Turguide Preikestolen Forord Gaz de France og Stavanger Turistforening er svært glade for at vi sammen kan tilby denne guiden for turen til Preikestolen. Som et utenlandsk selskap i Norge er Gaz de France spesielt fornøyd med at det har lykkes å gi ut guiden på flere språk, blant annet fransk. Utgivelsen representerer det første synlige resultatet av samarbeidet som i oktober 2003 ble etablert mellom Den Norske Turistforening (DNT), Gaz de France's samfunnsnyttige stiftelse og den franske vandrerorganisasjonen FFRP. Vi håper og tror at denne turguiden vil gjøre den storslåtte turen til Preikestolen enda mer innholdsrik. Bonne randonnee! God tur! Velkommen til Norges mest fargerike turmål! Hvert år besøker omtrent 100.000 mennesker Preikestolen. Verdenskartet som henger på Preikestolhytta viser at folk fra alle deler av kloden kommer for å oppleve denne spektakulære fjellformasjonen. Mange av gjestene plasserer en knappenål på sitt hjemsted. Hvert år er Europa dekket av knappenålshoder, men ellers viser kartet et fargerikt fellesskap. Australia, Sør-Afrika, Uruguay, Kina, New Zealand, Mongolia, Kenya, Nepal, Canada, Saudi-Arabia og en lang rekke andre land har vært representerte. Og i hytteboka forteller mange at de bokstavlig talt opplever turen til Preikestolen som høydepunktet på sitt norgesbesøk. Turen starter ved Preikestolhytta Turløypen til selve Preikestolen starter ved Preikestolhytta. Her er tilrettelagt for å ta imot de mange små og store fjellvandrerne som ønsker å ta turen ut til den mektige fjellformasjonen. 400 parkeringsplasser. Avgift I sommersesongen buss til og fra Tau og Jørpeland flere ganger om dagen. Ruteopplysninger: Østerhus bilruter, telefon 51 74 02 40 Jørpeland taxi, telefon 51 74 71 86 Preikestolhytta Åpent i sommersesongen Åpen i sommersesongen Salg av mineralvann, is, film, joggesko, souvenirer, post kort, Preikestoldiplom, kart, håndbøker Preikestolhytta: www.preikestolhytta.no Preikestolhytta@enter.vg Telefon 97165551 Overnatting Åpen medio mai - medio september Rabatt for medlemmer av turistforening eller Vandrerhjem Frokost kl. 0800 - 1000 Lunsjretter/Småretter: kl. 12 - 16 og kl. 20 - 21 Middagsretter: kl. 16 - 20 Øl og vinrett Utleie Utleie av fiskeutstyr Aure i Refsvatn Fritt stangfiske i nordre del av vannet Familievennlig sandstrand like nedenfor Preikestolhytta Preikestolhytta ble bygget på fjellgarden Vatne Rundt 1900 fant de første turistene veien opp til Preikestolen. De fleste måtte ha en overnatting for å kunne gjennomføre turen og i 1920 fikk Stavanger Turistforening (STF) innredet 3 rom for turister på den vegløse fjellgarden Vatne. I 1925 ble det opprettet turiststasjon også på garden Torsnes her inne ved Refsvatnet. Strømmen av turister økte gradvis og særlig om våren kunne Vatne og Torsnes være overfylt av folk som skulle til Preikestolen. Allerede i 1920-årene rapporteres det om over 100 overnattinger på Torsnes. I 1949 bygde STF Preikestolhytta like ved gardshuset på Vatne. Byggingen av en så stor hytte langt inne i fjellet ble et stort løft for turistforeningen. All transport ble foretatt fra Lysefjorden. Det ble bygget kai på Refså ved Lysefjorden og motordrevet taubane fra fjorden og opp den bratte fjellsiden til Refsvatnet. Motorbåt fraktet folk og varer over vatnet. Tømmeret til hytta ble hogget fra egen skog og en sag ble oppført nede ved vatnet. I 1961 kom bilvei fram til hytta. Dermed kunne Preikestolen nås på en dagstur. Tilstrømningen av folk økte år for år. En ny tidsepoke begynte. Vatnegarden ble ryddet på 1800-tallet Fremdeles er det mange spor etter den gamle