preikestolen starter ved Preikestolhytta. [6-26] Her er tilrettelagt for å ta imot de mange små og store fjellvandrerne som ønsker å ta turen ut til den mektige fjellformasjonen. [6-27]
[6-28 |] 400 parkeringsplasser. [6-29 |] Avgift [6-30]
[6-31 |] I sommersesongen buss til og fra Tau og Jørpeland flere ganger om dagen. [6-32 |] Ruteopplysninger: Østerhus bilruter, telefon 51 74 02 40 [6-33]
[6-34 |] Jørpeland taxi, telefon 51 74 71 86 [6-35]
[6-36 |] Preikestolhytta [6-37]
[6-38 |] Åpent i sommersesongen [6-39]
[6-40 |] Åpen i sommersesongen [6-41 |] Salg av mineralvann, is, film, joggesko, souvenirer, post kort, Preikestoldiplom, kart, håndbøker [6-42]
[6-43 |] Preikestolhytta: www.preikestolhytta.no [6-44 |] Preikestolhytta@enter.vg [6-45 |] Telefon 97165551 [6-46 |] Overnatting [6-47 |] Åpen medio mai - medio september [6-48 |] Rabatt for medlemmer av turistforening eller Vandrerhjem [6-49]
[6-50 |] Frokost kl. 0800 - 1000 [6-51 |] Lunsjretter/Småretter: kl. 12 - 16 og kl. 20 - 21 [6-52 |] Middagsretter: kl. 16 - 20 [6-53 |] Øl og vinrett [6-54]
[6-55 |] Utleie [6-56]
[6-57 |] Utleie av fiskeutstyr [6-58 |] Aure i Refsvatn [6-59 |] Fritt stangfiske i nordre del av vannet [6-60]
[6-61 |] Familievennlig sandstrand like nedenfor Preikestolhytta [6-62]
[6-63 |] Preikestolhytta ble bygget på fjellgarden Vatne [6-64] Rundt 1900 fant de første turistene veien opp til Preikestolen. [6-65] De fleste måtte ha en overnatting for å kunne gjennomføre turen og i 1920 fikk Stavanger Turistforening (STF) innredet 3 rom for turister på den vegløse fjellgarden Vatne. [6-66] I 1925 ble det opprettet turiststasjon også på garden Torsnes her inne ved Refsvatnet. [6-67]
[6-68] Strømmen av turister økte gradvis og særlig om våren kunne Vatne og Torsnes være overfylt av folk som skulle til Preikestolen. [6-69] Allerede i 1920-årene rapporteres det om over 100 overnattinger på Torsnes. [6-70] I 1949 bygde STF Preikestolhytta like ved gardshuset på Vatne. [6-71] Byggingen av en så stor hytte langt inne i fjellet ble et stort løft for turistforeningen. [6-72] All transport ble foretatt fra Lysefjorden. [6-73] Det ble bygget kai på Refså ved Lysefjorden og motordrevet taubane fra fjorden og opp den bratte fjellsiden til Refsvatnet. [6-74] Motorbåt fraktet folk og varer over vatnet. [6-75] Tømmeret til hytta ble hogget fra egen skog og en sag ble oppført nede ved vatnet. [6-76] I 1961 kom bilvei fram til hytta. [6-77] Dermed kunne Preikestolen nås på en dagstur. [6-78] Tilstrømningen av folk økte år for år. [6-79] En ny tidsepoke begynte. [6-80]
[6-81 |] Vatnegarden ble ryddet på 1800-tallet [6-82] Fremdeles er det mange spor etter den gamle fjellgarden på Vatne. [6-83] Gardshuset står fortsatt og brukes i dag til overnatting for de som ønsker å stelle seg selv. [6-84] I beiteområdet omkring forteller hustufter, steingjerder og rydningsrøyser om arbeid og slit gjennom generasjoner. [6-85]
[6-86] Vatne ligger flott plassert i den tørre solbakken nord for Refsvatnet. [6-87] Her var markene større og jorda dypere enn på den andre fjellgarden her inne, Torsnes. [6-88] Den første som brukte dette området skal ha vært en fredløs mann, men først tidlig på 1800-tallet forteller skriftlige kilder om brukere på Vatne. [6-89] Tollag Ellingson fra Kalleli ved Lysefjorden flyttet hit inn i 1810. [6-90] Han hadde 6 barn, men to eller tre av barna døde før de vokste opp. [6-91] I 1875 ble det holdt en folketelling på Vatne. [6-92] Følgende personer var da til stede: Elling Tollefsen, husfar. [6-93] I tillegg hans kone, tjenestepike og en legdekone på 80 år. [6-94] Jonas Aslaksen, husfar. [6-95] I tillegg hans kone, sønn/tjenestegutt Guttorm og fosterdatter Inger. [6-96] Følgende dyr ble tatt med i tellingen: 8 kyr, 128 sauer, 35 geiter, 1 gris. [6-97]
