[4-1 |] Juvasshytta	[4-1 |] Juvasshytta
[4-2 |] Naboen til Galdhøpiggen	[4-2 |] Neighbour to Galdhøpiggen
[4-3]	[4-3]
[4-4] I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen. [4-5] Han vant seg raskt et navn som en hyggelig og dyktig følgesvenn.	[4-4] In 1874, 24 years after the first ascent of Norway's highest mountain, Knud O. Vole, a tenant farmer under Røisheim, became a Galdhøpiggen guide, soon gaining a reputation as both friendly and dependable.
[4-6] For å rekke toppen på dagstur fra Røisheim i Bøverdalen var det gjerne nødvendig med start kl. 4 om morgenen, og tilbakekomsten ble ofte tilsvarende sen.	[4-5] Getting to the top on a day trip from Røisheim in Bøverdalen usually called for a 4 a.m. start and a correspondingly late return.
[4-7] På sine lange, tunge turer opp på Galdhøpiggen savnet nok Knud mange ganger et overnattingssted underveis, og i september 1884 begynte han og sønnen Ole å bygge ei steinbu ved Juvvatnet.	[4-6] No doubt Knud had many an occasion on his long, strenuous climbs of Galdhøpiggen to wish for shelter along the way; and in September 1884 he and his son Ole began building a stone hut by Juvvatnet.
[4-8] Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse.	[4-7] Building above 6000 feet, on one of the most exposed sites in all of Jotunheimen, must have been quite a chore.
[4-9] Hver kveld måtte for eksempel Knud og Ole gå helt ned til Raubergstulen på ca. 1000 m o.h. for å overnatte!	[4-8] Every day Knud and Ole had to return to Raubergstulen, at about 3000 feet, for the night!
[4-10] Resultatet ble imidlertid bra, og steinhytta ved Juvvatnet ble raskt populær.	[4-9] But their work was a success, and the stone hut by Juvvatnet soon became popular.
[4-11] Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, og trafikken til hytta økte jevnt og trutt.	[4-10] In the summer of 1885 eighty people visited it, and the traffic increased steadily.
[4-12] De fem sengene i den første hytta ble for få, og Knud bygget på flere ganger. [4-13] Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret.	[4-11] The five beds in the original hut became inadequate, and Knud built on several times, as did his son Knut K. and his wife Rønnaug after taking over in 1914.
[4-14] De utvidet Juvasshytta flere ganger, bygget vei til Juvvatnet, og skaffet strøm og telefon.	[4-12] They also built a road to Juvvatnet and got electricity and telephone service.
[4-15] I 1956 overtok døtrene Ragnhild og Tora roret. [4-16] I deres tid har det også blitt bygget mye på Juvasshytta, senest i 1994.	[4-13] In 1956 their daughters Ragnhild and Tora took over, continuing the additions to Juvasshytta, the latest in 1994.
[4-17] På grunn av alle utvidelsene opp gjennom årene er det blitt en ganske langstrakt og rar bygning å se på utenfra, men innendørs glir de forskjellige epokene over i hverandre på en utmerket måte.	[4-14] All the additions made during the years have turned this into a long, strange-looking structure seen from the outside, but indoors the styles from different periods blend together nicely.
[4-18] Og at turfolket trives her, er det ikke vanskelig å forstå.	[4-15] It is very understandable that hikers enjoy it here.
[4-19] Det har blitt en folkesport å besøke Galdhøpiggen, ofte loser Juvasshyttas breførere 200-300 personer til topps på en god dag i høysesongen, og svært mange av dem vil gjerne overnatte på Juvasshytta.	[4-16] Climbing Galdhøpiggen has become a popular activity, so on a busy day Juvasshytta guides may take two or three hundred people to the top, and many of them spend the night at the hut.
[4-20] Men Galdhøpiggen er langtfra eneste grunn til å besøke hytta ved Juvvatnet.	[4-17] But Galdhøpiggen is by no means the only reason to visit the hut by Juvvatnet.
[4-21] Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta.	[4-18] In the summer many people come from the valley to ski on Veslejuvbreen about a mile from Juvasshytta.
[4-22]	[4-19]
[4-23 |] Adkomst	[4-20 |] Access
[4-24] Bilvei til hytta og bussforbindelse.	[4-21] Road, bus service.
[4-25] Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.	[4-22] Marked trails to Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim, and Elveseter.
[4-26]	[4-23]
[4-27 |] Fakta	[4-24 |] Facts
[4-28] Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.	[4-25] Juvasshytta has welcomed visitors since 1884.
[4-29 |] Eier: Ragnhild Vole.	[4-26 |] Owner: Ragnhild Vole.
[4-30] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har 85 senger.	[4-27] Located in Lom, Oppland, at 6035 feet, 85 beds.
[4-31 |] Tlf: 61 21 15 50.	[4-28 |] Tel: 61 21 15 50.
[4-32 |] Web: http://ditt.net/juvasshytta	[4-29 |] URL: www.juvasshytta.no
[4-33]	[4-30]
[4-34 |] Spiterstulen	[4-31 |] Spiterstulen
[4-35 |] Den største turisthytta	[4-32 |] The Largest Hikers' Hut
[4-36] En hytte mellom majestetene Galdhøpiggen og Glittertind må nødvendigvis bli preget av omgivelsene.	[4-34] A hut placed between the giants Galdhøpiggen and Glittertind will feel the impact of its neighbors, as indeed Spiterstulen has.
[4-37] Det har da også skjedd med Spiterstulen. [4-38] Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte.	[4-35] What was once a modest summer farm has grown into Jotunheimen's largest and most popular hut.
[4-39] I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester.	[4-36] Its 230 beds give rest to 25,000 guests a year.
[4-40] Og trafikken har pågått lenge, allerede før Jotunheimen ble «oppdaget» av studentene Keilhau og Boeck i 1820, var det ferdsel gjennom Visdalen av folk på farten mellom Gudbrandsdalen og Valdres, og det var nok naturlig for mange av dem som skulle gjennom Jotunheimen å be om nattelosji på Spiterstulen.	[4-37] Visitors to the area came early. [4-38] Well before the students Keilhau and Bock "discovered" Jotunheimen in 1820 people traveled between Gudbrandsdalen and Valdres through Visdalen, many of them finding it convenient to spend the night at Spiterstulen.
[4-41] Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte.	[4-39] However, gradually visitors also included those traveling for pleasure rather than necessity.
[4-42] Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell».	[4-40] The first tourist reporting from Visdalen, in 1823, "was well received at this summer farm."
[4-43] Steinar Sulheim, datidens eier, så nok mulighetene, og i 1836 satte han opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere.	[4-41] Steinar Sulheim, the owner at the time, saw the potential, and in 1836 he added an annex to accommodate tourists and hunters.
[4-44] Heldigvis har denne veksten skjedd med vett.	[4-42] Fortunately the growth has been prudent.
[4-45] Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget. [4-46] På Spiterstulen har de som har bygget, maktet å bevare seterstilen.	[4-43] Building huts on a large scale often makes them jar with their surroundings, but at Spiterstulen they have managed to keep the original style.
[4-47] Den samme Sulheim var blant de tre førstebestigerne av Galdhøpiggen, og interessen for Norges høyeste fjell kom til å bety mye for tilstrømningen til Spiterstulen.	[4-44] Sulheim was also one of the three who first climbed Galdhøpiggen; and the interest in Norway's highest mountain did a lot for Spiterstulen's popularity.
[4-48] Men det vil være feil å gi bare Galdhøpiggen æren for Spiterstulens suksess.	[4-45] Galdhøpiggen does not alone account for its success, however.
[4-49] Beliggenheten er unik på andre måter også.	[4-46] Its location is fortuitous in other ways, as well.
[4-50] Glittertind på 2464 meter ligger også fristende nær, og 16 andre av Norges 26 topper over 2300 meter nås på dagstur fra Spiterstulen. [4-51] Her er det nok av utfordringer for den som er sugen på høydemetre.	[4-47] Glittertind, at 8082 feet, is also conveniently close, and sixteen of Norway's twenty-six peaks above 7500 feet can be done on day hikes from Spiterstulen, a plethora of challenges for peak-baggers.
[4-52] For utviklingen av bresporten her til lands har også Spiterstulen betydd mye.	[4-48] Spiterstulen has also been important to the sport of glacier-crossing.
[4-53] Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen.	[4-49] Many aspiring glacier-walkers have had their first try at Svellnosbreen, the large glacier on the south wall of Galdhøpiggen.
[4-54] Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.	[4-50] Since 1949 Spiterstulen guides have taken thousands of tourists up into the icefall.
[4-55] Men du behøver ikke være alpint interessert for å trives på Spiterstulen.	[4-51] But you do not need to be a mountaineering enthusiast to enjoy Spiterstulen.
[4-56] Er du interessert i å se hvordan våre forfedre utnyttet fjellet, finnes det dyregraver og fangstanlegg både like ved ruta over til Glitterheim og innunder Spiterhø.	[4-52] If you want to see what our ancestors got out of the mountains, you can see animal pitfalls and trapping structures both along the trail to Glitterheim and below Spiterhø.
[4-57] Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende.	[4-53] Farther into the valley, by Hellstuguåa, there are sites from the 1100s, with remains of what may have been shelters for travelers at that time.
[4-58]	[4-54]
[4-59 |] Adkomst	[4-55 |] Access
[4-60] Bilvei til hytta og bussforbindelse.	[4-56] Road, bus service.
[4-61] Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.	[4-57] Marked trails to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu, and Gjendebu.
[4-62]	[4-58]
[4-63 |] Fakta	[4-59 |] Facts
[4-64] Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.	[4-60] Spiterstulen has welcomed tourists since the 1830s.
[4-65 |] Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.	[4-61 |] Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.
[4-66] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.	[4-62] Located in Lom, Oppland, at 3600 feet, 230 beds.
[4-67 |] Tlf: 61 21 14 80.	[4-63 |] Tel: 61 21 14 80.
[4-68 |] Web: www.spiterstulen.no	[4-64 |] URL: www.spiterstulen.no
[4-69]	[4-65]
[4-70 |] Sognefjellhytta	[4-66 |] Sognefjellhytta
[4-71 |] Sommerskiløping og breturer	[4-67 |] Summer Skiing and Glacier Trips
[4-72]	[4-68]
[4-73] Opp gjennom tidene har turen over Sognefjellet kostet mange veifarendes liv.	[4-69] In times past many travelers lost their lives trying to cross Sognefjellet.
[4-74] Under nødsårene 1812 til 1813 frøs blant annet seks døler i hjel på vei over til Sogn for å hente korn.	[4-70] In the hardship years of 1812-1813 six people froze to death on their way to Sogn to get grain.