fjellgarden på Vatne. Gardshuset står fortsatt og brukes i dag til overnatting for de som ønsker å stelle seg selv. I beiteområdet omkring forteller hustufter, steingjerder og rydningsrøyser om arbeid og slit gjennom generasjoner. Vatne ligger flott plassert i den tørre solbakken nord for Refsvatnet. Her var markene større og jorda dypere enn på den andre fjellgarden her inne, Torsnes. Den første som brukte dette området skal ha vært en fredløs mann, men først tidlig på 1800-tallet forteller skriftlige kilder om brukere på Vatne. Tollag Ellingson fra Kalleli ved Lysefjorden flyttet hit inn i 1810. Han hadde 6 barn, men to eller tre av barna døde før de vokste opp. I 1875 ble det holdt en folketelling på Vatne. Følgende personer var da til stede: Elling Tollefsen, husfar. I tillegg hans kone, tjenestepike og en legdekone på 80 år. Jonas Aslaksen, husfar. I tillegg hans kone, sønn/tjenestegutt Guttorm og fosterdatter Inger. Følgende dyr ble tatt med i tellingen: 8 kyr, 128 sauer, 35 geiter, 1 gris. Turen til Preikestolen krever godt fottøy! Løypen til Preikestolen ble merket første gang i 1921. Det var en helt enkel sti, uten noen særlig tilrettelegging. Men da bilvegen kom til Preikestolhytta i 1961, økte trafikken ut til Preikestolen sterkt. De mange turistene satte sine spor. Slitasjen på myrene og de våte partiene ble så sterk at det ble nødvendig å lage en helt ny løype. I 90-årene ble det ved hjelp av offentlige midler satt i gang et stort stiprosjekt. Resultatet ble en turløype som tåler tråkk - og som samtidig er nydelig tilpasset den sårbare naturen. Fotturen fra parkeringsplassen og ut til selve Preikestol-platået er bare 3,8 km, men tar likevel nesten 2 timer hver vei. Turen har en høydeforskjell på 350 meter og selve turløypen veksler mellom grus, stein og blankskurt berg. Steinene kan være sleipe å gå på i regnvær - så det er best å trø forsiktig. Fra Tjødnane kan du velge om du vil følge den tradisjonelle løypen langs svimlende stup høyt over Lysefjorden, eller følge nylaget sti fram til platået ovenfor selve Preikestolen. Disse to alternativene kan tas som en rundtur. Været kan skifte fort så husk regntøy, varme klær, mat og drikke i sekken. Det er ikke mulig å kjøpe mat og drikke underveis - så det må du ta med deg fra startstedet. Nyt utsikten over Vatnegarden og Preikestolhytta Ta en pause når du har kommet opp den første bratte bakken fra parkeringsplassen. Fra platået (350 moh) er det flott utsikt over Preikestolhytta og den tidligere Vatnegarden. Tidligere var dette området så trefattig at bonden på Vatne skar torv i myrene ovenfor garden for å ha til brensel. I dag er ikke det nødvendig. Det gamle jordbrukslandskapet er i ferd med å gro til og det begynner å bli vanskelig å finne mange av de gamle murene og slåttemarkene. Tilgroingen skyldes i første rekke at det er færre beitedyr og lite vedhogst. I tillegg fører nedbøren med seg en rekke kjemiske stoffer som gjødsler naturen. Stavanger Turistforening eier totalt 8000 da av dette vakre området og håper at riktig mange vil bruke det til friluftsliv. Her kan du gjøre spennende ting i dagevis: Bade, fiske, ro, plukke bær og sopp - og ikke minst gå de andre merkede turene i området. Prøv selv. Landskapet er formet av isbreer Veien fra Jøssang til Preikestolhytta skjærer på sitt høyeste punkt gjennom Vatnerinda. Tidligere trodde folk at det var troll som hadde lagt opp de enorme steinryggene langs Vatnerinda og videre langs høydedraget rundt Refsvatnet. I dag vet vi at ryggene ble skjøvet opp som randmorener av Lysefjordbreen for ca 10.500 år siden. Hele Lysefjorden