[6-98 |] Turen til Preikestolen krever godt fottøy! [6-99]
[6-100] Løypen til Preikestolen ble merket første gang i 1921. [6-101] Det var en helt enkel sti, uten noen særlig tilrettelegging. [6-102] Men da bilvegen kom til Preikestolhytta i 1961, økte trafikken ut til Preikestolen sterkt. [6-103] De mange turistene satte sine spor. [6-104] Slitasjen på myrene og de våte partiene ble så sterk at det ble nødvendig å lage en helt ny løype. [6-105] I 90-årene ble det ved hjelp av offentlige midler satt i gang et stort stiprosjekt. [6-106] Resultatet ble en turløype som tåler tråkk - og som samtidig er nydelig tilpasset den sårbare naturen. [6-107]
[6-108] Fotturen fra parkeringsplassen og ut til selve Preikestol-platået er bare 3,8 km, men tar likevel nesten 2 timer hver vei. [6-109] Turen har en høydeforskjell på 350 meter og selve turløypen veksler mellom grus, stein og blankskurt berg. [6-110] Steinene kan være sleipe å gå på i regnvær - så det er best å trø forsiktig. [6-111]
[6-112] Fra Tjødnane kan du velge om du vil følge den tradisjonelle løypen langs svimlende stup høyt over Lysefjorden, eller følge nylaget sti fram til platået ovenfor selve Preikestolen. [6-113] Disse to alternativene kan tas som en rundtur. [6-114]
[6-115] Været kan skifte fort så husk regntøy, varme klær, mat og drikke i sekken. [6-116] Det er ikke mulig å kjøpe mat og drikke underveis - så det må du ta med deg fra startstedet. [6-117]
[6-118 |] Nyt utsikten over Vatnegarden og Preikestolhytta [6-119]
[6-120] Ta en pause når du har kommet opp den første bratte bakken fra parkeringsplassen. [6-121] Fra platået (350 moh) er det flott utsikt over Preikestolhytta og den tidligere Vatnegarden. [6-122] Tidligere var dette området så trefattig at bonden på Vatne skar torv i myrene ovenfor garden for å ha til brensel. [6-123] I dag er ikke det nødvendig. [6-124] Det gamle jordbrukslandskapet er i ferd med å gro til og det begynner å bli vanskelig å finne mange av de gamle murene og slåttemarkene. [6-125] Tilgroingen skyldes i første rekke at det er færre beitedyr og lite vedhogst. [6-126] I tillegg fører nedbøren med seg en rekke kjemiske stoffer som gjødsler naturen. [6-127] Stavanger Turistforening eier totalt 8000 da av dette vakre området og håper at riktig mange vil bruke det til friluftsliv. [6-128] Her kan du gjøre spennende ting i dagevis: Bade, fiske, ro, plukke bær og sopp - og ikke minst gå de andre merkede turene i området. [6-129] Prøv selv. [6-130]
[6-131 |] Landskapet er formet av isbreer [6-132] Veien fra Jøssang til Preikestolhytta skjærer på sitt høyeste punkt gjennom Vatnerinda. [6-133] Tidligere trodde folk at det var troll som hadde lagt opp de enorme steinryggene langs Vatnerinda og videre langs høydedraget rundt Refsvatnet. [6-134] I dag vet vi at ryggene ble skjøvet opp som randmorener av Lysefjordbreen for ca 10.500 år siden. [6-135] Hele Lysefjorden var da fylt med is, og en istunge lå innover der Refsvatnet og Preikestolhytta ligger i dag. [6-136]
