[19-1 |] TUR T17 2-3 dager	[19-1] Tour T17 2-3 days
[19-2]	[19-2]
[19-3 |] Til topper og rygger rundt Storlidalen	[19-3] To peaks and ridges around Storlidalen
[19-4]	[19-4]
[19-5 |] Dagsturer fra BÃ¥rdsgarden	[19-5] Dag tours from Bårdsgarden
[19-6]	[19-6]
[19-7] Selvbetjeningskvarteret pÃ¥ BÃ¥rdsgarden i Storlidalen er et flott utgangspunkt for toppturer.	[19-7] The self-service lodgings at Bårdsgarden in Storlidalen are an ideal starting point for summit tours.
[19-8] Storlidalen ligger midt i smørøyet for topptur-entusiaster.	[19-8] Storlidalen is located ideally for summit tour enthusiasts.
[19-9] Av Trollheimens ca 30 topper over 1600 m ligger kun Trollhettas, Trollaryggens og Vinnufjells topper for langt unna til at de kan nåes i løpet av en lang dagstur.	[19-9] Of Trollheimen's some 30 peaks over 1600 m, only the peaks of Trollhetta, Trollaryggen and Vinnufjell are too far away to be reachable in a long day tour.
[19-10] Dalen med omgivelser har imidlertid svært variert natur og gir også glimrende muligheter for interessante kortere turer for småbarns-familier.	[19-10] The valley and its surroundings have, however, widely ranging scenery and also offer superb choices of intresting, shorter tours for families with small children.
[19-11] Området er svært snørikt, så skiturer kan nytes til langt utover sommeren, ofte helt til slutten av juni.	[19-11] The area has heavy snows, so ski tours can be enjoyed long into summer, often up to the end of June.
[19-12] Her tar vi med oss beskrivelser av fem ulike toppturer pÃ¥ ski, til NeÃ¥dalssnota, Tohatten og Høa i nord og til østre Somrungsnebba og KrÃ¥kvasstind i sør.	[19-12] Here we include descriptions of five different summit tours on skis, to Neådalssnota, Tohatten, and Høa in the north, and to Østre Somrungsnebba and Kråkvasstind in the south.
[19-13] Det finnes en tur-beskrivelse med mange varierte turer pÃ¥ BÃ¥rdsgarden.	[19-13] There's a tour description of many varied tours at Bårdsgarden.
[19-14] Folk på gården er meget godt kjent i området og kan gi gode råd om muligheter og snøforhold.	[19-14] People at the farm know the area well and can give good advice on possibilities and snow conditions.
[19-15]	[19-15]
[19-16 |] Østre Somrungnebba, 1698 m	[19-16] Østre Somrungnebba, 1698 m
[19-17] Den høyeste toppen av toppene som kalles Somrungsnebba på kartet, er den som går under namnet Storsalen, 1798 m.	[19-17] The highest summit of the peaks, called Somrungsnebba on the map, goes under the name Storsalen, 1798 m.
[19-18] Øst for denne er det en utløper som kalles "Pyramiden".	[19-18] East of it there's a spur that is called "Pyramiden".
[19-19] Lille Somrungsnebba,1704 m, ligger sørvest for Storsalen.	[19-19] Lille Somrungsnebba, 1704 m, lies southwest of Storsalen.
[19-20] Østre Somrungsnebba kalles gjerne bare Somrungsnebba og ligger med to topper for seg selv øst for Storsalen-massivet og den høyeste kalles karakteristisk nok "Sukkertoppen", 1698 m.	[19-20] Østre Somrungsnebba is usually called just Somrungsnebba and lies with two summits alone, east of the Storsalen massif, and the highest is called, fittingly, "Sukkertoppen", 1698 m.
[19-21]	[19-21]
[19-22] Turen til Østre Somrungsnebba er en forholdsvis lett tur, men med noen bratte partier.	[19-22] The tour to Østre Somrungsnebba is a relatively easy tour, but with a few steep parts.
[19-23] Ved bra snøforhold kan den ta 6 - 7 timer.	[19-23] In good snow conditions, it can be done in 6 - 7 hours.