var da fylt med is, og en istunge lå innover der Refsvatnet og Preikestolhytta ligger i dag. Lysefjordbreen Kartet viser hvordan kanten av Lysefjordbreen lå i dette området for ca 10.500 år siden. Dette utsiktspunktet var midt i brekanten. Preikestolhytta hadde så vidt vært dekket av isbreen, mens bilveien opp fra Jøssang ville ha ligget like utenfor iskanten. Langs veien på utsiden av randmorenen har smeltevann fra breen spylt landskapet rent for løsmasser, mens området på innsiden stort sett er rikt på løsmasser og jord. Da disse randmorenene ble bygget opp, ble det avsatt andre morener lange hele norskekysten fra Finnmark i nord til Østfold i sør. Morener fra denne perioden kalles ofte for Raet. Moreneryggene består av kjempesteiner Ismassene i en isbre beveger seg plastisk, og breen kan flytte på grus og stein. Langs kanten av en bre i bevegelse vil det bygges opp randmorener. I området langs Lysefjorden består randmorenene av mange kjempestore steinblokker og lite finmateriale. Nærkontakt med denne blokkrike morenen vil du få senere på fotturen, men du kan også studere den nærmere ved å ta en liten avstikker herfra, hundre meter langs stien mot Moslifjell. (Men kom tilbake til dette utgangspunktet dersom du skal videre på stien til Preikestolen.) Krokete furutrær Turløypen flater ut og fortsetter bortover platået. Her vokser kortvokste og kompakte furutrær som minner om japanske bonsai-vekster. Furu var ett av de treslagene som først kom til Norge etter istiden. Furu trives på grusjord og tåler uttørring rimelig bra. Furu vokser seg vanligvis høyreist og flott der den får næring nok. Bonsai-varianten tyder nok på hardere vekstvilkår. Lenger borte reiser strake og høye furutrær seg mot himmelen. Her er tydeligvis jordsmonnet bedre. Mellom trærne kan du skimte neset i Refsvatn hvor den nedlagte fjellgarden Torsnes ligger. God smak fra skog og fjell Utpå sommeren og høsten kan du langs turløypen finne modne bær. Tidligere var folk flinke til å plukke bær til saft og syltetøy - nå går alt for mange forbi. Men ta en liten avstikker og se hva du kan finne. Her er mange gode smaker, både til dessert - og til spennende middagsretter. Blåbær Blåbær er vanlig i hele området. De smaker godt - og er kjent som mageregulerende middel. Blokkebær, skinntryte, mikkelsbær Blokkebæra er også blå utvendig, men til forskjell fra blåbæra er de svakt grønnlige inni. Blokkebær står ofte igjen etter at blåbærplukkerne har dratt hjem. Det er synd. For bæra smaker godt - og inneholder over tre ganger så mye C-vitamin som blåbær. Lag suppe av blokkebær. Den har en mild fin smak som minner om stikkelsbær. Krekling Krekling vokser der ingen andre bær trives - helt ut mot selve Preikestolen. Krekling egner seg til likør og gelé - et naturlig tilbehør til viltretter. Mjølbær Mjølbær ligner på tyttebær, men danner ofte meterlange greiner og matter. Frukten er tørr og rød. Den er ikke giftig - men smaker ikke godt. Utsikt mot Stavanger og Boknafjorden Etter en stigning gjennom skog og ur dukker neste utsiktspunkt opp, 420 moh. Herfra kan vi i klart vær se store deler av Boknafjorden med Stavanger by lengst til venstre - 2,5 mil unna. Midt i fjorden ligger øyene Bru, Åmøy, Mosterøy og Rennesøy. På fastlandet til høyre ser vi litt av byen Jørpeland. Dersom du ønsker å se enda litt mer, skal du gå opp på Husafjellet like sør for der du står. Skogen har her begynt å tynnes ut - og fjellbjørka har begynt å overta. Tregrensen i denne delen av Norge ligger rundt 600 meter. Lenger innover i landet ligger tregrensen høyere, på Østlandet kan den gå helt opp i 