[6-137 |] Lysefjordbreen [6-138] Kartet viser hvordan kanten av Lysefjordbreen lå i dette området for ca 10.500 år siden. [6-139] Dette utsiktspunktet var midt i brekanten. [6-140] Preikestolhytta hadde så vidt vært dekket av isbreen, mens bilveien opp fra Jøssang ville ha ligget like utenfor iskanten. [6-141] Langs veien på utsiden av randmorenen har smeltevann fra breen spylt landskapet rent for løsmasser, mens området på innsiden stort sett er rikt på løsmasser og jord. [6-142] Da disse randmorenene ble bygget opp, ble det avsatt andre morener lange hele norskekysten fra Finnmark i nord til Østfold i sør. [6-143] Morener fra denne perioden kalles ofte for Raet. [6-144]
[6-145 |] Moreneryggene består av kjempesteiner [6-146] Ismassene i en isbre beveger seg plastisk, og breen kan flytte på grus og stein. [6-147] Langs kanten av en bre i bevegelse vil det bygges opp randmorener. [6-148] I området langs Lysefjorden består randmorenene av mange kjempestore steinblokker og lite finmateriale. [6-149] Nærkontakt med denne blokkrike morenen vil du få senere på fotturen, men du kan også studere den nærmere ved å ta en liten avstikker herfra, hundre meter langs stien mot Moslifjell. [6-150] (Men kom tilbake til dette utgangspunktet dersom du skal videre på stien til Preikestolen.) [6-151]
[6-152 |] Krokete furutrær [6-153]
[6-154] Turløypen flater ut og fortsetter bortover platået. [6-155] Her vokser kortvokste og kompakte furutrær som minner om japanske bonsai-vekster. [6-156] Furu var ett av de treslagene som først kom til Norge etter istiden. [6-157] Furu trives på grusjord og tåler uttørring rimelig bra. [6-158] Furu vokser seg vanligvis høyreist og flott der den får næring nok. [6-159] Bonsai-varianten tyder nok på hardere vekstvilkår. [6-160]
[6-161] Lenger borte reiser strake og høye furutrær seg mot himmelen. [6-162] Her er tydeligvis jordsmonnet bedre. [6-163] Mellom trærne kan du skimte neset i Refsvatn hvor den nedlagte fjellgarden Torsnes ligger. [6-164]
[6-165 |] God smak fra skog og fjell [6-166]
[6-167] Utpå sommeren og høsten kan du langs turløypen finne modne bær. [6-168] Tidligere var folk flinke til å plukke bær til saft og syltetøy - nå går alt for mange forbi. [6-169] Men ta en liten avstikker og se hva du kan finne. [6-170] Her er mange gode smaker, både til dessert - og til spennende middagsretter. [6-171]
[6-172 |] Blåbær [6-173] Blåbær er vanlig i hele området. [6-174] De smaker godt - og er kjent som mageregulerende middel. [6-175]
[6-176 |] Blokkebær, skinntryte, mikkelsbær [6-177] Blokkebæra er også blå utvendig, men til forskjell fra blåbæra er de svakt grønnlige inni. [6-178] Blokkebær står ofte igjen etter at blåbærplukkerne har dratt hjem. [6-179] Det er synd. [6-180] For bæra smaker godt - og inneholder over tre ganger så mye C-vitamin som blåbær. [6-181] Lag suppe av blokkebær. [6-182] Den har en mild fin smak som minner om stikkelsbær. [6-183]
[6-184 |] Utsikt mot Stavanger og Boknafjorden [6-185]
[6-186] Etter en stigning gjennom skog og ur dukker neste utsiktspunkt opp, 420 moh. [6-187] Herfra kan vi i klart vær se store deler av Boknafjorden med Stavanger by lengst til venstre - 2,5 mil unna. [6-188] Midt i fjorden ligger øyene Bru, Åmøy, Mosterøy og Rennesøy. [6-189] På fastlandet til høyre ser vi litt av byen Jørpeland. [6-190] Dersom du ønsker å se enda litt mer, skal du gå opp på Husafjellet like sør for der du står. [6-191]