[19-24] Fra BÃ¥rdsgarden følg dalen vestover forbi Tovatna til Meskardet.	[19-24] From Bårdsgarden, follow the valley westwards past Tovatna to Meskardet.
[19-25] Fra Meskardet ta sørvestover, hold høyden sør om Meskardvatnet og sving vestover slakt oppover innunder Østre Somrungnebba.	[19-25] From Meskardet, go southwestwards, keep elevation south of Meskardvatnet, and turn westwards, slightly upwards beneath Østre Somrungnebba.
[19-26] Sving videre sørover rundt vestsiden av Østre Somrungnebba og inn i botnen under "Sukkertoppen" og "Pyramiden".	[19-26] Turn further southwards around the west side of Østre Somrungnebba and in to the base beneath "Sukkertoppen" and "Pyramiden".
[19-27] Ta opp i retning sør-sørøst opp til og gjennom skardet mellom toppene pÃ¥ Østre Somrungsnebba.	[19-27] Go up in the south-southeast direction to and through the saddle between the peaks of Østre Somrungsnebba.
[19-28] Ta sørøstryggen av "Sukkertoppen" til topps.	[19-28] Take the southeast ridge of "Sukkertoppen" to its summit.
[19-29] Utsikten er flott over til Storsalen-massivet, nordover i Trollheimen og til Sunndals-fjellene og Dovrefjell i sør.	[19-29] The view is splendid towards the Storsalen massif, northewards in Trollheimen and to Sunndals-fjellene and Dovrefjell in the south.
[19-30] Ta ned samme vei eller legg ruta mot sør og øst ned mot KrÃ¥kbotn og mot nord igjen over KrÃ¥k-skardet, bandet vest for Ottdalskammen.	[19-30] Descend the same way or on a route south and east down towards Kråkbotn and towards north again over Kråk-skardet, the col west of Ottdalskammen.
[19-31]	[19-31]
[19-32 |] Tohatten, 1444 m	[19-32] Tohatten, 1444 m
[19-33] Tohatten er det vestligste av fjellene pÃ¥ høydedraget mellom Storlidalen og Sprikletjørndalen / NeÃ¥dalen.	[19-33] Tohatten is the westernmost mountain of the range between Storlidalen and Sprikletjørndalen / Neådalen.
[19-34] Toppen er ganske flat mens sidene er bratte.	[19-34] The summit is quite flat, but the sides are steep.
[19-35] Fjellet er likevel lett tilgjengelig fra øst.	[19-35] Nonetheless, the mountain is easily accessible from the east.
[19-36] Det er flott utsikt i alle retninger, også mot Todalsfjorden.	[19-36] There's a fine view in all directions, also towards Todalsfjorden.
[19-37] Turen kan på bra snøforhold ta ca 5 timer.	[19-37] The tour can, in good snow conditions, take about 5 hours.
[19-38]	[19-38]
[19-39] Fra BÃ¥rdsgarden ta dalen inn til Storli og løype etter anleggsveien mot Tovatna.	[19-39] From Bårdsgarden, take the valley in to Storli and the track along the haul road towards Tovatna.
[19-40] Ved Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen til Lontjønna.	[19-40] At Lonaplassen, turn northwestwards into Londalen to Lontjønna.
[19-41] Fortsett nordvestover opp til østsiden av selve Tohatten.	[19-41] Continue northwestwards up the east side of Tohatten itself.
[19-42] Følg østryggen opp til toppen.	[19-42] Follow the east ridge up to the summit.
[19-43] Den vestligste toppen bør også besøkes.	[19-43] The westernmost summit is also worth a visit.
[19-44]	[19-44]
[19-45] Alternativt kan du fra BÃ¥rdsgarden følge skiløypa nordover til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og skrÃ¥ nord-over opp til Halsbekken.	[19-45] Alternatively, from Bårdsgarden you can follow the ski track northwards to Halsen (the col between Storlidalen and Gjevilvassdalen) og traverse northwards up to Halsbekken.