1200 meter. I Norge er det bjørka som vokser høyest opp i fjellet. De siste årene ser det ut til at tregrensen kryper oppover, trolig på grunn av mildere klima. Mindre husdyrbeiting og mindre uttak av skog til vedfyring bidrar også til at landskapet gror igjen. I løpet av de siste årene har vi sett store forandringer. Stidele Moslifjell Herfra går det en flott rundtur opp til toppen av Moslifjell (718 moh). Dette er et godt alternativ for dere som ikke har lyst til å gå samme vei tilbake fra Preikestolen - og som har krefter igjen. Turen går først gjennom skog, før du kommer opp i praktfullt, åpent høyfjellsterreng med utsikt til alle kanter. Mosliløypen kommer inn på Preikestolløypen igjen ved det første utsiktspunktet. Turen har en høydeforskjell på 300 meter - og tar ca 2 timer ekstra. Elg, hjort og rådyr holder til her I området her inne kan du være heldig og treffe på de tre hjortedyrene som lever her; elg, hjort og rådyr. Langs Preikestolstien er det som regel så mye folk at dyra holder seg borte. Men på turen til Moslifjell, eller dersom du tar en avstikker på egen hånd, kan du komme nærmere inn på naturen og dyrelivet. Selv om du ikke skulle treffe på levende dyr, så er det ofte spor å finne. Krogebekkmyra Store deler av Norge har vært dekket av myr. Myrer finner vi i forsenkninger i områder med rikelig nedbør. Døde planter brytes ikke ned fordi marken hele tiden er vannmettet og oksygenet ikke får bidra til en normal nedbrytning. Den ufullstendige forråtnelsen danner en gass som lukter litt surt. Dette gir den karakteristiske - og ganske gode - myrlukten. Like under det øverste plantedekket ligger en svart sorpe, dette er de ikke-nedbrutte planterestene. Sorpen er helt organisk - uten sand og stein som vi ellers finner i annen jord under plantene. På myrer finner vi ulike plantetyper som har spesialisert seg på et liv i et vannmettet miljø. Tråkk over myrer har en tendens til å utvide seg, folk flest liker ikke å tråkke i sorpe. Vi går ved siden av sorpen og snart blir stien mange meter bred. Over Krogebekkmyra er det derfor laget gangbane for å forhindre slitasje og for å lette ferdselen for de vandrende. Slike "kavlebroer" bygger på en mange hundre år gammel tradisjon. Dvergbjørk Dvergbjørka er en liten og lavtkrypende busk, den trives der det er tørt. Den har små runde blader som får en intens og vakker gulrød farge om høsten. Frosk Frosk holder til på myra. I paringstiden vil du høre hannene lokke på hunnene med kvekkende lyder. Hunnen legger flere hundre egg på grunt vann. Eggene utvikles til rumpetroll som senere forvandles til frosk. Den viktigste næringen er insekter og snegler. Øyenstikker Øyenstikkerne er blant de fargerike insektene som folk lett legger merke til. De er bygget for kunstflyging. Vingene er festet på et bryst som er pakket med muskler, og de store, fargerike fasettøynene gir dem et flott overblikk over omgivelsene. De er jegere som lever av bl.a. fluer og små sommerfugler. Rome Rome er en liten lilje som setter farge på myrene. Under blomstringen gjør den myra gylden, men etter hvert som frukten modnes går den over i rødgrønt. Stengler og blad gråner etter hvert, og om våren er det et trolsk gråaktig preg over romemyrene. Planten inneholder et giftstoff som gir sau en hudsykdom, alvelda. Soldogg Denne vakre myrplanten er egentlig en kjøtteter. Soldoggens vakre, ildrøde og glinsende farge virker tiltrekkende på mange insekter. Dråpene ytterst på bladrosettene ligner vann, men insekter som setter seg på planten, blir hengende fast og langsomt kvalt. Soldoggen suger i seg næringsstoffene i insektet