;;; ;;; _warning_ ;;; this is a derived file; changes made here will not affect the [incr tsdb()] ;;; skeleton by the name `topp'. conversely, the `topp' skeleton is generated ;;; automatically (from time to time) from the JH bi-text files in `uio/data/'. ;;; Lange avstander og kummerlige overnattingsforhold ble rettferdiggjort av frodige grasganger og flotte forhold for buskapen gjennom en lang sommer. Mange gårder sendte buskapen til fjells igjen senhøstes for at den skulle nyttiggjøre seg fôret som var lagret på setra. Allikevel må vi regne med at de også hadde blikk for det vakre og mangfoldige i naturen i Jotunheimen. Enkelte engelske turister fulgte også etter, mens den første egentlige norske turist kom først i 1854. Det var Axel Arbo, som i 1854 vandret gjennom Utladalen og året etter var på Galdhøpiggen. De mest besøkte var flere av dem som siden har utviklet seg til store, populære turisthytter. I 1874 ble den første T-merkede ruta i Norge åpnet fra Besseter i Sjodalen over Besseggen, til Memurubu. Siden den første varderuta så dagens lys, har rutenettet utviklet seg til å omfatte 650 kilometer. Om vinteren, særlig rundt påsketider, kvister DNT og de private turisthyttene også bortimot 570 km skiløyper. Vil du vandre langs merkede ruter og bo på trivelige hytter i flott fjellnatur, har Jotunheimen alle valgmuligheter. DNT har samlet en del utstyr og dokumentasjon fra fotturismens og foreningens historie, CUTroot og dette inngår i museets samlinger. Området rommer hele skalaen av naturtyper fra steile, karrige topper og store breer til dype daler og frodige lier. Høyder og temperaturer byr selvfølgelig på store forskjeller, CUTroot og dermed blir naturlig nok også variasjonene i plantelivet store. Her kan du finne orkideer som liten nattfiol og brudespore like i nærheten av høyfjellsplanter som rødsildre og greplyng. Det var sannsynligvis en ganske tallrik stamme som trakk de første skinnkledde forfedrene våre inn i Jotunheimen. Det året ble de forbudt av Kristian IV, CUTroot men sannsynligvis ble de benyttet helt fram til 1800-tallet enkelte steder. Etter hvert som moderne våpen ble tatt i bruk, samtidig som det ble innført tamrein, gikk villreinstammen kraftig tilbake. I dag finnes det noen tusen tamrein øst i Jotunheimen, mens villreinen holder til i vest. I våre dager er det langt mellom de store rovdyrene, CUTroot men i tidligere tider hadde de et fristed i Jotunheimen. I den senere tid er det bare sporadisk sett spor etter bjørn, jerv og gaupe i Jotunheimen. Fjellvåken er den vanligste rovfuglen, CUTroot men det finnes også en og annen ørn, særlig i vest. Det er også ender i området, særlig krikkand og kvinand, CUTroot og én og annen storlom slenger også innom. For øvrig er det vel med Jotunheimen som mange andre fjellområder: det finnes stadig flere måker. Ved siden av Vestfjorddalen ved Rjukan var Gjende, Norges vakreste fjellsjø, DNTs viktigste arbeidsområde de første årene. Etter å ha luktet på tomt både ved Leirungen og på Maurvangen ble hytta plassert ved Gjendeoset. Dagens bestyrer Olav Gaute Vole har holdt på siden 1974, etter hvert sammen med kona Bjørg. I tur og orden taklet de utfordringene, skaffet strøm og bedre vei, CUTroot og utvidet og moderniserte turisthytta jevnt og trutt. For eksempel er både Besshø og Nautgardstind naturlige turmål fra Bessheim, CUTroot og på den andre siden av Sjodalen lokker Heimdalshø. Den er ikke på mer enn 1421 meter, CUTroot men byr på utmerket rundskue både mot Galdhøpiggen og Rondane. Allerede under folkevandringstiden fant jegere seg et krypinn under noen kampesteiner på nedsiden av dagens turisthytte. Det røyksvarte taket tyder på at mange har benyttet seg av helleren opp gjennom tidene (se bilde s. 2). Rundt 1880 sto en jaktbu i stein klar, CUTroot men til det formålet fikk den ingen lang levetid. Det manglet skikkelige overnattingsmuligheter mellom Sjodalen og Visdalen, CUTroot og en hytte ved foten av Glittertind ville passe bra. Transporten av materialer og utstyr fra bygda og inn den lange Veodalen samt bygging av en turisthytte tok lang tid. Det er ikke minst deres fortjeneste at Glitterheim er kjent som et svært hyggelig sted å bo. Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1348 m o.h., CUTroot og har 137 senger samt 8 i selvbetjeningslosjiet. Restene etter engelskmennenes opphold kan en se i jordbakken nedenfor turisthytta, der står fremdeles steinovnen de bakte i. Om hytta er forandret, er det imidlertid den samme familien som har drevet den helt siden 1870, som ønsker velkommen. I østenden bød Bessheim på utmerkede overnattingsmuligheter, CUTroot så DNT vedtok på generalforsamlingen i 1869 å bygge en hytte i vestenden. De to andre er enten nedlagt eller solgt, mens Gjendebu i aller høyeste grad lever i beste velgående. Etter en rekke ombygginger danner de tradisjonsrike bygningene et usedvanlig harmonisk hytteanlegg hvor de besøkende trives. Få har klart det bedre enn Edvard Grieg, som besøkte Gjendebu en rekke ganger på slutten av forrige århundre. Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, CUTroot og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu. Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., CUTroot og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet. Sørveggen på Sikkilsdalshornet er både bratt og luftig, CUTroot men den kneiser over en dal som er usedvanlig frodig og grønn. Han hadde jaktet en årrekke i Jotunheimen, blant annet sammen med den legendariske reinskytteren Jo Gjende. Gjennom Jo Gjende kom Bamford i kontakt med Syver Sande, til daglig kalt Sjur, kjent jeger og fjellmann. Sjur Sande ble overtalt til å bli Bamfords representant i Sikkilsdalen og bo der hele året. De prøvde i sin tur å selge videre til staten, CUTroot men først i 1881 fikk de napp. Resultatet er saftig og næringsrikt gress, CUTroot og derfor går det fremdeles flere hestefølger i Sikkilsdalen sommeren igjennom. Siden gikk det slag i slag, turisme ble det viktigste, CUTroot og familien Sande reiste dagens flotte hytte. Da kom imidlertid Henrik Ibsens mesterverk Peer Gynt, CUTroot og med det ble Gjende-området og Besseggen kjent i vide kretser. I våre dager tar rundt 30 000 mennesker turen over Besseggen i løpet av en vanlig sommer. Dalsidene rundt Gjende er svært frodige og det er mye å glede seg over hvis man er interessert i blomster. Etter en kilometer tar ruta mot Glitterheim av mot høyre, CUTrootmen vi fortsetter opp Veslløyfti og Veslefjellet. Herfra kan du se mange av Jotunheimens stortopper og store deler av Valdresflya og Gausdal Vestfjell. Utsikten fra toppen av Besseggen er også overveldende, med det blå Bessvatnet og den grønne Gjende dypt under deg. Vel nede vandrer du over et ganske smalt fjellparti som skiller Bessvatnet fra stupene ned mot Gjende. Fra bredden av Bessvatnet går stien oppover igjen et par hundre høydemeter, før det bærer utfor igjen. Mot høyre fortsetter ruta vestover og ned i Storådalen, hvor den kommer inn på ruta mellom Leirvassbu og Gjendebu. Her går det nedover i bratte slyng, CUTroot og det er lagt ut wire på de mest utsatte stedene. Vel nede av Bukkelægeret er stien fram til Gjendebu lett og fin å gå langs bredden av Gjende. Slik gradering er tvilsom, CUTroot men at rundskuet fra toppen er storslagent, er det ingen tvil om. Det er merket to ruter opp til toppen, CUTroot og du bør i hvert fall regne 8 timer opp og ned. Ikke alltid er forholdene slik - Gjende er kjent for å være lumsk, med sterke kastevinder og brå væromslag. På nordsiden av Gjende burde både Veslefjellet og Besshø lokke dem som vil ha utsyn og oversikt. Turen på Veslefjellet er kort og grei og kan gjerne kombineres med en avstikker om Bessvatn. Verken Høgebrotet eller Tjørnholstind ligger lenger unna Gjendesheim enn at toppene kan nås i løpet av en dag. Be dem som jobber på Gjendesheim skysse deg over Sjoa, CUTroot og følg så stien vestover langs bredden av Gjende. Fra bua kan du enten fortsette langs øvre Leirungen eller ta turen over den flotte eggen på Knutshø. Enkelte mener at det er den eggen Peer Gynt og reinsbukken fór over, CUTroot og ikke Besseggen. Den siste biten til hytta kommer du inn på den merkede ruta fra Haugseter (se hefte 2). Raden av gamle fiskebuer like ved Gjendesheim forteller at særlig Sjoa og Gjendeoset er gode ørretplasser. Før den blir klekket, sitter knottlarvene på steiner på bunnen av elva, utsatt til for beitende fisk. I Gjende finnes det også godt med marflo, et lite krepsdyr som er snaddermat for ørret. Vi vet for eksempel at skogen for 8000 år siden gikk adskillig høyere enn i dag. Stien svinger bortom det blå Bessvatnet som strekker seg i en bue innover mot foten av Besshø. Ruta mot Glitterheim krysser elva i oset på bro, CUTroot og møter etter hvert også den merkede ruta fra Bessheim. Går du litt fram på kanten, ser du ned på Bessheim og får god oversikt over Sjodalen. Det er også et langt, smalt vann som strekker seg i en bue innover i fjellheimen. Den merkede ruta fortsetter langs bredden av Russvatnet et par kilometer, før det igjen bærer oppover langs Tjørnholåa. Broa er forresten blant de mer luftige, CUTroot men trygg nok (jeg har selv vært med på å bygge den!). På den andre siden deler ruta seg i to, begge fører til Glitterheim, CUTroot og lengden kan bli hipp som happ. Øverst i holet ligger det vanligvis en snøfonn, vær forsiktig hvis