[19-46] Følg bekken nordvestover inn Halsbekkdalen forbi Halsbekktjønna og videre over Storbekkdalen og opp pÃ¥ Storbekkhøas sørflanke.	[19-46] Follow the stream northwestwards into Halsbekkdalen, past Halsbekktjønna and onwards over Storbekkdalen and up to Storbekkhøa,s south face.
[19-47] Fortsett videre pÃ¥ skrÃ¥ mot nordvest til platÃ¥et vest for Storbekkhøa.	[19-47] Continue further traversing towards the northwest to the plateau west of Storbekkhøa.
[19-48] Ta videre vestover noe kupert pÃ¥ den brede ryggen mellom Storbekkhøa og Tohatten og opp østryggen til toppen.	[19-48] Go further westwards, slightly undulating on the broad ridge between Storbekkhøa and Tohatten and up the east ridge to the summit.
[19-49] Evt. kan turen tas som en rundtur opp Londalen til Tohatten og tilbake om Storbekkhøa og Halsbekkhøa eller over disse toppene.	[19-49] Possibly, the tour can be taken as a round trip up Londalen to Tohatten and back via Storbekkhøa and Halsbekkhøa or over their summits.
[19-50]	[19-50]
[19-51 |] NeÃ¥dalssnota, 1621 m	[19-51] Neådalssnota, 1621 m
[19-52] NeÃ¥dalssnota er det høyeste fjellet i omrÃ¥det mellom Snota og Innerdalsfjella.	[19-52] Neådalssnota is the highest mountain in the area between Snota and Innerdalsfjella.
[19-53] Fra nordøst og sørvest har fjellet et noe skjevt saltaksprofil, fra sørøst minner fjellet om ei gigantisk låvebru.	[19-53] From the northwest and southwest, the mountain has a slightly skewed saddle roof profile, whilst from the southeast the mountain resembles a gigantic barn bridge.
[19-54] Fjellet er lett tilgjengelig fra sørøst, alle andre sider består av bratte vegger, kvasse rygger og dype brebotner.	[19-54] The mountain is easily accessible from the southeast; all other sides consist of steep walls, sharp ridges, and deep cirques.
[19-55] Utsikten er flott i alle retninger.	[19-55] The view is fine in all directions.
[19-56] Dette er en lang og tildels bratt tur.	[19-56] This is a long, partly steep tour.
[19-57] Turen opp og ned vil ved bra forhold ta 7 - 9 timer.	[19-57] The tour up and down will, in good conditions, take 7 - 9 hours.
[19-58]	[19-58]
[19-59] Fra BÃ¥rdsgarden ta opp til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og nordvestover til Halsbekktjønna.	[19-59] From Bårdsgarden, go up to Halsen (col between Storlidalen and Gjevilvassdalen) and northwestwards to Halsbekktjønna.
[19-60] Fortsett nord-over dalen.	[19-60] Continue northwards in the valley.
[19-61] NÃ¥ dukker NeÃ¥dalssnota etterhvert opp.	[19-61] After a while, Neådalssnota appears.
[19-62] Renn mot nordvest ned til Sprikletjørnin.	[19-62] Run towards the northwest down to Sprikletjørnin.
[19-63] Ta inn dalen mot toppen.	[19-63] Go in the valley, towards the summit.
[19-64] Fortsett opp de slakeste partiene i dalen og ta opp botnene mot toppen.	[19-64] Continue up the flattest part of the valley and go up from the base towards the summit.
[19-65] Ved mistanke om rasfare, hold godt unna de bratteste partiene vest for dalen.	[19-65] If you suspect avalanche risk, stay well away from the steepest parts west of the valley.
[19-66] Ta til slutt mot nordvest opp den siste stigningen til toppen.	[19-66] Fnally, towards the northwest up the last incline to the summit.
[19-67] Ta samme veg ned.	[19-67] Take the same way down.