[6-192] Skogen har her begynt å tynnes ut - og fjellbjørka har begynt å overta. [6-193] Tregrensen i denne delen av Norge ligger rundt 600 meter. [6-194] Lenger innover i landet ligger tregrensen høyere, på Østlandet kan den gå helt opp i 1200 meter. [6-195] I Norge er det bjørka som vokser høyest opp i fjellet. [6-196] De siste årene ser det ut til at tregrensen kryper oppover, trolig på grunn av mildere klima. [6-197] Mindre husdyrbeiting og mindre uttak av skog til vedfyring bidrar også til at landskapet gror igjen. [6-198] I løpet av de siste årene har vi sett store forandringer. [6-199]
[6-200 |] Stidele Moslifjell [6-201] Herfra går det en flott rundtur opp til toppen av Moslifjell (718 moh). [6-202] Dette er et godt alternativ for dere som ikke har lyst til å gå samme vei tilbake fra Preikestolen - og som har krefter igjen. [6-203] Turen går først gjennom skog, før du kommer opp i praktfullt, åpent høyfjellsterreng med utsikt til alle kanter. [6-204] Mosliløypen kommer inn på Preikestolløypen igjen ved det første utsiktspunktet. [6-205] Turen har en høydeforskjell på 300 meter - og tar ca 2 timer ekstra. [6-206]
[6-207 |] Elg, hjort og rådyr holder til her [6-208] I området her inne kan du være heldig og treffe på de tre hjortedyrene som lever her; elg, hjort og rådyr. [6-209] Langs Preikestolstien er det som regel så mye folk at dyra holder seg borte. [6-210] Men på turen til Moslifjell, eller dersom du tar en avstikker på egen hånd, kan du komme nærmere inn på naturen og dyrelivet. [6-211] Selv om du ikke skulle treffe på levende dyr, så er det ofte spor å finne. [6-212]
[6-213 |] Krogebekkmyra [6-214]
[6-215] Store deler av Norge har vært dekket av myr. [6-216] Myrer finner vi i forsenkninger i områder med rikelig nedbør. [6-217] Døde planter brytes ikke ned fordi marken hele tiden er vannmettet og oksygenet ikke får bidra til en normal nedbrytning. [6-218] Den ufullstendige forråtnelsen danner en gass som lukter litt surt. [6-219] Dette gir den karakteristiske - og ganske gode - myrlukten. [6-220] Like under det øverste plantedekket ligger en svart sorpe, dette er de ikke-nedbrutte planterestene. [6-221] Sorpen er helt organisk - uten sand og stein som vi ellers finner i annen jord under plantene. [6-222] På myrer finner vi ulike plantetyper som har spesialisert seg på et liv i et vannmettet miljø. [6-223] Tråkk over myrer har en tendens til å utvide seg, folk flest liker ikke å tråkke i sorpe. [6-224] Vi går ved siden av sorpen og snart blir stien mange meter bred. [6-225] Over Krogebekkmyra er det derfor laget gangbane for å forhindre slitasje og for å lette ferdselen for de vandrende. [6-226] Slike "kavlebroer" bygger på en mange hundre år gammel tradisjon. [6-227]
[6-228 |] Dvergbjørk [6-229] Dvergbjørka er en liten og lavtkrypende busk, den trives der det er tørt. [6-230] Den har små runde blader som får en intens og vakker gulrød farge om høsten. [6-231]
[6-232 |] Frosk [6-233] Frosk holder til på myra. [6-234] I paringstiden vil du høre hannene lokke på hunnene med kvekkende lyder. [6-235] Hunnen legger flere hundre egg på grunt vann. [6-236] Eggene utvikles til rumpetroll som senere forvandles til frosk. [6-237] Den viktigste næringen er insekter og snegler. [6-238]
[6-239 |] Øyenstikker [6-240] Øyenstikkerne er blant de fargerike insektene som folk lett legger merke til. [6-241] De er bygget for kunstflyging. [6-242] Vingene er festet på et bryst som er pakket med muskler, og de store, fargerike fasettøynene gir dem et flott overblikk over omgivelsene. [6-243] De er jegere som lever av bl.a. fluer og små sommerfugler. [6-244]