[4-75] I dag minner det samme antallet steinvarder om tragedien.	[4-71] Today the tragedy is recalled in six cairns.
[4-76] Henrik Wergeland var nok også rystet over denne ferdselsveien, for etter å ha gått over fjellet i 1832, karakteriserte han Sognefjellet slik:	[4-72] The poet Henrik Wergeland must have found this route appalling, since he describes it, after having crossed it in 1832, thus:
[4-77] «Her går Lombværingers og Sogningers frygtelige vei til hinanden over Sognefjeldets Alpeørken.»	[4-73] "This alpine wasteland of Sognefjellet is the frightful link between the residents of Lom and Sogn."
[4-78] Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det både fra Lom og Skjolden var et sterkt ønske om å få en bedre vei over fjellet, men det manglet lenge penger for å gjennomføre et såpass betydelig veiprosjekt.	[4-74] Thus it is easy to understand the fervent hopes of Lom and Skjolden residents for a better road over the mountain, but for a long time money was just not available for such an ambitious project.
[4-79] Som rent nødsarbeid ble det derfor satt i gang på midten av 1930-tallet.	[4-75] So in the mid-1930s a works project was started.
[4-80] 200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder.	[4-76] Two hundred young people struggled from either end with their spades, crowbars, picks, and wheelbarrows through long summer months.
[4-81] I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte.	[4-77] In a mere couple of years the twelve and a half miles of mountain road had been successfully completed.
[4-82] To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen. [4-83] I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur.	[4-78] Two log cabins used in the construction first served as a restaurant after the war, and in 1947 Torkjell Bakkeberg opened his hut at Sognefjellet to accommodate motorists and hikers alike.
[4-84] Vinterstid blir vanligvis ikke Sognefjellsveien brøytet lenger enn til Jotunheimen Fjellstue på østsiden og til Turtagrø på vestsiden, men i april/mai blir veien åpnet for bilkjøring.	[4-79] In winter the road is normally only cleared to Jotunheimen Fjellstue in the east and to Turtagrø in the west, but in April/May it opens for through traffic.
[4-85] Da er det neppe bedre utgangspunkt i Norge for dem som vil høyt til fjells på en enkel måte, og vanligvis er det mulig å gå på ski i området rundt turisthytta hele sommeren.	[4-80] Then this becomes perhaps Norway's most convenient base for those who want an easy access to high peaks, and it is normally possible to ski in the vicinity of the hut all summer.
[4-86] Mange skilandslag og idrettslag har oppdaget dette og legger sommersamlinger til Sognefjellet.	[4-81] Many national ski teams and sports clubs have realized this, choosing Sognefjellet for their summer training camp.
[4-87] Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke.	[4-82] Sognefjellhytta is also a good place for hikes and glacier walks.
[4-88] Både Smørstabbtinder og Fannaråken er naturlige turmål herfra. [4-89] Det går daglig fører over Fannaråkbreen og Smørstabbreen.	[4-83] Both Smørstabbtindane and Fannaråken are natural destinations, with daily guided trips across their glaciers.
[4-90]	[4-84]
[4-91 |] Adkomst	[4-85 |] Access
[4-92] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[4-86] The Sognefjell Road runs past the hut, bus service.
[4-93] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[4-87] Marked trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (glacier guide), Skogadalsbøen, and Fannaråken (glacier guide).
[4-94]	[4-88]
[4-95 |] Fakta:	[4-89 |] Facts
[4-96] Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.	[4-90] Sognefjellhytta opened in 1947.
[4-97 |] Eier: Råmund Mundhjeld.	[4-91 |] Owner: Råmund Mundhjeld.
[4-98] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.	[4-92] Located in Lom, Oppland, at 4640 feet, 90 beds.
[4-99 |] Tlf: 61 21 29 34.	[4-93 |] Tel: 61 21 29 34.
[4-100 |] E-post: sognefjellet@sensewave.com	[4-94 |] E-mail: sognefjellet@sensewave.com
[4-101 |] Web: www.sognefjellet.com	[4-95 |] URL: www.sognefjellet.com
[4-102]	[4-96]
[4-103 |] Krossbu turiststasjon	[4-97 |] Krossbu turiststasjon
[4-104 |] Fra skysstasjon til bresenter	[4-98 |] From Inn to Glacier Center
[4-105]	[4-99]
[4-106] Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang.	[4-100] The Sognefjell Road between the uppermost farms in Bøverdalen and Fortun on the other side of the mountain is about nineteen miles long.
[4-107] Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt. [4-108] Da Krossboden eller Krosshø Hotel, som det også blir kalt i samtidige reisehånd-bøker, sto klart i 1902, var dette svært kjærkomment for de veifarende.	[4-101] This distance was a bit too much of a day's hike for many people, especially in bad weather, so when Krossboden, or Krosshø Hotel, as it was also referred to in contemporary guidebooks, opened in 1902, it was a relief to many travelers.
[4-109] Det lar seg bekrefte bare ved å lese i den første fremmedboka, som inneholder mange lovord om godt stell og hyggelig opphold.	[4-102] This is readily seen in the first guest register, which is full of praise for the good care and pleasant stay.
[4-110] Det var Nils T. Bakkeberg som var mester for byggverket.	[4-103] It was Nils T. Bakkeberg who was responsible for the building.
[4-111] Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert.	[4-104] He later gained a reputation as a mountain guide, also licensed by DNT, in addition to his role as inn-keeper.
[4-112] I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten.	[4-105] Like so many of his contemporaries in the business, he soon found his hut to be too small.
[4-113] I 1914 sto derfor et anneks klart. [4-114] Det har senere fått navnet Nilsestugu, og huser i dag blant annet et selvbetjeningslosji som kan brukes når hovedhytta er stengt.	[4-106] In 1914 an annex was ready, later known as Nilsestugu, today used as a self-service hut when the main hut is closed.
[4-115] I forbindelse med at Sognefjellsveien åpnet for biltrafikk i 1938, kom enda et nytt bygg på plass, og i 1974 fikk dagens hovedbygning sin form.	[4-107] In connection with the opening of the Sognefjell Road, in 1938, another structure was added, and in 1974 the main hut got its current shape.
[4-116] Selv om hytta først ble reist med tanke på de veifarende, oppdaget en raskt at den også åpnet nye muligheter for fotturistene.	[4-108] Even if the hut was originally built for through traffic, its attraction to hikers soon became obvious.
[4-117] Smørstabbreen ble snart et populært mål, og mange leide seg fører for å gå fra Krossbu, opp Leirbreen eller Bøverbreen, forbi Kalven, Storebjørn og Surtningstind til Leirvassbu.	[4-109] Smørstabbreen became an early attraction, many people hiring a guide to go from Krossbu, up Leirbreen or Bøverbreen, past Kalven, Storebjørn, and Surtningstind to Leirvassbu.
[4-118] Breføring er fremdeles svært populært.	[4-110] Guided crossings are still very popular.
[4-119] På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu.	[4-111] On good days thirty or forty people may leave the hut to follow the guide to Leirvassbu.
[4-120] I sesongen går det gjerne fører begge veier, hver dag.	[4-112] During the season there are often guided trips in both directions every day.
[4-121] Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære.	[4-113] Many people prefer to learn about glaciers in other ways, however, and DNT's glacier courses at Krossbu are very popular.
[4-122] Her lærer deltagerne blant annet hvordan de skal bruke tau og sikringsmidler for å kunne bevege seg trygt i blåis og på snøfelter.	[4-114] Participants learn how to use ropes and other equipment required to navigate safely on ice and snow.
[4-123] På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp.	[4-115] The final lesson often includes a traverse of the glacier or a summit climb.
[4-124] Innenfor rekkevidde av en dagstur fra Krossbu ligger det 23 topper som er høyere enn 2000 meter, så her er det nok å velge i.	[4-116] Within a day hike from Krossbu there are twenty-three peaks above 6500 feet, so there is plenty to choose from.
[4-125]	[4-117]
[4-126 |] Adkomst	[4-118 |] Access
[4-127] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.	[4-119] The Sognefjell Road runs past the hut, bus service.
[4-128] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).	[4-120] Marked trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (glacier guide), Skogadalsbøen, and Fannaråken (glacier guide).
[4-129]	[4-121]
[4-130 |] Fakta	[4-122 |] Facts
[4-131] Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.	[4-123] Krossbu Turiststasjon opened in 1902.
[4-132 |] Eiere: Torill og Kåre Vole.	[4-124 |] Owners: Torill and Kåre Vole.
[4-133] Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.	[4-125] Located in Lom, Oppland, at 4100 feet, 85 beds.
[4-134 |] Tlf: 61 21 29 22.	[4-126 |] Tel: 61 21 29 22.
[4-135]	[4-127]
[4-136 |] Stølsdalen	[4-128 |] Stølsdalen
[4-137 |] Flott innfallsport	[4-129 |] An Attractive Gateway
[4-138]	[4-130]
[4-139] Står du borte ved veien ned til Skålevatn, ser du glimtet fra vindusrutene på Stølsdalen like borti lia, men begynner du å gå, vil du til fulle få bekreftet sannheten om at den rette linje sjelden er den korteste vei i fjellet.	[4-131] Standing by the road down to Skålavatnet, you will see light reflected in the windows at Stølsdalen just over on the hill; but once you start walking, you will fully experience the visual fallacy it is in the mountains to think of the straight course as the quickest.
[4-140] Både vannet og en serie med små stup stopper effektivt alle forsøk på rett kurs, isteden blir det opp og ned, til venstre og høyre - og ned igjen.	[4-132] A lake and a series of drop-offs bar any attempt at going straight, forcing you up and down, left and right.
[4-141] Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen.	[4-133] A couple of hours later you will have put behind a mere 2.5 miles in aerial distance and will be ready to rest up against the stone wall of Stølsdalen.
[4-142] Fram til 1991 hvilte seterbua her inne i solbakt ro etter at gården Ormelid nede i Fortundalen hadde sluttet med stølingen.	[4-134] Up until 1991 this summer farm rested in sunny silence ever since the valley farm Ormelid stopped their summering up here.
[4-143] Turistforeningen hadde imidlertid lenge lett etter en overnattingsmulighet i dette området for å dele opp den lange ruta mellom Turtagrø og Nørdstedalseter.	[4-135] The hiking club had then long been on the lookout for a shelter in these parts, to split the long leg between Turtagrø and Nørdstedalseter.
[4-144] Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt.	[4-136] Instead of new construction it made sense to restore an already existing structure on the finest site in the valley.