for å skaffe seg det nitrogenet den trenger. Duskull Myrull finnes ofte i stort antall på myrer. Den hvite "ullen" er ikke blomster, men børster som virker som flyvehjelp for frøene for at de skal spres langt bort fra morplanten. "Ullen" har vært brukt som putefyll. Det er 8 forskjellige myrullarter i Norge. Duskull finner vi i store mengder på sure myrer. Ura opp til Neverdalsskaret Ura er laget av Lysefjordbreen Denne svære steinura er en del av den store randmorenen som ble dannet av isbreene for ca 10.500 år siden. Mange andre steder i fjellene i Rogaland - og ellers i Norge - ligger det også svære steinurer, men mange av disse er dannet etter istidene ved at berg er blitt frostsprengt ut av de bratte fjellsidene. Da vil en kunne se merker i fjellsiden der steinene i ura stammer fra. Slik urdannelse skjer også i dag. Skorpelav Bart fjell og stein er ikke så nakent som en først kunne tro. Ved nærmere ettersyn vil en se at fjellvegger og steiner har sitt spesielle planteliv. Skorpelavene vokser som et tynt lag på steinene. De fleste skorpelavene er så å si en del av fjellet under. Ved hjelp av kjemiske stoffer er overflaten av berget oppløst slik at planten har kunnet klore seg fast. Det finnes hundrevis av arter. Mange av dem er like grå som steinen den vokser på, andre er lettere å oppdage. Vann er mangelvare, det renner vekk fra de glatte steinene straks etter at regnet har stoppet. Skorpelav vokser derfor ekstremt langsomt, ofte ikke mer enn 0,1 mm i året. Så finner du en stor skorpelav så kan den være flere hundre, kanskje tusen år gammel. Nedlagte fjellgarder Her i Neverdalskaret (540 moh) får du det første gløttet av Lysefjorden og Lyseheiene. Her er stidele for stien som fortsetter på nordsiden av Lysefjorden til Bratteli og videre helt til Lysebotn. Løypen til Preikestolen bukter seg på god grusvei gjennom ura. De mange store steinene la Lysefjordbreen på plass for 10.500 år siden. Om høsten er de tørre rabbene rundt her farget røde av rypebær- og blåbærlyng. Gardsdrift på fjellhyller Lysefjorden byr på karrige vilkår for gardsdrift. Folk har likevel klort seg fast på grønne flekker langs fjellsidene og greid å overleve på små gardsbruk. Fjellet ga viktige tilleggsressurser gjennom jakt og fangst. I Neverdalen lå det tidligere en slik liten plass. Fremdeles kan en finne tuftene av hus som sto her inne, men plassen ble avfolket allerede før 1900. Navnet kommer nok av bjørkenever som ble brukt til taktekking. Dersom du følger stien videre langs Lysefjorden vil du finne nedlagte fjellgarder både på Hengjane og i Bratteli. Hengjanegarden ligger like bak Hengjanenibbå som stuper bratt ned i Lysefjorden. Hengjane var på 1600-tallet støl under garden Bratteli. I fjellskogen Fjellskogen er siste skanse mot fjellet. Her vokser i første rekke fjellbjørk og enkelte rognetrær. Fjellbjørka blir ofte mishandlet av snøen og er kroket og skjev. Men den lar seg ikke knekke, og stritter i mot til den blir rund i ryggen. De vridde fjellbjørkene har gitt inspirasjon til mang en lokal kunstner. Rundt om på hytter finnes mange rare figurer laget av fjellbjørk. Rirkuler var tidligere populære til å lage skåler og boller av. Studerer du stammen på fjellbjørk litt nærmere, vil du se at det vokser mange forskjellige arter lav på greinene. Barken på den nederste delen av stammen er ofte bar, noe som forteller hvor høyt snøen ligger om vinteren. Ta et bad i Tjødnane Norge er rikt på vatn. Her finnes hundretusener av store, halvstore og små sjøer, vatn, og tjørn. Dette skyldes isbreenes hardhendte utgravning og nedslipning av berget gjennom