[6-245 |] Rome [6-246] Rome er en liten lilje som setter farge på myrene. [6-247] Under blomstringen gjør den myra gylden, men etter hvert som frukten modnes går den over i rødgrønt. [6-248] Stengler og blad gråner etter hvert, og om våren er det et trolsk gråaktig preg over romemyrene. [6-249] Planten inneholder et giftstoff som gir sau en hudsykdom, alvelda. [6-250]
[6-251 |] Soldogg [6-252] Denne vakre myrplanten er egentlig en kjøtteter. [6-253] Soldoggens vakre, ildrøde og glinsende farge virker tiltrekkende på mange insekter. [6-254] Dråpene ytterst på bladrosettene ligner vann, men insekter som setter seg på planten, blir hengende fast og langsomt kvalt. [6-255] Soldoggen suger i seg næringsstoffene i insektet for å skaffe seg det nitrogenet den trenger. [6-256]
[6-257 |] Duskull [6-258] Myrull finnes ofte i stort antall på myrer. [6-259] Den hvite "ullen" er ikke blomster, men børster som virker som flyvehjelp for frøene for at de skal spres langt bort fra morplanten. [6-260] "Ullen" har vært brukt som putefyll. [6-261] Det er 8 forskjellige myrullarter i Norge. [6-262] Duskull finner vi i store mengder på sure myrer. [6-263]
[6-264 |] Ura opp til Neverdalsskaret [6-265]
[6-266 |] Ura er laget av Lysefjordbreen [6-267] Denne svære steinura er en del av den store randmorenen som ble dannet av isbreene for ca 10.500 år siden. [6-268] Mange andre steder i fjellene i Rogaland - og ellers i Norge - ligger det også svære steinurer, men mange av disse er dannet etter istidene ved at berg er blitt frostsprengt ut av de bratte fjellsidene. [6-269] Da vil en kunne se merker i fjellsiden der steinene i ura stammer fra. [6-270] Slik urdannelse skjer også i dag. [6-271 |] Skorpelav [6-272] Bart fjell og stein er ikke så nakent som en først kunne tro. [6-273] Ved nærmere ettersyn vil en se at fjellvegger og steiner har sitt spesielle planteliv. [6-274] Skorpelavene vokser som et tynt lag på steinene. [6-275] De fleste skorpelavene er så å si en del av fjellet under. [6-276] Ved hjelp av kjemiske stoffer er overflaten av berget oppløst slik at planten har kunnet klore seg fast. [6-277] Det finnes hundrevis av arter. [6-278] Mange av dem er like grå som steinen den vokser på, andre er lettere å oppdage. [6-279] Vann er mangelvare, det renner vekk fra de glatte steinene straks etter at regnet har stoppet. [6-280] Skorpelav vokser derfor ekstremt langsomt, ofte ikke mer enn 0,1 mm i året. [6-281] Så finner du en stor skorpelav så kan den være flere hundre, kanskje tusen år gammel. [6-282]
[6-283 |] Nedlagte fjellgarder [6-284]
[6-285] Her i Neverdalskaret (540 moh) får du det første gløttet av Lysefjorden og Lyseheiene. [6-286] Her er stidele for stien som fortsetter på nordsiden av Lysefjorden til Bratteli og videre helt til Lysebotn. [6-287]
[6-288] Løypen til Preikestolen bukter seg på god grusvei gjennom ura. [6-289] De mange store steinene la Lysefjordbreen på plass for 10.500 år siden. [6-290] Om høsten er de tørre rabbene rundt her farget røde av rypebær- og blåbærlyng. [6-291]
[6-292 |] Gardsdrift på fjellhyller [6-293] Lysefjorden byr på karrige vilkår for gardsdrift. [6-294] Folk har likevel klort seg fast på grønne flekker langs fjellsidene og greid å overleve på små gardsbruk. [6-295] Fjellet ga viktige tilleggsressurser gjennom jakt og fangst. [6-296] I Neverdalen lå det tidligere en slik liten plass. [6-297] Fremdeles kan en finne tuftene av hus som sto her inne, men plassen ble avfolket allerede før 1900. [6-298] Navnet kommer nok av bjørkenever som ble brukt til taktekking. [6-299] Dersom du følger stien videre langs Lysefjorden vil du finne nedlagte fjellgarder både på Hengjane og i Bratteli. [6-300] Hengjanegarden ligger like bak Hengjanenibbå som stuper bratt ned i Lysefjorden. [6-301] Hengjane var på 1600-tallet støl under garden Bratteli. [6-302]