[4-145] Så sauen flyttet ut og turistene flyttet inn, bokstavelig talt.	[4-137] So the sheep moved out and the hikers moved in, quite literally.
[4-146] Restaureringsarbeidet ble en omfattende sak som startet med å skuffe ut sauemøkk fra steinbua og ta ned mesteparten av de gamle murene.	[4-138] The renovation was a big job, starting with the shoveling of sheep dung from the stone shelter and removing most of the old stone walls.
[4-147] At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn. [4-148] Resultatet er i alle fall blitt et usedvanlig trivelig losji, en flott inngangsport til Breheimen.	[4-139] The builder's success in recreating the old style is evident to anyone who sees the hut: it is a very attractive place to stay, a fine gateway to Breheimen.
[4-149] Stien videre over Liabrekulen til Nørdstedalseter passerer 1800-metersmerket med god margin, og fra toppen er det et fantastisk rundskue mot både Jotunheimen og Breheimen.	[4-140] The trail continuing over Liabrekulen to Nørdstedalseter easily clears 5900 feet, and the top offers a terrific panorama of Jotunheimen and Breheimen alike.
[4-150] Stølsdalen kan imidlertid nås fra flere hold enn fra Skålevatn, langt de fleste kommer nok langs den merkede ruta fra tradisjonsrike Turtagrø hotell på Sognefjellsveien.	[4-141] Stølsdalen can be reached in various ways from Skålavatnet, although most of them start on the marked trail from Turtagrø Hotell on the Sognefjell Road.
[4-151] For dem som ikke er redd for motbakke, vil jeg imidlertid anbefale turen nede fra Fortundalen - den går fra en dalbunn som er så frodig og varm at de dyrket tobakk der under siste krig - opp lia gjennom flere klimasoner til karrig høyfjell, og så litt ned igjen til fredfulle Stølsdalen.	[4-142] But for those who are not averse to a climb I suggest starting from Fortundalen - leaving behind a valley so warm and fertile that tobacco was grown here during the war - it will take you through various ecosystems to the alpine barrens, and then down a bit to the peaceful Stølsdalen.
[4-152]	[4-143]
[4-153 |] Adkomst	[4-144 |] Access
[4-154] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.	[4-145] Marked trails to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter, and Herva by Skålavatnet.
[4-155]	[4-146]
[4-156 |] Fakta	[4-147 |] Facts
[4-157] Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.	[4-148] Stølsdalen was built in 1991 and is run as a self-service hut.
[4-158 |] Eier: DNT OA.	[4-149 |] Owner: DNT OA.
[4-159] Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.	[4-150] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 3400 feet, 8 beds.
[4-160 |] Tlf: Nei.	[4-151 |] No telephone.
[4-161 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[4-152 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[4-162]	[4-153]
[4-163 |] Nørdstedalseter	[4-154 |] Nørdstedalseter
[4-164 |] Sentralt i Breheimen	[4-155 |] The Heart of Breheimen
[4-165]	[4-156]
[4-166] Norges lengste fjord heter Sognefjorden.	[4-157] Norway's longest fjord is Sognefjorden.
[4-167] Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter.	[4-158] At the end of it you find Skjolden and Fortun, and far up in Fortundalen is the staffed Nørdstedalseter hut.
[4-168] For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke. [4-169] Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889.	[4-159] For those hiking from Jotunheimen to Breheimen this is an almost obligatory stop, as it has been since the first hut, with four beds, was built here, with DNT support, in 1889.
[4-170] Lenge var den i privat eie, men i 1928 ble den overtatt av turistforeningen.	[4-160] For a long time the hut was privately owned, but in 1928 the hiking club took over.
[4-171] Det gikk ikke mange årene før hytta måtte utvides, og senere er DNTs første betjente hytte i Breheimen modernisert flere ganger.	[4-161] Since its first addition a few years later, it has had to be expanded several times.
[4-172] Mye har også skjedd i traktene rundt Nørdstedalseter.	[4-162] The area around Nørdstedalseter has also seen many changes.
[4-173] For pionerene var kryssingen av Fortundalselva like nedenfor hytta lenge en halsløs gjerning. [4-174] Mange valgte isteden den drøye dagsmarsjen det var å gå ned den stupbratte dalen, og ut til Skjolden, overnatte der, og deretter klatre til fjells igjen opp Mørkrisdalen, framfor å gå rett vestover fra Nørdstedalseter.	[4-163] Crossing the river just below the hut used to be a risky undertaking for early travelers, prompting many of them to do the extra day hike down the steep valley to Skjolden to spend the night there before hiking back up along Mørkrisdalen instead of heading straight west from Nørdstedalseter.
[4-175] I dag er det bro over elva og kjørevei fram til turisthytta, og fotturen vestover til Arentzbu langs vardet rute anslås til knappe syv timer.	[4-164] Today there is a bridge across the river and a road to the hut, and following the cairns west to Arentzbu is estimated to take barely seven hours.
[4-176] Veien opp Fortundalen kom i forbindelse med kraftutbyggingen på begynnelsen av 1960-tallet. [4-177] Da var det nemlig nødvendig å bygge en anleggsvei inn til kraftstasjonen ved Fivlemyrane.	[4-165] The road up Fortundalen was built at the time of the hydro power development in the early 1960s, since it necessitated building a road to the power station at Fivlemyrane.
[4-178] Å kjøre denne veien til fjells i dag er i seg selv en opplevelse.	[4-166] Just driving this road up into the mountains is an experience.
[4-179] Om ikke det er Norges bratteste bilvei til en turisthytte, kan det ikke være langt unna, og veien går gjennom et fantastisk fosselandskap.	[4-167] It may be Norway's steepest drive to a hikers' hut, and the road runs through some superb waterfall scenery.
[4-180] Sammenlignet med gamle dagers setersti opp dalen gjennom blant annet det stupbratte Kleppeskaret, er allikevel dagens vei en ren fornøyelse, om aldri så smal og svinget.	[4-168] Compared to the old herd path through the precipitous Kleppeskaret, however, the road is pure pleasure, no matter how narrow and winding.
[4-181] På tross av veien kommer nok de fleste overnattingsgjestene på sine ben til Nørdstedalseter, av lista nedenfor ser du at det er mange ruter å velge mellom.	[4-169] Despite the road most people who stay at the hut arrive on foot at Nørdstedalseter, and the list below shows that the options are many.
[4-182] Turmulighetene rundt Nørdstedalseter er også mangfoldige.	[4-170] Hiking possibilities in the vicinity are also plentiful.
[4-183] Både Liabrekulen, Vetledalen med vakre Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen og Sveidalsbreen er realistiske dagsturmål.	[4-171] Liabrekulen, Vetledalen with its pretty Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen, and Sveidalsbreen are all realistic day hikes.
[4-184]	[4-172]
[4-185 |] Adkomst	[4-173 |] Access
[4-186] Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen.	[4-174] Road to the hut, marked trails to Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta, and Stølsdalen.
[4-187]	[4-175]
[4-188 |] Fakta	[4-176 |] Facts
[4-189] Nørdstedalseter ble bygget i 1889.	[4-177] Nørdstedalseter was built in 1889.
[4-190 |] Eier: DNT OA.	[4-178 |] Owner: DNT OA.
[4-191 |] Bestyrer: Torill Bruaas.	[4-179 |] Manager: Torill Bruaas.
[4-192] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 935 m o.h., og har 40 senger samt 4 senger i selvbetjent del som kan brukes når resten av hytta er stengt.	[4-180] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 3070 feet, 40 beds, plus 4 for use in self-service part when the hut is closed.
[4-193 |] Tlf: 95 07 63 82.	[4-181 |] Tel: 95 07 63 82.
[4-194 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[4-182 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[4-195]	[4-183]
[4-196 |] Trulsbu	[4-184 |] Trulsbu
[4-197 |] Binder sammen	[4-185 |] The Link
[4-198]	[4-186]
[4-199] Medalsbu øverst i Middalen ble aldri noen suksess for DNT. [4-200] Den ble bygget i 1938 og nedlagt i 1957.	[4-187] Medalsbu at the top of Middalen was no success for DNT, being opened in 1938 and closed in 1957.
[4-201] Opphold 1346 m o.h. på disse kanter av Breheimen fristet tydeligvis ikke mange, og i dag er det bare en ruin igjen av hytta.	[4-188] Staying at 4400 feet in this part of Breheimen clearly did not tempt many people, so today there is only a ruin left.
[4-202] Tanken bak hytta var imidlertid god.	[4-189] The idea of the hut was sound, however.
[4-203] Ved siden av å ligge midt i et flott turområde, var den tenkt å dele opp den lange turen fra Skjåk gjennom Lundadalen til Nørdstedalseter, i to håndterlige dagsmarsjer.	[4-190] In addition to its location in a fine hiking area, it was meant to cut the long trip from Skjåk through Lundadalen to Nørdstedalseter in half.
[4-204] Dette er en gammel ferdselsvei mellom Vestland og Østland som flere burde oppleve.	[4-191] This is an old trail from eastern to western Norway that ought to be enjoyed by more people.
[4-205] Men Medalsbu lå nok for nær Nørdstedalseter og for langt unna Skjåk til å egne seg som overnattingssted for denne turen.	[4-192] But Medalsbu was too close to Nørdstedalseter and too far from Skjåk to meet the need.
[4-206] Da DNT på ny pusset støv av disse planene på 1980-tallet, var det derfor naturlig å se på en tomt litt nærmere Skjåk, nede i Lundadalen.	[4-193] It was thus understandable that when DNT resurrected the plans in the 1980s, they looked for a spot closer to Skjåk, down in Lundadalen.
[4-207] Der var det imidlertid håpløst å finne en rassikker plass å bygge på, så valget falt isteden på Vesledalen, litt nærmere Lundadalsbandet.	[4-194] It was, however, not possible to find an avalanche-proof site there, so Vesledalen was chosen instead, a bit closer to Lundadalsbandet.
[4-208] I 1988 lå en selvbetjeningshytte klar, trygt plassert ved foten av staselige Vesledalstinden.	[4-195] In 1988 a self-service hut was safely in place at the foot of the handsome Vesledalstinden.
[4-209] Navnet Trulsbu fikk hytta etter Truls Kierulf, som arbeidet aktivt for å knytte turistforeningsnorge nærmere sammen, og en hytte som binder Skjåk og Luster sammen, er derfor et flott minne om ham.	[4-196] It was named Trulsbu after Truls Kierulf, who worked actively to link Norwegian hiking clubs more closely together, so a hut that links east and west is thus a fitting memorial to him.