denne er hard og glatt. Den går i en slak stigning, først vestover og så nordover til skaret mellom vestre og austre Hestlægerhø. Derfra går det slakt utover langs Hestbekken til den møter ruta fra Tjørnholet på broa over Veo. Det går bilvei til Glitterheim, CUTroot men den er stengt for vanlig biltrafikk ved nasjonalparkgrensa, CUTroot så her er det bare fotturister. Det fine er at du kan kombinere turen videre mot Spiterstulen med en tur på toppen. Er været dårlig, er det et bedre alternativ å vandre over Skautflya til Spiterstulen (se nedenfor). Turen over Glittertind er ikke lengre enn at folk i vanlig form klarer den med bra margin. Den går stort sett på godt merket sti, CUTroot og den er vardet helt opp til brekanten. Først går du over to mindre topper, CUTroot og så i slakt fall ned på breen på vestsiden. Først bratt ned til Skautflya der Steindalselva og Skauta enten steingås eller vasses, avhengig av vannstanden. Det er en drøy tur, CUTroot men den kan deles i to ved å gå via Leirvassbu. Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva. Over Hellstuguåa er det bro, CUTroot og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu. I nabolaget rundt dalen ligger det 12 imponerende topper som rager til over 2000 meters høyde. Høyeste punkt i selve dalen er Uradalsbandet på 1663 meter, CUTroot men derfra går det stort sett nedover. Ved stor vannføring kan det være vanskelig å komme over, da må du gå lenger opp i dalsiden. Er du sprek nok og været bra, kan du få med deg den flotte Nautgardstinden underveis mellom Gjendesheim og Glitterheim. Men det viser seg at det var en bykar som var først ute på denne toppen også. Et godt alternativ til denne turen mellom Spiterstulen og Gjendebu er å vandre langs den klassiske breruta over Hellstugubreen. Turen forutsetter kunnskap om brevandring, den krever breutstyr og tar lengre tid enn alternativet i dalen. En populær rundtur i Jotunheimen er den fra Gjendesheim eller Bessheim via Glitterheim og tilbake via Memurubu. I likhet med den store rundturen kan den gås i begge retninger, CUTroot og det finnes flere alternative ruter underveis. Første del av turen går langs ruta til Gjendesheim gjennom skaret mellom austre og vestre Hestlægerhø. Etter at Vinje døde, kom så Heftye inn som medeier, CUTroot og etter hvert kjøpte han også de andres parter. Den driftige Heftye ansatte den kjente fjellføreren Ole Røisheim fra Bøverdalen som forpakter og etter hvert bestyrer av en turisthytte. I 1992 kjøpte Fondsfinans AS annekset på Eidsbugarden, «Den glade vandrer», CUTroot og leide det videre til DNT OA. De 26 sengene som var i turisthytta ble raskt for få, CUTroot og det ble nødvendig å bygge et anneks. Behersker du brevandring, er turen ganske enkel, CUTroot og de fleste kombinerer besøket på Falketind med en tur oppom nabotoppen Stølsnostind. Allerede lenge før krigen ønsket DNT å bygge en hytte i Raudalen for å spre trafikken i Jotunheimen. Noe mindre storslagne er heller ikke Sjogholstind, Skardalstind og Raudalstindan, som alle ligger innenfor en makelig dagstur fra Olavsbu. Olavsbu sto klar i 1952, CUTroot og ble raskt så populær at det var nødvendig å utvide hytta allerede i 1960. Senere er Olavsbu bygget på flere ganger, slik at den er blant DNTs største selvbetjeningshytter med sine over 40 senger. Såpass er nødvendig når vi vet at overnattingsrekorden er over 3000 personer i løpet av ett år. Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., CUTroot og har 40 senger. Ved Mørstadstølen, nesten i østenden av den store innsjøen Vinstri, har arkeologene funnet rester etter en steinalderboplass. Pilspissene som lå like i nærheten, forteller litt om hvilke ærender våre skinnkledde forfedre hadde i høyfjellet. Sannsynligvis har mennesker brukt dette området mer eller mindre sammenhengende siden den gang, både til jakt og fiske. Den fikk allerede på 1860-tallet ry på seg for å være en god plass å overnatte for fotturister. De som kom til bredden tvers overfor Haugseter, heiste hvitt signalflagg om at de hadde behov for skyss. Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1040 m o.h., CUTroot og har totalt 64 senger. Ved sitt besøk kunne Slingsby og hans følge innlemme Østre Torfinnstind på 2119 meter i sin store samling førstebestigninger. Unntakene er den midtre av Torfinnstindane og Søre nål på Knutseggi på den andre siden av Svartdalen. Det er utarbeidet en god turguide for toppene i dette området, hvis man trenger flere opplysninger. Sommerstid er det også en god idé å kombinere dagsturen fra Torfinnsbu med en båttur på Bygdin. Yksendalen er grønn og vakker og strekker seg fra Olefjorden sør for Bygdin en mils vei vestover mot Steinbusjøen. Flere flokker beitet i dalen, CUTroot og på det meste kunne det være oppimot 100 velvoksne okser der. Yksendalsbua ga i mange år husly for gjeterne til Oppland Landbruksselskap som passet på avlsokser fra Valdres og Vestoppland. De var sendt til fjells for å bli fete og klare for ny innsats utover høsten og vinteren. Først da den kjente eiendomskongen Olav Thon meldte seg med en generøs donasjon til DNT, ble det fart i sakene. Det var en ideell plass for en turisthytte, fordi den lå omtrent midtveis mellom Beitostølen og Fondsbu. Den ble pusset opp etter alle kunstens regler, CUTroot og det ble bygget et høvelig anneks like bortenfor. De siste årene har enda flere fått øynene opp for turen inn til Fondsbu denne veien. Flott er det også langs den nymerkede ruta til Bygdin høyfjellshotell på ryggen mellom Olefjorden og Bygdin. Fra gammelt av var her en vanlig stølsgrend med liv og røre om sommeren og stillhet om vinteren. Bergo Hotell, 66 senger, 12 utleiehytter og 35 apartementsleiligheter, tlf.: 61 34 10 45, e-post: booking\sbergo.no Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., CUTroot og har 65 senger i utleiehytter. Med vei til Eidsbugarden og båtrute på Bygdin kan dette derfor bli en fin liten rundtur. Har du flere dager, kan det være en god idé å fortsette Bygdin rundt via Torfinnsbu. Turen starter med en jevn og fin motbakke på bred og god sti oppover mot Vennestølsdalen. Etter en drøy kilometer deler den seg, CUTroot og den bredeste stien fortsetter mot Utsikten på Skinnegga (se ramme). Ruta fortsetter langs bredden av vannet sør for Vølohornet, også her er det en del ur. Deretter må du oppover igjen over Vareggene, CUTroot men så går det bratt utfor og ned i den grønne Yksendalen. Det er lite stein i området og mye kratt, CUTroot så stien er merket med rødmerkede påler. Stien til høyre er den gamle som ikke kan brukes lenger etter at Olefjorden ble demmet opp. Underveis passerer du forresten en fin liten egg med god utsikt både sørover og nordover, det er en utmerket rasteplass. Skinnegga er et godt eksempel på at det ikke alltid er høyden som teller i Jotunheimen. Fondsbu er DNTs yngste betjente hytte i Jotunheimen, Gjendebu den eldste og Olavsbu den største selvbetjeningshytta. En rundtur til disse i forholdsvis lett terreng med en rekke muligheter for avstikkere til stortopper, er populært. Den passerer den restaurerte Vinjebua og krysser Mjølkedøla på bro før stien tar av oppover langs elva. Oppe på bakkekammen før store Mjølkedalsvatn kommer du inn i Jotunheimen nasjonalpark samtidig som du har et flott rundskue. Ruta fortsetter på østsiden av vannet, inn i en liten dal og opp i skaret mellom Høgbrothøgda og Mjølkedalstind. Du fortsetter imidlertid over skaret, ned mot øvre Sjogholsvatnet, CUTroot og gjennom ur til skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind. Derfra er det mer ur fram til Olavsbu, CUTroot men utsikten er flott, CUTroot og hytta ligger usedvanlig storslagent til. Det er merket ruter til Torfinnsbu og videre til Fondsbu, CUTroot og det er mulig å ta båten på Bygdin. Vil du følge en alternativ rute til Fondsbu som til og med er kortere, må du forresten ta til høyre. Den gamle postveien over til Fondsbu går på nordsiden av Geithø og holder stø kurs mot Fondsbu. Elva fra tjernet krysses på bro nedenfor oset, deretter går det også her bratt ned til Bygdin. På Olavsbu er det forresten hyttevakt mesteparten av sommeren som forteller deg hvordan du skal innrette deg. Turene på Mjølkedalstind er beskrevet i hefte 3, CUTroot og Raudalsegga er beskrevet i hytteomtalen av Olavsbu på side 9. Etter å ha krysset broa ved Høystakktjernet, er det bare å holde rett mot toppen på 2075 meter. Postruta er for øvrig også fin å bruke om du vil gå på det 1630 meter høye Høgebrotet. Der dalen begynner å flate seg ut, går man skrått oppover til høyre og opp på ryggen. «Jotunologen» Emanuel Mohn mente at utsikten fra Svartdalspiggen var den fagreste han hadde sett i Jotunheimen. Fra Gjendesheim vandrer du tilbake til Fondsbu langs Gjende, CUTroot og får dermed med deg begge de flotte fjellsjøene. Langedalsåna krysses på klopp, CUTroot og etter en knapp kilometer kommer du ned til Torfinnsbus forgjenger Nybua. Det er i hvert fall to alternativer for turen neste dag, enten til Valdresflya vandrerhjem (VH) eller til Bygdin Fjellhotell. Etter å ha krysset Torfinnsdøla på bro, går stien stort sett langs vannkanten på Bygdin hele veien. Den krysser en del bekker, noen av dem på bro, en av de større er ved Hestevollen. Høyre alternativ fortsetter å følge Bygdins bredd fram til Bygdisheim, som dessverre er nedlagt som overnattingssted. Der slutter også den egentlige