[6-303 |] I fjellskogen [6-304]
[6-305] Fjellskogen er siste skanse mot fjellet. [6-306] Her vokser i første rekke fjellbjørk og enkelte rognetrær. [6-307] Fjellbjørka blir ofte mishandlet av snøen og er kroket og skjev. [6-308] Men den lar seg ikke knekke, og stritter i mot til den blir rund i ryggen. [6-309] De vridde fjellbjørkene har gitt inspirasjon til mang en lokal kunstner. [6-310] Rundt om på hytter finnes mange rare figurer laget av fjellbjørk. [6-311] Rirkuler var tidligere populære til å lage skåler og boller av. [6-312] Studerer du stammen på fjellbjørk litt nærmere, vil du se at det vokser mange forskjellige arter lav på greinene. [6-313] Barken på den nederste delen av stammen er ofte bar, noe som forteller hvor høyt snøen ligger om vinteren. [6-314]
[6-315 |] Ta et bad i Tjødnane [6-316]
[6-317] Norge er rikt på vatn. [6-318] Her finnes hundretusener av store, halvstore og små sjøer, vatn, og tjørn. [6-319] Dette skyldes isbreenes hardhendte utgravning og nedslipning av berget gjennom hundretusener av år. [6-320] Slike ujevne og knudrete bergoverflater finnes bare i land som har gjennomlevd istider. [6-321] Vestlandets rikelig nedbør hele året gjennom, gjør at vannene aldri blir tomme. [6-322]
[6-323] Om sommeren kan temperaturen i slike grunne vatn raskt få badetemperatur, solen varmer opp både vann og berget omkring. [6-324] Det er liten sjanse for at du forstyrrer fisk i disse vatnene, de mangler gytebekker og dessuten har vannet lav pH grunnet sur berggrunn og sur nedbør. [6-325]
[6-326] Det meste av vannet i norsk natur er drikkbart, så lenge det er bevegelse i vannet og det ser klart og rent ut. [6-327]
[6-328 |] Berggrunnen [6-329] Det berget du trår på underveis til Preikestolen, hører til det norske grunnfjellet. [6-330] Det består av sure granitter og gneiser som ble dannet flere kilometer nede i jordskorpen for mer enn en milliard år siden. [6-331] Gjennom millioner av år har berget som lå over dagens overflate, blitt slitt ned og fjernet av eroderende krefter, dvs vann, vind, kjemisk oppløsning og ikke minst isbreer. [6-332]
[6-333 |] Stidele [6-334 |] 2 løyper videre til Preikestolen [6-335] Stien deler seg her i to. [6-336] Du kan enten følge venstre sti og nærme deg Preikestolen langs en fjellhylle. [6-337] Her er deler av stien sikret med trebroer. [6-338] Du kan også svinge av til høyre på en nylaget sti og nærme deg Preikestolen over Neverdalsfjellet. [6-339] Du kommer da opp i 645 meters høyde. [6-340] Dersom du ønsker det, kan du ta den andre stien tilbake slik at det blir en rundtur. [6-341] Her har vi beskrevet den tradisjonelle, venstre turen. [6-342]
[6-343 |] Ved broene [6-344]
[6-345] Ved sikringsbroene går fjellet stupbratt ned i den frodige Neverdalen. [6-346]
[6-347 |] Furuskog og sagbruk [6-348] Det var trolig furuskogen som var det økonomiske grunnlaget for de fleste gardene langs Lysefjorden, i alle fall fra 1500-tallet og utover. [6-349] Skogen hadde fått vokse seg stor gjennom århundrene etter Svartedauden. [6-350] Sager ble bygget langs vannfallene. [6-351] Fra 1600-tallet ble furu-tømmer fra Lysefjorden også en viktig eksportvare til land i Europa der en økende skipsbygging krevde gode råvarer. [6-352] Det ble også satt opp flere skipsbeddinger i Lysebotn, Håheller og Viga. [6-353] Lysefjord-furua var høyreist med god og tett adel, dette egnet seg blant annet godt til skipsmaster. [6-354]