[19-68]	[19-68]
[19-69 |] KrÃ¥kvasstinden, 1700 m	[19-69] Kråkvasstinden, 1700 m
[19-70] KrÃ¥kvasstinden (SandÃ¥høa) ligger mellom KrÃ¥kvatnet i sør og SandÃ¥dalen i nord.	[19-70] Kråkvasstinden (Sandåhøa) lies between Kråkvatnet in the south and Sandådalen in the north.
[19-71] Fjellet er langt fra en tind, snarere en såteformet topp med en bratt nordside forårsaket av gamle botnbreer.	[19-71] The mount is far from a peak, rather a haystack-shaped summit with a steep north side brought about by old cirques.
[19-72] Fjellet ble muligens kalt en tind fordi det er det høyeste sør for Storlidalen mellom Lønset og Storsalen.	[19-72] The mountain probably was called a peak because it's the highest south of Storlidalen between Lønset and Storsalen.
[19-73] Navnet KrÃ¥kvasstinden kommer fra Sunndalen.	[19-73] The name Kråkvasstinden comes from Sunndalen.
[19-74] Fra Storlidalssida ble fjellet opprinnelig kalt SandÃ¥høa.	[19-74] On the Storlidal side, the mountain originally was called Sandåhøa.
[19-75] KrÃ¥kvasstinden er lett tilgjengelig fra øst og vest.	[19-75] Kråkvasstinden is easily accessible from the east and the west.
[19-76] Utsikten er vid og flott både mot sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovrefjell og Skrymtheimen.	[19-76] The view is broad and find, towards central parts of Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovrefjell, and Skrymtheimen.
[19-77] Turen opp og ned pÃ¥ KrÃ¥kvasstind tar pÃ¥ bra føre 5 - 6 timer.	[19-77] The tour up and down Kråkvasstind takes, with good conditions, 5 - 6 hours.
[19-78] Med turen videre om Grugguskardet kan den ta ca 7 timer.	[19-78] With the tour onward past Grugguskardet, it can take about 7 hours.
[19-79]	[19-79]
[19-80] Fra BÃ¥rdsgarden ta mot sørøst over à ngardsvatnet og ta opp pÃ¥ ryggen nordvest for SandÃ¥a.	[19-80] From Bårdsgarden, head southwest over Ångardsvatnet go up on the ridge northwest of Sandåa.
[19-81] Sving sørvestover og fortsett pÃ¥ denne siden av SandÃ¥a til tregrensa.	[19-81] Turn southwestwards and continue on this side of Sandåa to timberline.
[19-82] Kryss SandÃ¥a og ta omtrent rett sørover opp til vannet rett nord for toppen av KrÃ¥kvasstind.	[19-82] Cross Sandåa and head almost directly southwards up to the lake just north of the summit of Kråkvasstind.
[19-83] Fortsett sørøstover opp til bandet mellom KrÃ¥kvasstind og SandÃ¥fjellet.	[19-83] Continue southeastwards up to the col between Kråkvasstind and Sandåfjellet.
[19-84] Sving sørvestover og ta den stort sett brede og fine østryggen opp til den flate toppen av KrÃ¥kvasstind.	[19-84] Turn southwestwards and take the largely broad, fine east ridge up to the flat top of Kråkvasstind.
[19-85]	[19-85]
[19-86] En tur til KrÃ¥kvasstind kombineres gjerne med en rundtur over Svartdalskollen og ned Grugguskaret (Gregorskaret pÃ¥ eldre kartutgaver).	[19-86] A tour to Kråkvasstind usually is combined with a round trip over Svartdalskollen and down Grugguskaret (Gregorskaret on older map editions).
[19-87] Fra KrÃ¥kvasstind ta mot vest og sÃ¥ nordvestover ned pÃ¥ ryggen mellom KrÃ¥kvasstind og Svartdalskollen, følg denne videre vestover opp pÃ¥ toppen.	[19-87] From Kråkvasstind, head towards the west and then northwestwards down on the ridge between Kråkvasstind and Svartdalskollen and follow it onwards westwards up to the summit.