[4-210] Trulsbu har raskt blitt adskillig mer populær enn sin forgjenger.	[4-197] Trulsbu quickly became more popular than its predecessor.
[4-211] Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane.	[4-198] Especially in late spring many visitors stay at the hut after having completed the classic ridge hike over Lomseggen and Hestbrepiggane.
[4-212] I godt vær og føre er det her mulig å passere over minst åtte forskjellige topper på over 2000 meter i løpet av en lang dag fra Lom til Trulsbu.	[4-199] Under good conditions it is possible to traverse eight 6500-footers in one long day from Lom to Trulsbu.
[4-213] Holåtindane på sørsiden lokker også mange turister både om våren og sommeren.	[4-200] Holåtindane to the south attract many hikers in spring and summer.
[4-214] Særlig Tussetind er flott. [4-215] Den er oppkalt etter fjellklatrepioneren Therese Berteau. [4-216] Det er dessuten to andre Holåtinder som også burde friste dagens turfolk, og en avstikker nordover til den 2085 meter høye Hestdalshøgdi er innen rekkevidde for en dagstur fra Trulsbu.	[4-201] Tussetind, named after the early mountaineer Therese Berteau, is especially striking, but another couple of these peaks may also appeal to today's hikers, and a detour north to the 6840-foot Hestdalshøgdi lies within a day hike from Trulsbu.
[4-217]	[4-202]
[4-218 |] Adkomst	[4-203 |] Access
[4-219] Det er merkede fotturruter til Sota Sæter, Skjåk og Nørdstedalseter.	[4-204] Marked trails to Sota Sæter, Skjåk, and Nørdstedalseter.
[4-220]	[4-205]
[4-221 |] Fakta	[4-206 |] Facts
[4-222] Trulsbu ble bygget i 1988 og drives som selvbetjeningshytte.	[4-207] Trulsbu was built in 1988 and is operated as a self-service hut.
[4-223 |] Eier: DNT OA.	[4-208 |] Owner: DNT OA.
[4-224] Hytta ligger i Skjåk kommune i Oppland 1290 m o.h., og har 12 senger.	[4-209] Located in Skjåk, Oppland, at 4200 feet, 12 beds.
[4-225 |] Tlf: Nei.	[4-210 |] No telephone.
[4-226 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[4-211 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[4-227]	[4-212]
[4-228 |] Jotunheimen fjellstue	[4-213 |] Jotunheimen Fjellstue
[4-229 |] Adkomst	[4-214 |] Access
[4-230] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.	[4-215] The Sognefjell Road passes the hut, bus service.
[4-231]	[4-216]
[4-232 |] Fakta	[4-217 |] Facts
[4-233] Hytta ble åpnet i 1946.	[4-218] The hut opened in 1946.
[4-234 |] Eiere: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus og Petter Gudmundahl.	[4-219 |] Owners: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus, and Petter Gudmundahl.
[4-235] Fjellstuen ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 50 senger.	[4-220] Located in Lom, Oppland, at 2380 feet, 50 beds.
[4-236 |] Tlf.: 61 21 29 18.	[4-221 |] Tel: 61 21 29 18.
[4-237 |] E-post: info@jotunheimen-fjellstue.no	[4-222 |] E-mail: info@jotunheimen-fjellstue.no
[4-238 |] Web: www.jotunheimen-fjellstue.no	[4-223 |] URL: www.jotunheimen-fjellstue.no
[4-239]	[4-224]
[4-240 |] Røisheim	[4-225 |] Røisheim
[4-241 |] Adkomst	[4-226 |] Access
[4-242] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.	[4-227] The Sognefjell Road passes the hut, bus service.
[4-243] Fra Røisheim er det en gammel fotturrute til Juvasshytta.	[4-228] An old herd path to Juvasshytta.
[4-244]	[4-229]
[4-245 |] Fakta	[4-230 |] Facts
[4-246] Stedet begynte å ta imot turister i 1858.	[4-231] Røisheim began housing tourists in 1858.
[4-247 |] Eier: Røisheim Eiendom AS.	[4-232 |] Owner: Røisheim Eiendom AS.
[4-248 |] Vertskap: Ingrid og Haavard Lunde.	[4-233 |] Managers: Ingrid and Haavard Lunde.
[4-249] Gården ligger i Lom kommune i Oppland, 540 m o.h., og har 48 senger.	[4-234] Located in Lom, Oppland, at 1770 feet, 48 beds.
[4-250 |] Tlf.: 61 21 20 31.	[4-235 |] Tel: 61 21 20 31.
[4-251 |] E-post:r-drif-a@online.no	[4-236 |] E-mail: r-drif-a@online.no
[4-252 |] Web: www.roisheim.no	[4-237 |] URL: www.roisheim.no
[4-253]	[4-238]
[4-254 |] Leirvassbu Se omtale i hefte 3	[4-239 |] Leirvassbu See also Booklet 3
[4-255 |] Adkomst	[4-240 |] Access
[4-256] Det er bilvei til hytta.	[4-241] Road to the hut.
[4-257]	[4-242]
[4-258 |] Fakta	[4-243 |] Facts
[4-259] Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.	[4-244] Leirvassbu was built by DNT in 1875 as a stone shelter.
[4-260] Første turisthytte kom i 1906.	[4-245] The first hikers' hut came in 1906.
[4-261 |] Eier: Åmund Elveseter.	[4-246 |] Owner: Åmund Elveseter.
[4-262 |] Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.	[4-247 |] Managers: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.
[4-263 |] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m.o.h., og har 190 senger.	[4-248] Located in Lom, Oppland, at 4600 feet, 190 beds.
[4-264 |] Tlf: 61 21 29 32.	[4-249 |] Tel: 61 21 29 32.
[4-265 |] E-post: lvassbu@online	[4-250 |] E-mail: lvassbu@online.no
[4-266]	[4-251]
[4-267 |] Bøvertun fjellstugu	[4-252 |] Bøvertun fjellstugu
[4-268 |] Adkomst	[4-253 |] Access
[4-269] Sognefjellsveien passerer hytta, og der finnes det bussruter.	[4-254] On the Sognefjell Road, bus service.
[4-270] Det er merkede fotturruter fra Nørdstedalseter, Sognefjellhytta og Krossbu.	[4-255] Marked trails from Nørdstedalseter, Sognefjellhytta, and Krossbu.
[4-271]	[4-256]
[4-272 |] Fakta	[4-257 |] Facts
[4-273] Hytta ble åpnet i 1864.	[4-258] The hut opened in 1864.
[4-274 |] Eiere: Kjellfrid og Johan Engen.	[4-259 |] Owners: Kjellfrid and Johan Engen.
[4-275] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 950 m o.h., og har 76 senger.	[4-260] Located in Lom, Oppland, at 3100 feet, 76 beds.
[4-276 |] Tlf.: 61 21 29 24.	[4-261 |] Tel: 61 21 29 24.
[4-277 |] Web: http//home.sol.no/~bovertun	[4-262 |] URL: http//home.sol.no/~bovertun
[4-278]	[4-263]
[4-279 |] Raubergstulen turisthytte	[4-264 |] Raubergstulen turisthytte
[4-280 |] Adkomst	[4-265 |] Access
[4-281] Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta.	[4-266] Road, bus service. [4-267] Old herd paths from Røisheim and Juvasshytta.
[4-282]	[4-268]
[4-283 |] Fakta	[4-269 |] Facts
[4-284] Stedet begynte å ta imot turister rundt 1950.	[4-270] The hut has received visitors since about 1950.
[4-285 |] Eier: Borgny og Magnar Mundhjeld.	[4-271 |] Owners: Borgny and Magnar Mundhjeld.
[4-286] Den ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 185 senger.	[4-272] Located in Lom, Oppland at 3280 feet, 185 beds.
[4-287 |] Tlf.: 61 21 12 93.	[4-273 |] Tel: 61 21 12 93.
[4-288 |] E-post: rauberg@online.no	[4-274 |] E-mail: rauberg@online.no
[4-289]	[4-275]
[4-290 |] Fannaråken Se omtale i hefte 3	[4-276] Fannaråken See also Booklet 3.
[4-291 |] Adkomst	[4-277 |] Access
[4-292] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.	[4-278] Marked trails to Turtagrø, Sognefjell, and Skogadalsbøen.
[4-293]	[4-279]
[4-294 |] Fakta	[4-280 |] Facts
[4-295] Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.	[4-281] Fannaråkhytta has had visitors since 1926.
[4-296 |] Eier: DNT OA.	[4-282 |] Owner: DNT OA.
[4-297] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.	[4-283] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 6783 feet, 36 beds.
[4-298 |] Tlf: 941 35 993.	[4-284 |] Tel: 941 35 993.
[4-299 |] Web: www.dntoa.no «hytter»	[4-285 |] URL: www.dntoa.no "Hytter"
[4-300]	[4-286]
[4-301 |] Elveseter hotell	[4-287 |] Elveseter Hotell
[4-302 |] Adkomst	[4-288 |] Access
[4-303] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.	[4-289] On the Sognefjell Road, bus service.
[4-304] Det er merket fotturrute fra Juvasshytta.	[4-290] Marked trail from Juvasshytta.
[4-305]	[4-291]
[4-306 |] Fakta	[4-292 |] Facts
[4-307] Stedet har tatt imot gjester fra ca. 1880.	[4-293] The hotel has welcomed guests since about 1880.
[4-308 |] Eier: Familien Elveseter.	[4-294 |] Owners: The Elveseter Family.
[4-309 |] Bestyrer: Rogne Elveseter.	[4-295 |] Manager: Rogne Elveseter.
[4-310] Det ligger i Lom kommune i Oppland, 670 m o.h. og har 240 senger	[4-296] Located in Lom, Oppland, at 2200 feet, 240 beds.
[4-311 |] Tlf.: 61 21 20 00.	[4-297 |] Tel: 61 21 2000.
[4-312 |] Web: www.elveseterhotell.no	[4-298 |] URL: www.elveseter-hotell.no
[4-313]	[4-299]
[4-314 |] Turtagrø Klatrernes hotell	[4-300 |] Turtagrø - the Climbers' Hotel
[4-315 |] Adkomst	[4-301 |] Access
[4-316] Sognefjellsveien går forbi hotellet.	[4-302] The Sognefjell Road passes the hotel.
[4-317] Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.	[4-303] Marked trails to Fannaråken, Skagastølsbu, and Stølsdalen.
[4-318] Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.	[4-304] The road is closed in the winter but is normally cleared to Turtagrø.
