[20-3 |] Rundtur med telt i sentrale Trollheimen [20-4]
[20-5 |] Seks dagers tur i Trollheimen [20-6]
[20-7] Vi følger rutene, men bruker som leirplasser fine steder mellom hyttene. [20-8] Vi starter og ender på Gjevilvasshytta. [20-9] Vi har god tid på denne turen og har tid til å fiske undervegs. [20-10] Ved noen aktuelle leirsteder er det mulig å få fisk. [20-11] Turen egner seg for barn (med spreke foreldre) fra ca 12 års alder. [20-12]
[20-13] Vi kommer oss inn til Gjevilvasshytta fra Oppdal og tar merkaruta mot Jøldalshytta høgt over Gjørdøldalen og slår første leir ved vakre småtjønn i Høghødalen. [20-14] Er det kraftig vind, drar vi ned til Minilla og finner en plass der. [20-15] Vi fortsetter framover Skrikhøa, passerer forbi Jøldalshytta og tar i godvær ruta mot Trollhetta. [20-16] Merkaruta passerer på østsida av en av tjønnene på Langfjellet innunder Trollhetta. [20-17] Dette er en fin leirplass. [20-18] Er været eller værutsiktene dårligere, legger vi ruta mot Geithetta og slår leir nede ved samløpet mellom Litjsvartåa og Svartåa. [20-19] Vi tar over Trollhettas tre topper og når storfuruskogen på Svartåmoen etter den lange nedstigninga. [20-20] Eller vi tar over Geithetta. [20-21] Vi tar innom Trollheimshytta, fortsetter ruta mot Snota og slår leir ved Bossvatna. [20-22] Vi bruker dagen til fiske i Bossvatnet og den korte turen herfra til Snota. [20-23]
[20-24] Vi tar ruta tilbake forbi Trollheimshytta og bratt opp på Mellomfjell og den fine fjellryggen innover. [20-25] Vi slår leir på en av de fine slettene på østsida av Fossådalsvatnet. [20-26] Vi tar opp merkaruta til Riaren og er været bra, tar vi bratt opp mot øst på Blåhømassivet og tar opp til Blåhø. [20-27] Her er det ikke merka, men lett å orientere. [20-28] Vi tar tilbake sørover fra toppen etter spredt varding, tar bratt ned og når merkaruta igjen ved nedre Kamtjern. [20-29] Vi fortsetter utover mot Gjevilvassdalen, har flott utsikt framover og er tilbake igjen på Gjevilvasshytta. [20-30]
[20-31 |] Uten telt: [20-32] Denne turen er også aktuell å gå uten telt med overnatting på hyttene. [20-33]
[20-34 |] Vinter: [20-35] Også vinters tid er dette en fin tur å gå med telt. [20-36] Det er ikke brøyta til Gjevilvasshytta. [20-37] Vi foreslår første leir oppe i Gjørdølsdalen. [20-38] Vinters tid er det ikke aktuelt å gå over alle toppene på Trollhetta, mens østtoppen er fin å gå på. [20-39] Og det er fint å ta tilbake fra østtoppen mot nordøst og ned på nordsida av Trollhetta til Rinnvatna hvor den vanlige vinterruta mellom Jøldalshytta og Trollheimshytta går. [20-40] Her er det kvista i påska. [20-41] Vinterruta mellom Trollheimshytta og Gjevilvasshytta går opp Slettådalen og over Svarthamran. [20-42] Så vinters tid anbefaler vi leirplass oppe på Svarthamran i godvær og nede i Slettådalen dersom været er dårligere. [20-43]
[20-44 |] Kart: [20-45] 1:50 000 Oppdal, Trollhetta og Snota, turkart 1:75 000 Trollheimen eller gammelt i 1:100 000. [20-46]
[20-47 |] Erik Stabell [20-48]
[20-49 |] Utbygginger og vern i Trollheimen [20-50]
[20-51] Trollheimen ble vernet i 1987 som landskapsvernområde. [20-52] Fra slutten av 1960-tallet og fram til begynnelsen av 1980-tallet var det gjennomført tre kraftutbygginger som gjorde store inngrep i det tidligere store urørte fjellområdet. [20-53] Det gjelder særlig Trollheim kraftverk med Gråsjøen, Follsjøen og veg inn i Vindøldalen, og Driva kraftverk med regulering av Gjevilvatnet og veger innover langs vatnet og inn til Tovatna i Storlidalen som ga inngrep helt inn til hjertet av Trollheimen. [20-54] Så det ble "restene" av Trollheimen som ble vernet i 1987. [20-55] Da var det desto viktigere å ta vare på de gjenværende urørte områdene. [20-56] Vernet bidrar først og fremst til å hindre vegbygging og andre tekniske inngrep. [20-57] Tradisjonell bruk knytta til setring, sauebeite, reindrift, turfriluftsliv, fiske og jakt skal videreføres. [20-58] Like øst for landskapsvernområdet ligger Minilldalsmyrene naturreservat og innlemmet i det er Innerdalen som fikk sitt vern i 1967. [20-59] Svartåmoen naturreservat ble utvidet i 1999. [20-60] Dette omfatter områdene rundt og nordover fra Trollheimshytta. [20-61] Kort omtale både av vern og kraftutbygging finnes i TTs håndbok Sylene og Trollheimen fra 1994. [20-62] Finn ellers opplysninger om bestemmelser for naturverneområder i Norge på: www.lovdata.no/for/lf/index-verne.html.