[19-88] Ta slakt ned mot nordvest til bandet og fortsett sørvest for liten topp og ta opp pÃ¥ den nordligste toppen pÃ¥ Inner Grynningshøa.	[19-88] Go gradually down towards the northwest to the col and continue southwest of the little summit and go up the northernmost summit of Inner Grynningshøa.
[19-89] Sving nordover ned pÃ¥ bandet mellom Inner Grynningshøa og Nonshøa.	[19-89] Turn northwards down the col between Inner Grynningshøa and Nonshøa.
[19-90] Ta herfra først østover ned til øvre deler av Grugguskaret og fortsett videre nordover ned Grugguskaret.	[19-90] From here, head first eastwards down to the upper part of Grugguskaret and continue onwards northwards down Grugguskaret.
[19-91] Ved GrÃ¥haugen ta østover ned til à ngardsvatnet og videre tilbake til BÃ¥rdsgarden.	[19-91] At Gråhaugen, head eastwards down to Ångardsvatnet and onward back to Bårdsgarden.
[19-92]	[19-92]
[19-93 |] Høa, 1188 m	[19-93] Høa, 1188 m
[19-94] Høa er et lett tilgjengelig fjell som ligger mellom Tovatna og Londalen.	[19-94] Høa is an easily accessible mountain that lies between Tovatna and Londalen.
[19-95] Det er flott utsikt utover Storlidalen og mot Innerdalsfjella.	[19-95] There's a fine view of Storlidalen and towards Innerdalsfjella.
[19-96] Dette er en fin topptur hvor barn fra 8 - 9 års alder kan være med.	[19-96] this is a fine summit that children from age 8 - 9 years can join.
[19-97] PÃ¥ bra føre vil en gruppe med barn bruke 5 - 6 timer fram og tilbake fra BÃ¥rdsgarden.	[19-97] In good conditions, a group with children will take 5 - 6 hours up and back from Bårdsgarden.
[19-98] Men det kan fort gå mye tid til rast med lek og kjøring i de fine bakkene ned fra toppen.	[19-98] But much time can easily be spent in rests and with games and downhill skiing on the fine hills down from the summit.
[19-99] Fra BÃ¥rdsgarden ta dalen inn til Storli og løype etter anleggsveien mot Tovatna forbi brua over Lona.	[19-99] From Bårdsgarden, take the valley in to Storli and the track along the haul road towards Tovatna past the bridge over Lona.
[19-100] Ta opp gjennom bjørke-skogen og følg Høgegga vestover opp til toppen.	[19-100] Head up through the birch woods and follow Høgegga westwards to the summit.
[19-101] Alternativt kan en fra Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen forbi Kolla, krysse Lona og skrå mot sørvest opp til toppen.	[19-101] Alternatively, from Lonaplassen you can turn northwestwards in Londalen past Kolla, cross Lona and traverse towards the southwest up to the summit.
[19-102]	[19-102]
[19-103 |] Sommer:	[19-103] Summer:
[19-104] Også for sommerturer er Storlidalen et topptureldorado.	[19-104] Also for summer hiking, Storlidalen is a summit tour Eldora do.
[19-105] Men til fots er aksjonsradiusen langt mindre enn på godt skiføre.	[19-105] But on foot, your range is far less than with good ski conditions.
[19-106] De samme rutene anbefales også for sommerturer.	[19-106] The same routes are also recommended for summer hikes.
[19-107] Om sommeren følges merket rute mot Innerdalen opp til Meskardet for turen mot østre Somrungsnebba.	[19-107] In summer, follow the marked route towards Innerdalen up to Meskardet for the tour towards Østre Somrungsnebba.
[19-108] Mot NeÃ¥dalssnota er det gammel merket rute fra Halsen og fram gjennom Halsbekkdalen.	[19-108] Towards Neådalssnota there's an old marked route from Halsen and onwards through Halsbekkdalen.
[19-109] Varder er fortsatt synlige.	[19-109] Its cairns can still be seen.