[4-319]	[4-305]
[4-320 |] Fakta	[4-306 |] Facts
[4-321] Turtagrø ble bygget i 1888.	[4-307] Turtagrø was built in 1888.
[4-322] Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.	[4-308] Owned and run by Ole Berge Drægni.
[4-323] Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m.o.h. og har 80 senger.	[4-309] Located in Luster, Sogn og Fjordane, at 2900 feet, 80 beds.
[4-324 |] Tlf: 57 68 61 16.	[4-310 |] Tel: 57 68 61 16.
[4-325 |] E-post: turtagro@online.no	[4-311 |] E-mail: turtagro@online.no
[4-326 |] Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html	[4-312 |] URL: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html
[4-327]	[4-313]
[4-328 |] Velg tur etter mavemål	[4-314 |] Pick a Trip to Suit You
[4-329] Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag.	[4-315] Planning a suitable hike can be compared to composing a successful meal.
[4-330] Det er lurt å starte med en liten forrett for å forberede kroppen på hovedmåltidet, og det gjør seg alltid med en dessert, som en slags premie for å ha klart å gjennomføre.	[4-316] It makes sense with a starter to prepare the body for the main course, and some dessert is normally nice at the end, as a reward for having finished.
[4-331] Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det.	[4-317] When coming up with suggested trips for these booklets, I tried to keep this in mind.
[4-332] Turene skal være varierte og ha noen høydepunkter i mer enn bokstavelig forstand underveis.	[4-318] The hikes are meant to provide variety and some peak experiences, also in a figurative sense.
[4-333] Forhåpentligvis har jeg lykkes. [4-334] Det er i hvert fall nok å velge blant, enten man er tilhenger av flere forretter, kjempestore hovedretter eller spenstige desserter.	[4-319] I hope I have succeeded, for there is plenty to choose from - whether you are into multiple starters, enormous main courses, or tasty desserts.
[4-335] De forskjellige turmenyene er skrevet slik at du også kan gå dem i motsatt retning, eller sette sammen deler av flere menyer til din egen variant.	[4-320] The various menus are written to allow for reversing the direction or for making your own combination from different menus.
[4-336] Når det gjelder detaljene i turmenyen, er lengden på de foreslåtte etappene angitt i timer.	[4-321] When it comes to specifics, length is indicated in hours.
[4-337] For den som er nybegynner i fjellet, kan det virke litt rart. [4-338] Men slik er det altså i norske fjell.	[4-322] For a newcomer to the mountains this may seem odd, but in Norwegian mountains it makes sense.
[4-339] Terrenget er så mangfoldig at meter og kilometer blir misvisende.	[4-323] The terrain is so varied that mileages are often misleading.
[4-340] Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken.	[4-324] It makes no sense to equate five thousand feet of steep slide-crossing in Jotunheimen with a mile-long walk in an Oslo park.
[4-341] Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss.	[4-325] The time spent by the average hiker is thus much more relevant for most of us.
[4-342] Timetallet og oversikten over merkede ruter står også oppgitt på kartet bakerst i heftet.	[4-326] The routes and estimated times of the different trips are given on the map in the back.
[4-343] Når du leser de forskjellige turforslagene, bør du ha en finger på kartet. [4-344] Rutebeskrivelsene blir mye mer interessante på den måten.	[4-327] If you keep one finger on the map as you read the trail description, it is likely to make a lot more sense.
[4-345] Vil du vite enda mer om området du vil vandre, bør du bli medlem i DNT og få Til fots i Norge.	[4-328] If you want to learn more about the area in which you want to hike, join DNT and get a copy of their Norwegian Mountains on Foot.
[4-346] Der er alle de merkede rutene beskrevet, og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder.	[4-329] All the marked trails are included in it, and it also has a lot of additional information on Jotunheimen and other Norwegian mountains.
[4-347] Før du tar fatt på menyvalget, er det bare en liten ting til: Husk at det er fint å bli passe mett, men ubehagelig å forspise seg.	[4-330] Before deciding on your menu, just one more reminder: getting your fill is satisfying, but gorging yourself can be most uncomfortable.
[4-348]	[4-331]
[4-349 |] Turenes vanskelighetsgrad	[4-332 |] Difficulty Rating
[4-350 |] g = LETT	[4-334 |] g = Easy
[4-351 |] g = MIDDELS	[4-335 |] gg = Moderate
[4-352 |] g = TUNG	[4-336 |] ggg = Difficult MIDDELS
[4-353]	[4-337]
[4-354 |] Til topps på Galdhøpiggen fra Spiterstulen	[4-338 |] Climbing Galdhøpiggen from Spiterstulen
[4-355 |] Tur 4a - 1 dag - gg - Fører tilgjengelig	[4-339 |] Trip 4a - 1 day - gg - Guide available
[4-356]	[4-340]
[4-357] I 1844 lå professor B.M. Keilhau, «Jotunheimens oppdager», og noen studenter på Spiterstulen.	[4-341] In 1844 Professor B. M. Keilhau and some students stayed at Spiterstulen.
[4-358] De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp.	[4-342] They tried to climb Galdhøpiggen but had to turn at its subsidiary, later dubbed Keilhaus Topp.
[4-359] Førstebestigningen skjedde i 1850, og det var tre bøverdøler som sto for prestasjonen.	[4-343] The first ascent was in 1850, and the feat was achieved by three men from Bøverdalen.
[4-360] Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten.	[4-344] It was the manager of Spiterstulen, Steinar Sulheim, and two teachers from the valley, J. Arnesen and J. Flåten.
[4-361] Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg.	[4-345] Then in 1855 the first tourist, Axel Arbo, made it to the top, inspiring many others to want to do so.
[4-362] I mange år gikk det fører på «Piggen» fra Spiterstulen, men i dag er det ikke vanlig å bruke fører på denne strekningen. [4-363] Derimot har Spiterstulen daglig breføring på Svellnosbreen, se Tur 4c.	[4-346] For years there were guided trips from Spiterstulen to "The Peak." [4-347] These days a summit guide is rarely used, but Spiterstulen offers daily guiding on Svellnosbreen (see Trip 4c).
[4-364] En av rutene førerne bruker, er å vandre opp hele brefallet og så fortsette opp i skaret mellom Keilhaus topp og Galdhøpiggen.	[4-348] One of the routes used is to climb the entire icefall and continue up into the col between Keilhaus Topp and Galdhøpiggen.
[4-365] Derfra er det bare en kort tur til topps på «Piggen».	[4-349] From here it is a short climb to "The Peak."
[4-366] Returen er så ned den vanlige ruta til Spiterstulen.	[4-350] The return trip runs down the normal route to Spiterstulen.
[4-367]	[4-351]
[4-368 |] 1. Spiterstulen til Galdhøpiggen	[4-352 |] 1. Spiterstulen - Galdhøpiggen
[4-369] Normalveien til Galdhøpiggen fra Spiterstulen går rett opp dalsiden.	[4-353] The normal route up Galdhøpiggen from Spiterstulen runs straight up the side of the valley.
[4-370] Etter å ha krysset Visa på bro, begynner du ganske snart på stigningen til topps. [4-371] Først går ruta opp langs Piggrovi, og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta.	[4-354] After crossing Visa on a bridge, you soon start the summit climb, first along Piggrovi, reaching the junction for Juvasshytta after a good half mile.
[4-372] Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp.	[4-355] From Svellnoså the trail runs partly on snowpacks to Keilhaus Topp.
[4-373] Sprekker kan forekomme, så følg merkingen nøye.	[4-356] Crevasses may occur, so follow the marking carefully.
[4-374] Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp.	[4-357] From the subsidiary summit there is a short descent before the final climb up Norway's highest mountain.
[4-375]	[4-358]
[4-376 |] Hyttene på Galdhøpiggen	[4-359 |] The Galdhøpiggen Huts
[4-377] Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888. [1-378] Knud O. Vole på Juvasshytta bygget det første.	[4-360] Apart from the years 1970-75 Galdhøpiggen has had shelter on top ever since 1888, when Knud O. Vole at Juvasshytta built the first one.
[4-379] I 1925 satte så Lars Sulheim på Spiterstulen opp et laftet bygg, Steinarstugu, på toppen.	[4-361] In 1925 Lars Sulheim at Spiterstulen put a log cabin, Steinarstugu, on the summit.
[4-380] Knut K. Vole satte så opp en ny hytte i 1926.	[4-362] In 1926 Knut K. Vole built a new hut.
[4-381] I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, og fikk også status som «Posthus» med eget stempel.	[4-363] For a while in the 1950s Steinarstugu was staffed and rated as a "post office," with its own postmark.
[4-382] I 1960 begynte til og med folkene som drev Volehytta å servere mat til turistene.	[4-364] In 1960 the staff at Volehytta began offering meals to travelers.
[4-383] Undergangen kom imidlertid brått for begge: Palmesøndag 1961 blåste Steinarstugu vekk, restene fant de så langt unna som i Smiugjelet øst for Visdalen! [4-384] Vinteren 1970 tok vinden Volehytta.	[4-365] Both huts suffered a sudden demise, however: on Palm Sunday 1961 Steinarstugu blew away, with remains found as far away as Smiugjelet east of Visdalen, and in 1970 the wind also took Volehytta.
[4-385] I 1975 sto en ny hytte i glass og stein klar, tegnet av Torbjørn Fjeldstad.	[4-366] In 1975 a new stone-and-glass hut was ready, designed by Torbjørn Fjeldstad.
[4-386] Byggherrer denne gang var Ragnhild og Tora Vole.	[4-367] The builders were now Ragnhild and Tora Vole.
[4-388 |] Fakta
[4-389 |] Lengde	[4-369 |] Distances
[4-390 |] Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 t. opp, 2 t. ned.	[4-370] Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 h. up, 2 h. down.
[4-391]	[4-371]
[4-392 |] Overnattingssteder	[4-372 |] Lodging
[4-393 |] Spiterstulen	[4-373 |] Spiterstulen.
[4-394]	[4-374]
[4-395 |] Kommunikasjoner	[4-375 |] Transportation
[4-396] Det er bilvei og bussrute til Spiterstulen.	[4-376] Road, bus service to Spiterstulen.
[4-397]	[4-377]
[4-398 |] Til topps på Galdhøpiggen fra Juvasshytta	[4-378 |] Climbing Galdhøpiggen from Juvasshytta
[4-400 |] Tur 4b - 1 dag - g - Fører tilgjengelig	[4-379] Trip 4b - 1 day - g - Guide available.