hundretusener av år. Slike ujevne og knudrete bergoverflater finnes bare i land som har gjennomlevd istider. Vestlandets rikelig nedbør hele året gjennom, gjør at vannene aldri blir tomme. Om sommeren kan temperaturen i slike grunne vatn raskt få badetemperatur, solen varmer opp både vann og berget omkring. Det er liten sjanse for at du forstyrrer fisk i disse vatnene, de mangler gytebekker og dessuten har vannet lav pH grunnet sur berggrunn og sur nedbør. Det meste av vannet i norsk natur er drikkbart, så lenge det er bevegelse i vannet og det ser klart og rent ut. Berggrunnen Det berget du trår på underveis til Preikestolen, hører til det norske grunnfjellet. Det består av sure granitter og gneiser som ble dannet flere kilometer nede i jordskorpen for mer enn en milliard år siden. Gjennom millioner av år har berget som lå over dagens overflate, blitt slitt ned og fjernet av eroderende krefter, dvs vann, vind, kjemisk oppløsning og ikke minst isbreer. Stidele 2 løyper videre til Preikestolen Stien deler seg her i to. Du kan enten følge venstre sti og nærme deg Preikestolen langs en fjellhylle. Her er deler av stien sikret med trebroer. Du kan også svinge av til høyre på en nylaget sti og nærme deg Preikestolen over Neverdalsfjellet. Du kommer da opp i 645 meters høyde. Dersom du ønsker det, kan du ta den andre stien tilbake slik at det blir en rundtur. Her har vi beskrevet den tradisjonelle, venstre turen. Ved broene Ved sikringsbroene går fjellet stupbratt ned i den frodige Neverdalen. Furuskog og sagbruk Det var trolig furuskogen som var det økonomiske grunnlaget for de fleste gardene langs Lysefjorden, i alle fall fra 1500-tallet og utover. Skogen hadde fått vokse seg stor gjennom århundrene etter Svartedauden. Sager ble bygget langs vannfallene. Fra 1600-tallet ble furu-tømmer fra Lysefjorden også en viktig eksportvare til land i Europa der en økende skipsbygging krevde gode råvarer. Det ble også satt opp flere skipsbeddinger i Lysebotn, Håheller og Viga. Lysefjord-furua var høyreist med god og tett adel, dette egnet seg blant annet godt til skipsmaster. Fjellhylla langs fjorden Plutselig har du Lysefjorden like under deg. Den siste delen av turen går på en smal fjellhylle 600 meter over fjorden. Vær forsiktig. Preikestolen sitt platå er ca 25 meter x 25 meter og det henger 604 meter over Lysefjorden. Navnet sitt fikk den da folk fra Stavanger oppdaget denne særpregete fjellformasjonen for snart 100 år siden. Lokalt har den hatt det beskrivende navnet "Hyvlatonna" - for den minnet om formen på ståltannen i en høvel. Preikestolen Mange har sett Preikestolen som en personlig utfordring. Medlemmer av Stavanger turnforening har foretatt spenstige håndstående øvelser på kanten. En verdenskjent fransk artist satt for noen år siden på en stol som vippet oppå flere vannglass ytterst på kanten. Symfoniorkesteret i Stavanger har holdt konserter her, Preikestolrock er et kjent begrep og vielser med prest og brudeslør er gjennomført. Årlig arrangeres det gudstjeneste på Preikestolen. Men brattveggen egner seg verken for fjellklatring eller basehopping, dette grunnet løst berg og lunefull oppdrift. Da må en heller prøve seg på Kjerag lenger inne i fjorden. Rundløype En merket løype viser veien til platået ovenfor selve Preikestolen. Mange går opp hit for å fotografere. Løypen fortsetter over Neverdalsfjellet og ned på den andre Preikestolstien like ved Tjødnane. Hva er en fjord? Peneplanet og Lysefjorden Foran oss ser vi flere landskap av ulik alder. Fjellene på begge sider av Lysefjorden er rester etter et gammelt landskap - et peneplan (= nesten slette). Dette flate landskapet ble dannet for 600 millioner år siden og lå da ved havnivå. Yngre bergarter kan ha blitt skjøver over dette flate landskapet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for 350 millioner år siden. Disse fjellene er siden erodert bort og slettelandskapet ble fornyet for 60 millioner år siden. Siden har jordskorpebevegelser hevet dette flate landskapet opp til dagens nivå, 7-900 moh. Kontrasten er stor til de dypt nedskårne dalene og fjordene. Lysefjorden som landskapsform ble påbegynt som en elvedal etter at det gamle slettelandskapet ble hevet. Regnvann, bekker og elver begynte så sitt nedbrytende arbeid. Isbreenes arbeid Gjennom istidene - de siste 1-2 millioner år - ble elvedalen utvidet til dagens U-formede dal. Isbreer har evnen til å grave utover til sidene samt å grave kraftig i dybden. De sprenger løs steinblokker langs sidene og under bunnen av breen, de sliper berget flatt og de frakter det meste av det løse materialet vekk fra stedet. Isbreer er den mest effektive landskapsomformer som finnes. De river ned, de driver transport og de bygger opp nye landskap langs kanten av breen. Lysefjorden er en ekte fjord, dvs at den er overfordypet og har en terskel ytterst i fjorden og den er fylt med salt havvann. Fjorden er dypest - 457 meter - ved Songesand, der fjorden skifter retning. Lysefjorden er 15 meter dyp ved munningen. Det er bare isbreer som kan lage et slikt trauformet lengdeprofil. En dal formet av en elv vil aldri kunne bli dypere enn havets overflate. Flere opplevelser venter Lysefjorden er majestetisk med sine loddrette fjellsider. Landskapet er enestående, både i norsk og internasjonal sammenheng - og Preikestolen og Kjerag er kjent verden over. Men Lysefjordområdet er ikke bare stein, det er også gamle kulturlandskap, levende gardsbruk og skjelloppdrett. Lysebotn og Flørli er storprodusenter av elektrisk strøm. Kraftstasjonene er i dag bygget inne i fjellet, men i Flørli kan du besøke den gamle, ærverdige kraftstasjonen som nå er i ferd med å bli kunstgalleri. Prøv "Fjordhopping" Kombiner båttur med fottur og opplev mer av det Lysefjordområdet kan by på. Merket turløype rundt fjorden binder sammen Preikestolen, Kjerag, Lysebotn og Flørli med gamle fjellgarder. Løypa går flere steder ned til kaier ved fjorden. Det er mulig å hoppe på og av de to båtene som trafikkerer fjorden og lage ditt eget reiseopplegg. Spesialbrosjyre forteller mer om mulighetene. Andre turmuligheter rundt Preikestolhytta Mange gjester kommer tilbake til Preikestolhytta år etter år. Ikke bare for å gå til Preikestolen - men for å bruke hytta som en base for opplevelser i Ryfylke og ikke minst for å gå flere turer i området. Her er toppturer og spennende rundløyper i mystisk skogsterreng. Og vil du gå for deg selv, loser spesiallaget orienteringskart deg trygt forbi trollskog, mosegrodde steiner og idylliske småtjern. Her er faste o-poster for hele familien og når sommeren er på hell kan du hente sopp og bær. Som avslutning på dagen kan du ta en rotur, fiske litt, ta en svømmetur - eller spille fotball på fotballbanen. Turforslag: Ulvaskog 3 timer tur/retur Denne turen går gjennom skogsterreng fram til hytta i Ulvaskog hvor motstandsfolk skjulte seg under krigen. Refsvatnet rundt Rundtur 3 timer. På turen passeres den nedlagte garden Torsnes. De som ønsker det kan ta en avstikker ned til Lysefjorden ved Refså. Moslifjell Rundtur 3 timer Fra den 718 meter høye toppen er det fantastisk utsikt over Jæren, Boknafjorden og Ryfylke. Vastnerinda Rundtur 2 timer Skogstur i området ovenfor hytta.