[19-110] Fra nord i Halsbekkdalen tar den merkete ruta mot nordøst ned i Hyttdalen mens turen mot NeÃ¥dalssnota tar av mot nordvest.	[19-110] From the north in Halsbekkdalen, take the marked route towards the northwest down into Hyttdalen, while the tour towards Neådalssnota turns off towards the northwest.
[19-111]	[19-111]
[19-112 |] Kart:	[19-112] Maps:
[19-113] 1: 50 000 Romfo og Snota (for turen til NeÃ¥dalssnota) eller turkart 1:75 000 Trollheimen.	[19-113] 1:50,000 Romfo and Snota (for the hike to Neådalssnota) or the hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen.
[19-114]	[19-114]
[19-115 |] Stig Bakke	[19-115] Stig Bakke
[19-116]	[19-116]
[19-117 |] Rovfugler i Trollheimen	[19-117] Birds of prey in Trollheimen
[19-118]	[19-118]
[19-119] De skogkledde daler med frodige bjørkelier og høgfjell innen kort rekkevidde gjør at Trollheimen først og fremst er kongeørnens rike.	[19-119] The wooded valleys with lush birch covered hillsides and high mountains close by make Trollheimen first and foremost the golden eagle's realm.
[19-120] Her kan den jakte skogsfugl og hare, lirype og fjellrype gjennom hele året under varierende værforhold.	[19-120] Here it can hunt woodland birds and hares, willow ptarmigan and rock ptarmigan throughout the year in varying weather conditions.
[19-121] Ørneparene er jevnt fordelt i fjellområdet ofte med 10-12 km mellom reira.	[19-121] Pairs of eagles are evenly distributed in the mountain area, often with 10-12 km between nests.
[19-122] Gode rypebestander gjør at også jaktfalken ("rypefalk") er vanlig utbredt, men den er ikke så lett å oppdage.	[19-122] Good stocks of ptarmigan also make the gyrfalcon ("ptarmigan falcon") usually widespread, though it's not so easy to catch sight of.
[19-123] Et forholdsvis nytt fenomen er at havørna er i ferd med å etablerer seg i Trollheimens skogrike daler.	[19-123] A relatively new phenomenon is that gray sea eagles are on the way to settling into Trollheimen's wooded valleys.
[19-124] I gammel tid var den likeså mye en innlandsfugl som en kystfugl, men uforstandig forfølgelse førte til at arten ble utryddet for hundrevis av år siden.	[19-124] In days gone by, it was as much an inland bird as a coast bird, but unwise pursuit resulted in the species being wiped out hundreds of years ago.
[19-125] Heldigvis holder den på finne tilbake til sine tapte jaktmarker.	[19-125] Fortunately it's now finding the way back to its lost hunting grounds.
[19-126] Og den som er heldig kan nå få opplevelsen å se disse majestetiske fuglene seile mot en vårblå himmel med Snota i bakgrunnen.	[19-126] And if you're lucky, you can experience seeing one of these majestic birds soaring against a spring blue sky with Snota in the background.
[19-127] Den mest tallrike rovfuglen i Trollheimen er dvergfalken.	[19-127] The most numerous of birds of prey in Trollheimen is the pigeon hawk.
[19-128] Det er en kvikk og livlig mesterflyger som gjøre mye av seg.	[19-128] It's a quick and lively master flyer that makes itself known.
[19-129] Oftest treffes den i åpen furuskog der den legger egga sine i gamle kråkereir.	[19-129] Most often, it can be seen in open pine woods, where it lays eggs in old crow's nests.
[19-130] I små-gnagerår er fjellvåken ("fjell-jø") vanlig å se.	[19-130] In small rodent years, rough-legged hawks ("mountain skua") are often seen.
[19-131] Det samme er den mindre tårnfalken ("sperr-hauk").	[19-131] Likewise for the smaller kestrel ("sparrow-hawk").
[19-132] Begge disse er lette å kjenne i flukt fordi de kan "stille" i lufta mens de speider etter mus på bakken.	[19-132] Both of them are easily recognized in flight because they can "hover" in the air as they scout for mice on the ground.
[19-133]	[19-133]
[19-134 |] Nils Røv	[19-134] Nils Røv