[4-401]	[4-380]
[4-402 |] 1. Juvasshytta til Galdhøpiggen	[4-381 |] 1. Juvasshytta - Galdhøpiggen
[4-403] Førstebestigningen av Galdhøpiggen skjedde fra Spiterstulen, men verten på Røisheim, Ole Røisheim, fant snart en direkte rute til topps nede fra sitt sted, og mange leide ham for å bli ført til topps.	[4-382] The first ascent of Galdhøpiggen was done from Spiterstulen, but the owner of Røisheim, Ole Røisheim, soon found a direct route from his hut and became a popular summit guide.
[4-404] Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta.	[4-383] That route is still marked, but the road to Juvasshytta has reduced its popularity.
[4-405] Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, og tar ca. 8 t.	[4-384] It climbs from Røisheim, past Raubergstulen and Juvasshytta to Galdhøpiggen, and takes 8 hours.
[4-406] Det er absolutt en idé å prøve seg på pionerenes tur, husk på at før Juvasshytta kom i 1884, måtte turistene gå opp og ned på én dag!	[4-385] It is well worth giving this pioneer route a try, and keep in mind that before the building of Juvasshytta, in 1884, they had to return on the same day!
[4-407] Etter at Juvasshytta ble åpnet og etter hvert også fikk vei, ble det stadig flere som valgte å starte turen til Galdhøpiggen fra denne kanten.	[4-386] After the opening of Juvasshytta, and subsequently of the road, more people chose to start their Galdhøpiggen climb here.
[4-408] Siden Juvasshytta ligger over 700 meter høyere enn Spiterstulen, er ikke det så rart.	[4-387] This is understandable, since the elevation of this hut is 2300 feet higher than Spiterstulen.
[4-409] De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta.	[4-388] Most visitors to Galdhøpiggen these days are guided to the top from Juvasshytta.
[4-410] I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, og det arrangeres også enkelte ekstraturer.	[4-389] In the summer guides leave daily at 10 a.m. and 11:30 a.m., with occasional extra trips.
[4-411] Påmelding via Juvasshytta.	[4-390] You sign up at Juvasshytta.
[4-412] Ruta til Norges høyeste fjell går over Juvflya og inn på Styggebreen. [4-413] Her er det mange sprekker, og de er ofte skjult av snø.	[4-391] From here the trip to Norway's highest mountain crosses Juvflya onto Styggebreen, which is full of crevasses, often hidden by snow bridges.
[4-414] Hvis du ikke følger føreren, må du derfor beherske brevandring og ha nødvendig sikringsutstyr.	[4-392] So if you go on your own, you need glacier skills and equipment.
[4-415] Ruta fortsetter opp mot Galdhøpiggens nordre utløper og bratt opp ryggen til toppen. [4-416] På toppen er det en liten kafeteria.	[4-393] The trip continues up to the northern spur of Galdhøpiggen, following the ridge steeply to the summit, where you will find a small cafeteria.
[4-417] De fleste som bruker fører til topps, returnerer samme vei, men det er mulig å fortsette turen fra toppen ned til Spiterstulen langs den merkede ruta over Keilhaus topp, se Tur 4a.	[4-394] If guided, most people retrace their steps, but it is possible to continue over the top to Spiterstulen along the marked trail over Keilhaus Topp, see Trip 4a.
[4-419 |] Et høydepunkt	[4-395 |] A High Point
[4-420] Knud Vole var både grunnlegger av Juvasshytta og en legendarisk fører på Galdhøpiggen.	[4-396] Knud Vole was the founder of Juvasshytta and a legendary Galdhøpiggen guide.
[4-421] I hans dager ble det ansett som litt av en bragd å komme på toppen, og feiring hørte med, både oppe på selve Piggen og vel tilbake på Juvasshytta om kvelden.	[4-397] Back then it was quite a feat to reach the summit, so it called for celebration both on "The Peak" and back at Juvasshytta in the evening.
[4-422] Hør bare hva et større følge beretter fra toppen 21. juli 1898:	[4-398] A large party at the summit on 21 July 1898 reported:
[4-423] «... riktig uveir fikk vi; men trods alt kom stemningen op, særlig ved hjelp av 2 1/2 flaske champagne, 2 flasker portvin og 1 flaske sherry og enkelte av selskabets underholdningstalent.»	[4-399] "... we ran into very bad weather, but our spirits were lifted, especially by two and a half bottles of champagne, two of port, and one of sherry, as well as the entertainment skills of some of our party."
[4-424] Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta?	[4-400] It may be an idea to save most of the celebration for the return to Juvasshytta.
[4-425]	[4-401]
[4-426 |] Fakta	[4-402 |] Distances
[4-427 |] Lengder
[4-428 |] Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 t. opp, 2 t. ned.	[4-403] Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 h. up, 2h. down.
[4-429]	[4-404]
[4-430 |] Overnattingssteder	[4-405 |] Lodging
[4-431 |] Juvasshytta og Raubergstulen.	[4-406 |] Juvasshytta and Raubergstulen.
[4-432]	[4-407]
[4-433 |] Kommunikasjoner	[4-408 |] Transportation
[4-434] Bilvei og bussrute til Juvasshytta.	[4-409] Road, bus service to Juvasshytta.
[4-435]	[4-410]
[4-436 |] Bretur på tvers	[4-411 |] Glacier Traverse
[4-437 |] Tur 4c - 4-5 dager - gg - Fører tilgjengelig	[4-413] Trip 4c - 4-5 days - gg - Guide available.
[4-438]	[4-414]
[4-439] Du kan gå mye på bre i Jotunheimen uten å ha gått brekurs.	[4-415] You can enjoy a lot of the glaciers in Jotunheimen without glacier experience.
[4-440] Det går fører på flere av breene, og en tur hvor du benytter deg av flere av disse, er en skikkelig perle.	[4-416] Several glaciers have guides, and a trip that includes several of them is a real treat.
[4-441]	[4-417]
[4-442 |] 1. Spiterstulen til Leirvassbu	[4-418 |] 1. Spiterstulen - Leirvassbu
[4-443] Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring. [4-444] Det er svært populært å vandre i blåisen i Svellnosbreen, og det er en god idé å sette av en dag til å være med Spiterstulens førere på en slik tur (se ramme).	[4-419] It may be a good idea to start this trip, which will take you across several glaciers, with a bit of practice, such as setting aside a day for accompanying a Spiterstulen guide in the popular activity of walking in the icefall of Svellnosbreen (see box).
[4-445] Fotturen til Leirvassbu er også en flott opplevelse.	[4-420] The hike to Leirvassbu is a pleasure.
[4-446] Mange kaller vandringen gjennom Visdalen for Jotunheimens sjarmøretappe, og det er med god grunn.	[4-421] The stretch through Visdalen is often, figuratively but justifiably, referred to as Jotunheimen's primrose path.
[4-447] Dalen er bred og flott, stien er god, og på begge sider rager stortoppene.	[4-422] The trail is good, the valley is wide and grand, with lofty peaks flanking it on both sides.
[4-448] Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.	[4-423] After about a mile you will see the remains of the original Spiterstulen below Styggehø on the other side of the river.
[4-449] Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.	[4-424] A bridge takes you across Hellstuguåa, and a good mile onward the trails to Leirvassbu and Gjendebu diverge.
[4-450] Du må holde til høyre.	[4-425] You hold right.
[4-451] Videre innover dalen passerer du etter hvert elva fra Semelhol-tjønnet, og du må krysse den øvre delen av Visa, begge elvene er vanligvis lette å steingå.	[4-426] A while later you cross the stream from Semelholstjørna and the upper part of Visa, both normally easily forded.
[4-452] Oppe i Kyrkjeglupen er det en del grov ur, men det er ikke vanskelig å følge merkingen som går på nordsiden av Kyrkjetjørna og fire andre små vann.	[4-427] In the Kyrkjeglupen gap there is a lot of coarse scree, but it is easy to follow the markers to the north of Kyrkjetjørna and four other tarns.
[4-453] Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, og du er snart framme.	[4-428] Eventually Leirvassbu appears on the far side of Leirvatnet, and you are almost there.
[4-454]	[4-429]
[4-455 |] 2. Leirvassbu til Krossbu eller Sognefjellhytta	[4-430 |] 2. Leirvassbu - Krossbu/Sognefjellhytta
[4-456] Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover Smørstabbreen.	[4-431] At about 9:30 a.m. every morning from early July to mid-August a glacier guide leaves Leirvassbu with tourists going west across Smørstabbreen.
[4-457] Samtidig starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover breen.	[4-432] At the same time a guide leaves Krossbu or Sognefjellhytta with hikers going east on the glacier.
[4-458] Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.	[4-433] At all three huts you sign up the night before.
[4-459] Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.	[4-434] Joining a group is a nice option even if not strictly needed, and it is quite reasonable.
[4-460] Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.	[4-435] The guide brings ropes, crampons, and other equipment.
[4-461] Ruta går opp i 1800 m o.h. og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.	[4-436] The route reaches 5900 feet and is tough in bad weather. [4-437] Be extra careful to bring clothing sure to keep wind and rain out and warmth in.
[4-462] De første kilometerne fra Leirvassbu til opp i skaret kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.	[4-438] The first few miles from Leirvassbu to the gap you can either follow the valley's old service road or a trail running roughly parallel to it.
[4-463] Deretter dreier du oppover dalsiden mot skaret mellom Stetind og Surtningstind. [4-464] Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard.	[4-439] You then turn uphill toward the saddle between Surtningstind and Stetind, crossing first the steep Surtningsbreen, which may be slick and tricky if the snow is hard.
[4-465] Deretter skal du ned på Sandelvbrean og så oppover breen innunder Storebjørn, pass på, her er det vanligvis en del sprekker.	[4-440] Next you get onto Sandelvbreen, following it up below Storebjørn. [4-441] Watch out for crevasses here.
[4-466] Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen. [4-467] Nedgangen på vestsiden er vanligvis på nordsiden av Bøverbreen.	[4-442] The route now turns northwest on the glacier a bit west of Kalven before descending, normally to the north of Bøverbreen.
[4-468] Vel nede av breen, må du velge om du vil bo på Krossbu eller Sognefjellhytta. [4-469] Det er litt lengre vei til sistnevnte når du vandrer over breen i denne retningen.	[4-443] Once off the glacier you have to decide whether to stay at Krossbu or Sognefjellhytta, the latter being slightly farther away if walking the glacier in that direction.
[4-470]	[4-444]
[4-471 |] 3. Sognefjellhytta eller Krossbu til Fannaråkhytta	[4-445 |] 3. Sognefjellhytta/Krossbu - Fannaråkhytta
[4-472] Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen. [4-473] Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.	[4-446] Trails lead from both huts to the edge of Fannaråkbreen, merging before Prestesteinsvatnet and approaching the glacier together.