[6-355 |] Fjellhylla langs fjorden [6-356]
[6-357] Plutselig har du Lysefjorden like under deg. [6-358] Den siste delen av turen går på en smal fjellhylle 600 meter over fjorden. [6-359] Vær forsiktig. [6-360] Preikestolen sitt platå er ca 25 meter x 25 meter og det henger 604 meter over Lysefjorden. [6-361] Navnet sitt fikk den da folk fra Stavanger oppdaget denne særpregete fjellformasjonen for snart 100 år siden. [6-362] Lokalt har den hatt det beskrivende navnet "Hyvlatonna" - for den minnet om formen på ståltannen i en høvel. [6-363]
[6-364 |] Preikestolen [6-365]
[6-366] Mange har sett Preikestolen som en personlig utfordring. [6-367] Medlemmer av Stavanger turnforening har foretatt spenstige håndstående øvelser på kanten. [6-368] En verdenskjent fransk artist satt for noen år siden på en stol som vippet oppå flere vannglass ytterst på kanten. [6-369] Symfoniorkesteret i Stavanger har holdt konserter her, Preikestolrock er et kjent begrep og vielser med prest og brudeslør er gjennomført. [6-370] Årlig arrangeres det gudstjeneste på Preikestolen. [6-371] Men brattveggen egner seg verken for fjellklatring eller basehopping, dette grunnet løst berg og lunefull oppdrift. [6-372] Da må en heller prøve seg på Kjerag lenger inne i fjorden. [6-373]
[6-374 |] Rundløype [6-375] En merket løype viser veien til platået ovenfor selve Preikestolen. [6-376] Mange går opp hit for å fotografere. [6-377] Løypen fortsetter over Neverdalsfjellet og ned på den andre Preikestolstien like ved Tjødnane. [6-378]
[6-379 |] Hva er en fjord? [6-380]
[6-381 |] Peneplanet og Lysefjorden [6-382] Foran oss ser vi flere landskap av ulik alder. [6-383] Fjellene på begge sider av Lysefjorden er rester etter et gammelt landskap - et peneplan (= nesten slette). [6-384] Dette flate landskapet ble dannet for 600 millioner år siden og lå da ved havnivå. [6-385] Yngre bergarter kan ha blitt skjøver over dette flate landskapet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for 350 millioner år siden. [6-386] Disse fjellene er siden erodert bort og slettelandskapet ble fornyet for 60 millioner år siden. [6-387] Siden har jordskorpebevegelser hevet dette flate landskapet opp til dagens nivå, 7-900 moh. [6-388]
[6-389] Kontrasten er stor til de dypt nedskårne dalene og fjordene. [6-390] Lysefjorden som landskapsform ble påbegynt som en elvedal etter at det gamle slettelandskapet ble hevet. [6-391] Regnvann, bekker og elver begynte så sitt nedbrytende arbeid. [6-392 |] Isbreenes arbeid [6-393] Gjennom istidene - de siste 1-2 millioner år - ble elvedalen utvidet til dagens U-formede dal. [6-394] Isbreer har evnen til å grave utover til sidene samt å grave kraftig i dybden. [6-395] De sprenger løs steinblokker langs sidene og under bunnen av breen, de sliper berget flatt og de frakter det meste av det løse materialet vekk fra stedet. [6-396] Isbreer er den mest effektive landskapsomformer som finnes. [6-397] De river ned, de driver transport og de bygger opp nye landskap langs kanten av breen. [6-398]
[6-399] Lysefjorden er en ekte fjord, dvs at den er overfordypet og har en terskel ytterst i fjorden og den er fylt med salt havvann. [6-400] Fjorden er dypest - 457 meter - ved Songesand, der fjorden skifter retning.