Bygdin, CUTroot men på grunn av reguleringen fortsetter nå innsjøen helt inn til Bygdin Fjellhotell. De siste kilometerne til hotellet må du vandre langs en vei, CUTroot men den er heldigvis stengt for motorisert ferdsel. I 1912 ble dagens båt M/B Bitihorn satt i drift, CUTroot og etter noen år var den enerådende på Bygdin. Takket være båtruta er det mulig å utvide aksjonsradiusen ganske betraktelig når du går i dette området. Dette innebærer intet ferdselsforbud, CUTroot men bare at her må fotturistene bruke kart og kompass for å finne fram. Turen fra Gjendesheim gjennom dalen og så ned til Torfinnsbu eller Gjendebu gjennom Svartdalen er lang. Du må regne med å bruke 8-9 timer, CUTroot men er du i brukbar form, er ikke det noen heksekunst. Under krigen lå tyske alpejegere i leir her inne, CUTroot og du kan fremdeles se ringmurene etter teltene deres. Samme Steindalen er også et utmerket utgangspunkt for turen opp eggen på Munken og videre innover Kalvåhøgda. Til den nystartede Turistforeningen kom det derfor tidlig forslag om å bygge en hytte i denne frodige fjelldalen. DNT måtte leie et sel til, CUTroot og ganske snart måtte de bygge på, CUTroot og transportene var like tungvinte hver gang. Det kunne i det hele tatt vært skrevet en hel bok om transportene til Skogadalsbøen opp gjennom årene. Det er først i de siste tiårene at beltevogner og helikoptre har overtatt jobben etter kløvhester og mannemakt. Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe. Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki. Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene. Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., CUTroot og har 4 og 12 senger. Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen. Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., CUTroot og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet. Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., CUTroot og har 2 senger. Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu. Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, CUTroot men bekymret dem som eier den. Den har stått siden, CUTroot men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger. Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen. For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet». Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, CUTroot men krever kunnskap om brevandring. Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., CUTroot og har 6 senger. Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., CUTroot og har 4 senger. I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes. Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, CUTroot så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen. De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere. Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte. Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig. Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt. DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, CUTroot og turistene fikk disponere et rom i observatoriet. Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., CUTroot og har 36 senger. Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., CUTroot og har 80 senger. Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., CUTroot og har 40 senger. Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, CUTroot og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu. Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., CUTroot og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet. Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken. Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen. Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, CUTroot men det er det verdt. Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i. Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, CUTroot men stien er flott og stigningen ganske jevn. Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, CUTroot men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig. Det er mye stein i begynnelsen, CUTroot men etter hvert overtar gresset, CUTroot og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine. Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen. Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård. Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på. Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen. Den ligger ca. 600 m o.h., CUTroot og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla. Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, CUTroot og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting. Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp. Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde. Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen. Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører. Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, CUTroot og en kilometers vei etter den siste deler stien seg. Her er det en del ur, CUTroot men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover. Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover. Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen. Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur. Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen. Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses. Den breen er ganske bratt, CUTroot så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard. I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu. Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader. Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, CUTroot og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta. Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren. En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu. Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr). I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen. Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse. Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, CUTroot og trafikken til hytta økte jevnt og trutt. De fem sengene i den første hytta ble for få, CUTroot og Knud bygget på flere ganger. Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret. Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta. Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte. I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester. Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte. Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell». Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget. Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen. Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet. Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende. 200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder. I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte. To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen. I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur. Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke. Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang. Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt. Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert. I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten. På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu. Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, CUTroot og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære. På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp. Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen. Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt. At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn. Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, CUTroot og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter. For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke. Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889. Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen. Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane. Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta. Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., CUTroot og har 36 senger. Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag. Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det. Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken. Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss. Der er alle de merkede rutene beskrevet, CUTroot og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder. De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, CUTroot men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp. Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, CUTroot og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten. Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, CUTroot og flere andre ville gjerne prøve seg. Først går ruta opp langs Piggrovi, CUTroot og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta. Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp. Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp. Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888. I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, CUTroot og fikk også status som «Posthus» med eget stempel. Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, CUTroot men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta. Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, CUTroot og tar ca. 8 t. De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta. I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, CUTroot og det arrangeres også enkelte ekstraturer. Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta? Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring. Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva. Over Hellstuguåa er det bro, CUTroot og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu. Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, CUTroot og du er snart framme. Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard. Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen. Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører. Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før. Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, CUTroot men stien er god. Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen. Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset. Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv. Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge. Dette er den lengste etappen på rundturen, CUTroot og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget. Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden. Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter. De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år. Til nå er det satt merker ved seks av grottene, CUTroot og den største er over 250 meter lang. Inngangene er stort sett svært trange, CUTroot og det kan falle stein fra taket inne i grottene, CUTroot så vær forsiktig! Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, CUTroot men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der. Turtagrø brant i januar 2001, CUTroot så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd. Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent. Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen. Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen. Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, CUTroot men byr på adskillig større høydeforskjell! Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta. Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, CUTroot så vær nøye med å følge merkingen! Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, CUTroot men du kommer ikke inn på selve breen. Innenfor den delen av Jotunheimen som dette heftet beskriver, er det føring i Svellnosbreen fra Spiterstulen og Veobreen fra Glitterheim. Sommeren i Jotunheimen kan være et eventyr, CUTroot men det er slett ikke noe dårlig sted å besøke om vinteren heller. Været i fjellet er lunefullt og skiftende, derfor handler det om å være forberedt på det meste. For de aller fleste er det fornuftig å satse på skikkelige lærstøvler, særlig i såpass krevende terreng som i Jotunheimen. De holder deg ganske tørr både for fuktighet utenfra og svette innenfra, CUTroot og trenger ikke være spesielt tunge. Selv om løypa de skal gå ikke er særlig tørr, eller terrenget spesielt lett å gå, velger de joggesko. Hvis du må skaffe deg nye støvler før fjellturen, er det lurt å ha prøvd dem skikkelig på forhånd. Bortsett fra støvler er det imidlertid ikke nødvendig å anskaffe seg dyrt spesialutstyr for å gå på tur i sommerfjellet. De fleste har gjerne ullundertøy, en solid skjorte, en turbukse og en varm genser fra før. DNT har testet en rekke typer fjellutstyr og kan gi ytterligere råd hvis det er noe du lurer på. Er det varmt i været, skal du ha mer i sekken, blir det kaldere, har du mer på deg. Regn med at dere bruker det dobbelte av det timetallet som er angitt på kartet bak i heftet. Her må det være rom for hyppige og lange pauser og mye tid til undring og oppdagelsesferder. Skal du vandre utenfor stiene, anbefaler jeg at du også skaffer deg kart i målestokk 1: 50 000. De følger merkingen og tenker at den er så god at det er unødvendig å følge med på kartet. Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet der du er, til det punktet du skal. 2 Drei kompasshuset slik at hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord-sør linjene på kartet. Hold kompasset vannrett og snu deg til den bevegelige nåla i kompasshuset ligger parallelt med nåla i bunnen. Det er lettere å handle riktig når naturkreftene slipper seg løs, hvis du har tenkt igjennom situasjonen på forhånd. Gnagsår oppstår som oftest der støvelen gnisser eller trykker mot foten, på hæl, vrist og yttersiden av tærne. Steder som begynner å bli røde på grunn av gnisninger, bør dekkes med et bredt heftplaster, sportstape eller spesiallaget gnagsårplaster. Har du nye støvler som ikke er skikkelig inngått, bør du være spesielt på vakt mot gnagsår.