[4-474] Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.	[4-447] For crossing you need either your own skills and equipment or the assistance of a guide.
[4-475] Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.	[4-448] From early July till late August there is daily guiding.
[4-476] Føreren bor på Fannaråken og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00.	[4-449] The guide stays at Fannaråken and meets the hikers by the lower edge at 1 p.m.
[1-477] Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før.	[1-450] You need to sign up for a guide to Krossbu or Sognefjellhytta the night before.
[4-478] Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.	[4-451] The route over the glacier is steep at first, but levels off.
[4-479] Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.	[4-452] There are both crevasses and moulins that may be snow-covered, so take care.
[4-480] Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten, før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.	[4-453] The trail goes to the precipitous east slope of Fannaråken, quite slanted and steep at the end, before getting onto the ridge to join the Skogadalsbøen trail.
[4-481] Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.	[4-454] From Fannaråknosi to the hut the trail traverses a plateau with a great view.
[4-482]	[4-455]
[4-483 |] 4. Fannaråkhytta til Turtagrø	[4-456 |] 4. Fannaråkhytta - Turtagrø
[4-484] Er sikten god fra Fannaråken, kan det både bli sen kveld og ditto avmarsj på en slik plass, her er det mye flott fjellnatur å se på hele horisonten rundt.	[4-457] In clear weather Fannaråken is a place for late nights and late departures, for there is an abundance of alpine scenery to enjoy all around.
[4-485] Det gjør imidlertid ikke mye, turen til Turtagrø er usedvanlig lett.	[4-458] No need to worry, however, for the hike to Turtagrø is a very easy one.
[4-486] Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, men stien er god.	[4-459] You start going down the ridge to the west of Fannaråken, which is rocky but with a good trail.
[4-487] Etter å ha passert Ekrehytta fortsetter den ned i Helgedalen.	[4-460] Past Ekrehytta it continues down into Helgedalen.
[4-488] Der er det ganske nylig bygget en jordbruksvei som er grei å følge helt ut til hyttene et stykke ute i dalen.	[4-461] There is a recently made farm road that is easy to walk to the cabins further down the valley.
[4-489] Der forlater du veien og følger stien nok en kilometer rundt svingen og til Turtagrø.	[4-462] Here you leave the road and follow the trail another short mile around the bend to Turtagrø.
[4-490] Dessverre brant Turtagrø hotell i januar 2001. [1-491] Det vil derfor bli litt provisorisk overnatting der en stund framover, mens det bygges nytt.	[4-463] Unfortunately Turtagrø Hotell was destroyed by fire in January 2001, so there will be only temporary accommodations here during the reconstruction period.
[4-492] Sjekk forholdene på forhånd med DNT eller direkte med hotellet.	[4-464] Contact DNT or the hotel for status reports.
[4-493]	[4-465]
[4-494 |] Svellnosbreen og andre herligheter	[4-466 |] Svellnosbreen and Other Attractions
[4-495] Det er et vell av dagsturmuligheter rundt Spiterstulen, blant de mest populære er utvilsomt Svellnosbreen.	[4-467] There are plenty of options for day trips at Spiterstulen, a popular one being Svellnosbreen.
[4-496] Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen.	[4-468] Many hikers have had their first glacier experience here, on the south wall of Galdhøpiggen.
[4-497] Fra 1949 har førerne på Spiterstulen ledsaget tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.	[4-469] From 1949 guides have taken thousands of tourists through the icefall.
[4-498] Gjennom labyrinter av dype sprekker, skarpe rygger og smale snøbroer går turistene med brodder og bundet i tau med breførere langt inn i sprekkområdet.	[4-470] Wearing crampons and ropes, the walkers navigate labyrinthine crevasses, sharp crests, and narrow snow bridges as they are guided far into the icefall.
[4-499] Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset.	[4-471] The glacier includes deep, dark cavities under the glacier, huge icicles, and icy pinnacles and spires out in the open.
[4-500] Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv.	[4-472] The ice formations have gotten picturesque names, alluding to cellars, fairy castles, great halls, mazes, happy corners, and pearly gates.
[4-501] Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge.	[4-473] It is quite clear that these trips to the "magic glacier" have nurtured a rapidly growing interest in Norwegian glaciers.
[4-502]	[4-474]
[4-503 |] Lengder	[4-475 |] Distances
[4-504 |] Spiterstulen - Leirvassbu, 5 t.	[4-476] Spiterstulen - Leirvassbu, 5 h.
[4-505 |] Leirvassbu - Krossbu eller Sognefjellhytta, 6 t.	[4-477] Leirvassbu - Krossbu/Sognefjellhytta, 6 h.
[4-506 |] Sognefjellhytta eller Krossbu - Fannaråkhytta, 5 t.	[4-478] Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 h.
[4-507 |] Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 t. ned, 4 t. opp.	[4-479] Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 h. down, 4 h. up.
[4-508]	[4-480]
[4-509 |] Overnattingssteder	[4-481 |] Lodging
[4-510] Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Turtagrø.	[4-482] Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta, and Turtagrø.
[4-511] Det siste er noe usikkert pr. mars 2001.	[4-483] The latter is still uncertain in March 2001.
[4-512]	[4-484]
[4-513 |] Kommunikasjoner	[4-485 |] Transportation
[4-514] Det er bilvei og bussruter til alle hyttene unntatt Fannaråkhytta.	[4-486] Road and bus service to all the huts except Fannaråken.
[4-515]	[4-487]
[4-516 |] En smak av Breheimen	[4-488 |] A Taste of Breheimen
[4-517 |] Tur 4d - 2-3 dager - gg-ggg	[4-489 |] Trip 4d - 2-3 days - gg-ggg
[4-518] Området nordvest for Jotunheimen bærer navnet Breheimen.	[4-491] The region to the northwest of Jotunheimen is called Breheimen.
[4-519] Terrenget skiller seg ikke så mye fra hverandre i de to fjellstrøkene, begge steder er det breer og fjell som dominerer, men samtidig kan de by på dype, frodige daler og store kontraster.	[4-492] The landscape is much the same in the two areas, both being dominated by mountains and glaciers and including deep, green valleys and sharp contrasts.
[4-520] Jeg har lagt opp et par turer nord for Sognefjellveien som burde gi et brukbart inntrykk av naturen i Breheimen, og begynner med en rundtur mellom tre betjente hytter.	[4-493] My recommendation is two trips north of the Sognefjell Road that will give you a good idea of Breheimen, starting with a loop that takes in three staffed huts.
[4-521]	[4-494]
[4-522 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta til Nørdstedalseter	[4-495 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta - Nørdstedalseter
[4-523] Dette er den lengste etappen på rundturen, og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget.	[4-496] This is the longest leg of the loop, and eight hours of walking may be considered a bit too much.
[4-524] Det er imidlertid mulig å gjøre etappen en del kortere.	[4-497] It is, however, possible to shorten it.
[4-525] Omtrent tre kilometer vest for Sognefjellhytta går det nemlig en gammel anleggsvei inn til Storevatnet.	[4-498] About two miles west of Sognefjellhytta there is an old service road to Storevatnet.
[4-526] Den er fullt kjørbar og ikke stengt. [4-527] Du kan kjøre til enden av veien, parkere og komme tilbake til dette punktet etter at du har gått rundturen via Bøvertun.	[4-499] It is open, and you can drive to the end of it, park, and return here once you have completed the loop via Bøvertun.
[4-528] På denne måten sparer du et par timers vandring til Nørdstedalseter.	[4-500] This way you save a couple of hours on the hike to Nørdstedalseter.
[4-529] De som ikke har bil, kan be om skyss fra vertskapene på Krossbu eller Sognefjellhytta.	[4-501] If you do not have a car, ask the staff at either Krossbu or Sognefjellhytta for a lift.
[4-530] De vanlige rutene fra Krossbu og Sognefjellhytta møtes for øvrig vest for Krosshø.	[4-502] The most common routes from Krossbu and Sognefjellhytta merge to the west of Krosshø.
[4-531] Etter en knapp kilometer er det et nytt veiskille for ruta til Bøvertun.	[4-503] Another good half mile along there is another junction, this one to Bøvertun.
[4-532] Ruta går litt i kriker og kroker her, men det er nødvendig, så mange ufser og tverrdaler det er i dette området.	[4-504] The trail twists and turns, but this is necessary in an area of so many precipices and intersecting valleys.
[4-533] Stien går ned til demningen i sørenden av Storevatnet og over denne, og så er det noen flere kroker og kriker for å komme rundt Kjerringhetta.	[4-505] The trail descends to the dam at the south end of Storevatnet, crosses it, and snakes along again to skirt Kjerringhetta.
[4-534] Etter det legges kursen mot nord, forholdsvis bratt oppover en fjellrygg, vanligvis over noen snøfelter og så slakt nedover til stiskille mot Bøvertun.	[4-506] Then it takes a northerly course, fairly steep up a ridge that normally has some snowy patches, dropping gently to a junction for Bøvertun.
[4-535] Du dreier vestover og ned mot Liabrevatnet, som passeres på nordsiden i oset.	[4-507] You turn west, down to Liabrevatnet, which is skirted to the north by the outlet.
[4-536] Bekken fra vannet må ofte vades.	[4-508] The stream often has to be waded.
[4-537] Så går ruta oppover igjen og over nok en rygg. [4-538] Heldigvis kan du glede deg over flott utsyn mot Liabreen og Liabrevatnet.	[4-509] The trail ascends once more, crossing another ridge, fortunately giving you a nice view of Liabreen and Liabrevatnet.
[4-539] Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden.	[4-510] The rest is downhill, first on the west side of Øvre Grønevatnet and then on the north side of Nedre Grønevatnet.
[4-540] Derfra fortsetter ruta videre utover på lettgått sti gjennom Vetledalen til Nørdstedalseter.	[4-511] From here the going is easy through Vetledalen to Nørdstedalseter.
[4-542 |] 2. Nørdstedalseter til Bøvertun	[4-512 |] 2. Nørdstedalseter - Bøvertun
[4-543] Alle meterne du gikk ned på slutten av turen da du kom fra Sognefjellet, må du opp igjen for å komme til Bøvertun.	[4-513] Every foot descended at the end of your trip from Sognefjellet will have to be ascended to get to Bøvertun.
[4-544] Oppe på Tverrbyttfjellet deler ruta seg, og du som skal til Bøvertun holder til venstre.	[4-514] On Tverrbyttfjellet the trail forks, and you hold left for Bøvertun.
[4-545] Stien går ganske snart bratt utfor og ned forbi nordenden av Storevatn.	[4-515] Soon there is a fairly steep drop down and past the north end of Storevatnet.
[4-546] Deretter er det litt småkupert et par kilometer før det igjen går bratt utfor og ned til Bøvertun, som ligger grønt og frodig til i sørenden av en vakker innsjø.	[4-516] It is then up and down for a couple of miles before descending to Bøvertun, resting nicely in its green setting at the southern end of a pretty lake.
[4-547]	[4-517]
[4-548 |] 3. Bøvertun til Krossbu/Sognefjellhytta	[4-518 |] 3. Bøvertun - Krossbu/Sognefjellhytta
[4-549] Bøvertun ligger ved Sognefjellveien, og det er selvfølgelig mulig å avslutte turen her, men jeg anbefaler at du bruker føttene tilbake til utgangspunktet, da får du blant annet oppleve den vakre Dummdalen med sine spesielle grotter (se ramme).	[4-519] Bøvertun is on the Sognefjell Road, so it is, of course, possible to terminate your hike here, but I suggest you let your feet take you back to the start, allowing you to experience the beautiful Dummdalen, with its special caves (see box).
[4-550] Turen starter fra riksveien ca. 500 m sør for hytta.	[4-520] The trailhead is on the road 0.3 miles south of the hut.
[4-551] Du følger Dummdalen til Svarttjørna. [4-552] Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter.	[4-521] You go along Dummdalen to Svarttjørna, then southward in hilly terrain to a fork of trails to Sognefjellet and Nørdstedalseter.
[4-553] Hvis du har parkert bilen ved Storevatnet, tar du ruta til høyre, hvis du skal til hyttene ved Sognefjellveien, velger du ruta til venstre.	[4-522] If you parked at Storevatnet, go right; if you are going to the huts along the main road, go left.
[4-554] Etter en knapp kilometer deler ruta seg på ny, Krossbu til venstre, Sognefjellhytta til høyre.	[4-523] About half a mile up there is a new junction: Krossbu to the left, Sognefjellhytta to the right.
[4-555]	[4-524]
[4-556 |] Dummdalsgrottene	[4-525 |] The Dummdalen Caves
[4-557] I nederste del av Dummdalen ligger Sør-Norges største system av grotter.	[4-526] The lower part of Dummdalen has Norway's most extensive network of caves.
[4-558] De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år.	[4-527] They were made by the river, which burrowed its way through the limestone for thousands of years.
[4-559] Til nå er det satt merker ved seks av grottene, og den største er over 250 meter lang.	[4-528] So far six of the caves have been marked, the largest measuring 250 yards.
[4-560] Den første ligger like ved Sognefjellsveien.	[4-529] The first one is near the Sognefjell Road.
[4-561] Inngangene er stort sett svært trange, og det kan falle stein fra taket inne i grottene, så vær forsiktig!	[4-530] The entrances are generally very narrow, and stones may loosen from the cave roof, so take care!
[4-562] Det arrangeres guidede turer til grottene.	[4-531] There are guided tours.
[4-563] Informasjon gis av Jotunheimen Reiseliv i Lom.	[4-532] Jotunheimen Reiseliv in Lom has information.
[4-564]	[4-533]
[4-565 |] Lengder	[4-534 |] Distances
[4-566 |] Krossbu og Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 t.	[4-535] Krossbu/Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 h.
[4-567 |] Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 t.	[4-536] Nørdstedalseter - Bøvertun, 6 h.
[4-568 |] Bøvertun - Krossbu og Sognefjellhytta, 5 t.	[4-537] Bøvertun - Krossbu/Sognefjellhytta, 5 h.
[4-569]	[4-538]
[4-570 |] Overnattingssteder	[4-539 |] Lodging
[4-571] Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter og Bøvertun.	[4-540] Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter, and Bøvertun.
[4-572]	[4-541]
[4-573 |] Kommunikasjoner	[4-542 |] Transportation
[4-574] Bilvei og bussruter langs Sognefjellsveien.	[4-543] Road and bus service on the Sognefjell Road.
[4-575] Bilvei til Nørdstedalseter.	[4-544 |] Road to Nørdstedalseter.
[4-576]	[4-545]
[4-577 |] Hovedveien til Breheimen	[4-546 |] Main Entrance to Breheimen
[4-578 |] Tur 4e - 3-4 dager - gg-ggg	[4-547 |] Trip 4e - 3-4 days - gg-ggg
[4-579]	[4-548]
[4-580] Uten forkleinelse for noen av de andre rutene mellom Jotunheimen og Breheimen, vil jeg nå hevde at den flotteste innfallsporten går fra Turtagrø og over Liabrekulen til Nørdstedalseter.	[4-549] Without disparaging any of the other routes between Jotunheimen and Breheimen, I want to state my preference for the one from Turtagrø over Liabrekulen to Nørdstedalseter.
[4-581] Turen over den 1800 meter høye breen er storslagen.	[4-550] The traverse of the glacier at 5900 feet is magnificent.
[4-582] Etter at selvbetjeningshytta Stølsdalen kom på plass, er heller ikke avstanden mellom hyttene så stor.	[4-551] Since the self-service hut at Stølsdalen appeared, the distance is also manageable.
[4-583] Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der.	[4-552] The map included here goes only as far as Nørdstedalseter and Trulsbu, but your visit to Breheimen may continue.
[4-584] Både vestover og nordover i Breheimen er det merkede ruter og hytter, så skaff deg flere kart og bli mer kjent i dette flotte området også.	[4-553] There are marked trails and huts for going both west and north in Breheimen, so get yourself a map and explore these magnificent mountains, too.
[4-585]	[4-554]
[4-586 |] 1.Turtagrø til Stølsdalen	[4-555 |] 1. Turtagrø - Stølsdalen
[4-587] Turtagrø brant i januar 2001, så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd.	[4-556] Turtagrø burnt down in January 2001, so you need to check if you want to stay there.
[4-588] Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent.	[4-557] This leg is fortunately short enough to manage even with a late start.
[4-589] Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen.	[4-558] The trail first heads up a steep pitch just below Turtagrø till it reaches a rock dump before turning into Gjesingedalen.
[4-590] Elva gjennom dalen er det vanligvis ikke noe problem å steingå.	[4-559] Fording the river is normally no problem.
[4-591] Etter Skålabotnskaret kommer du ned til den nedlagte Skålabotn seter.	[4-560] Past Skålabotnskaret you reach the abandoned Skålabotn summer farm.
[4-592] Herfra er terrenget ganske kronglete og bratt, så du må følge nøye med på merkingen.	[4-561] Hence the terrain is rather steep and tricky, so you need to pay attention to the markers.
[4-593] Elva i dalbunnen kan vanligvis også steingås. [4-594] Også er det oppover igjen etter den gamle seterstien til hytta.	[4-562] Crossing the river in this valley is also usually no problem, before you ascend on the old herd path to the hut.
[4-595] Vær klar over at dersom kraftselskapet slipper vann i elva, kommer du ikke over, men må følge den gamle stien opp forbi Nedre Skålavatnet til stien fra Sognefjellet til Stølsdalen. [4-596] Heldigvis skjer dette svært sjelden i sommersesongen	[4-563] If, however, the power company releases the water into the river, it cannot be forded, and you have to take the old trail up past Nedre Skålavatnet to the trail from Sognefjellet to Stølsdalen, but this rarely happens in the summer.
[4-597]	[4-564]
[4-598 |] 1. Alternativ: Fortundalen til Stølsdalen	[4-565 |] 1. Alternative: Fortundalen - Stølsdalen
[4-599] Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen.	[4-566] Instead of starting from Turtagrø, you may take a marked trail to Stølsdalen from Svensøy in Fortundalen.
[4-600] Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, men byr på adskillig større høydeforskjell!	[4-567] The walking time is about the same on this shorter route with considerably greater variation in elevation.
[4-601] Den kan også være et alternativ om du vil bryte av turen i Stølsdalen.	[4-568] It is also an option if you want to quit in Stølsdalen.
[4-602] Ruta går først på bilvei og forbi bro over Granfasta. [4-603] Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta.	[4-569] It starts along the road, crossing the bridge over Granfasta and following an old herd path past Nedstestølen and Øvstestølen, before taking the old Bjørnstigen path over the ridge to the hut.
[4-604 |] 2. Stølsdalen til Nørdstedalseter	[4-571 |] 2. Stølsdalen - Nørdstedalseter
[4-605] Dette er høydepunktet på turen, bokstavelig talt.	[4-572] This is the high point of the trip, literally speaking.
[4-606] Fra hytta går ruta stort sett i jevn stigning, først forbi et stiskille for merkingen tilbake til Skålavatnet, og så videre helt opp til toppen av Liabreen.	[4-573] The trail climbs steadily from the hut, first past a signpost for the return to Skålavatnet, and then all the way to the top of Liabreen.
[4-607] Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, så vær nøye med å følge merkingen! [4-608] Det er altså ikke bare på grunn av den fantastiske utsikten du kan oppleve underveis at dette er en rute som ikke bør gås i usiktbart vær.	[4-574] At the height of land, Liaflua, the trail crosses a small glacial arm, so pay attention to the markers - it is not solely to ensure fantastic views along your way that you are advised against making this trip in poor visibility!
[4-609] Merkingen passerer en knapp kilometer vest for toppen av Liabreen. [4-610] Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, men du kommer ikke inn på selve breen.	[4-575] The marked trail runs a good half mile west of the top of Liabreen, then drops sharply between the glacier and Tverrdalsnosi, but stays clear of the glacier itself.
[4-611] Merkingen fortsetter bratt ned mot Vetledalen, hvor det er et vadested over elva.	[4-576] The markers continue at a steep grade into Vetledalen, where there is a ford.
[4-612] I løpet av noen få kilometer kan du oppleve hele spekteret, fra full vinter oppe på toppen til full sommer nede i Vetledalen.	[4-577] In a few miles you experience the entire range from frigid winter up above to full summer down in the valley.
[4-613] Etter å ha krysset Vetledøla kommer du inn på ruta fra Sognefjellet (se Tur 4d) og fortsetter langs denne nedover dalen fram til Nørdstedalseter.	[4-578] Having crossed Vetledøla, you join the trail from Sognefjellet (see Trip 4d) and follow this down the valley to Nørdstedalseter.
[4-614]	[4-579]
[4-615 |] 3. Nørdstedalseter til Trulsbu	[4-580 |] 3. Nørdstedalseter - Trulsbu
[4-616] Selv om det blir bortimot en mil på anleggsvei på første del av denne turen, skal du ikke la deg skremme.	[4-581] Do not let it stop you that the first part of this trip involves walking about six miles along a service road.