[19-1 |] TUR T17 2-3 dager
[19-1 |] TRIP T17 2-3 days
[19-2]


[19-2]


[19-3 |] Til topper og rygger rundt Storlidalen
[19-3 |] To the summits and ridges around Storlidalen
[19-4]


[19-4]


[19-5 |] Dagsturer fra Bårdsgarden
[19-5 |] Day trips from Bårdsgarden
[19-6]


[19-6]


[19-7] Selvbetjeningskvarteret på Bårdsgarden i Storlidalen er et flott utgangspunkt for toppturer.
[19-7] The self-service accommodations at Bårdsgarden in Storlidalen are a good starting point for trips to the summits.
[19-8] Storlidalen ligger midt i smørøyet for topptur-entusiaster.
[19-8] Storlidalen is very centrally located for enthusiasts who want to visitt he summits.
[19-9] Av Trollheimens ca 30 topper over 1600 m ligger kun Trollhettas, Trollaryggens og Vinnufjells topper for langt unna til at de kan nåes i løpet av en lang dagstur.
[19-9] Of Trollheimen's approximately 30 summits above 1600 meters, only Trollhetta's, Trollaryggen's and Vinnufjell's summits too far way to make them accessible in one long day trip.
[19-10] Dalen med omgivelser har imidlertid svært variert natur og gir også glimrende muligheter for interessante kortere turer for småbarns-familier.
[19-10] The valley and environs, however, offer extremely varied natural surroundings and provide excellent opportunities for interesting, shorter trips for families with small children.
[19-11] Området er svært snørikt, så skiturer kan nytes til langt utover sommeren, ofte helt til slutten av juni.
[19-11] The area is very snowy, so ski trips can be enjoyed until far into the summer, often all the way until the end of June.
[19-12] Her tar vi med oss beskrivelser av fem ulike toppturer på ski, til Neådalssnota, Tohatten og Høa i nord og til østre Somrungsnebba og Kråkvasstind i sør.
[19-12] We include here descriptions of five different ski trips to the summits, to Neådalssnota, Tohatten and Høa in the north and to Somrungsnebba and Kråkvasstind in the south.
[19-13] Det finnes en tur-beskrivelse med mange varierte turer på Bårdsgarden.
[19-13] A description of outings with many varied trips is available at Bårdsgarden.
[19-14] Folk på gården er meget godt kjent i området og kan gi gode råd om muligheter og snøforhold.
[19-14] The people at the facility are very well acquainted with the area and can provide good advice about alternatives and snow conditions.
[19-15]


[19-15]


[19-16 |] Østre Somrungnebba, 1698 m
[19-16 |] Eastern Somrungnebba, 1698 m
[19-17] Den høyeste toppen av toppene som kalles Somrungsnebba på kartet, er den som går under namnet Storsalen, 1798 m.
[19-17] The tallest summit of the peaks that are called Somrungsnebba on the map is the one that goes under the name of Storsalen, 1798 m.
[19-18] Øst for denne er det en utløper som kalles "Pyramiden".
[19-18] East of this, there is a foothill that is called the "Pyramid".
[19-19] Lille Somrungsnebba,1704 m, ligger sørvest for Storsalen.
[19-19] Small Somrungsnebba, 1704 m, lies southwest of Storsalen.
[19-20] Østre Somrungsnebba kalles gjerne bare Somrungsnebba og ligger med to topper for seg selv øst for Storsalen-massivet og den høyeste kalles karakteristisk nok "Sukkertoppen", 1698 m.
[19-20] Eastern Somrungsnebba is usually just called Somrungsnebba and is located with two of its own peaks east of the Storsalen massif; the highest is appropriately named "Sugartop", 1698 m.
[19-21]


[19-21]


[19-22] Turen til Østre Somrungsnebba er en forholdsvis lett tur, men med noen bratte partier.
[19-22] The trip to Eastern Somrungsnebba is a relatively easy trip, but with some steep portions.
[19-23] Ved bra snøforhold kan den ta 6 - 7 timer.
[19-23] With good snow conditions, it may take 6 - 7 hours.
[19-24] Fra Bårdsgarden følg dalen vestover forbi Tovatna til Meskardet.
[19-24] From Bårdsgarden, follow the valley west past Tovatna to Meskardet.
[19-25] Fra Meskardet ta sørvestover, hold høyden sør om Meskardvatnet og sving vestover slakt oppover innunder Østre Somrungnebba.
[19-25] From Meskardet, bear southwest, hold your elevation southward via Meskardvatnet and curve westward gradually ascending to the foot of Eastern Somrungnebba.
[19-26] Sving videre sørover rundt vestsiden av Østre Somrungnebba og inn i botnen under "Sukkertoppen" og "Pyramiden".
[19-26] Continue to curve south around the western side of Eastern Somrungnebba and inn to the valley floor beneath "Sugartop" and the "Pyramid".
[19-27] Ta opp i retning sør-sørøst opp til og gjennom skardet mellom toppene på Østre Somrungsnebba.
[19-27] Ascend in a south-southwesterly direction up to and through the gorge between the summits at Eastern Somrungsnebba.
[19-28] Ta sørøstryggen av "Sukkertoppen" til topps.
[19-28] Take the southeastern ridge of "Sugartop" to the top.
[19-29] Utsikten er flott over til Storsalen-massivet, nordover i Trollheimen og til Sunndals-fjellene og Dovrefjell i sør.
[19-29] The view is lovely across to the Storsalen massif, north across the Trollheimen mountains and to the Sunndal mountains and Dovrefjell in the south.
[19-30] Ta ned samme vei eller legg ruta mot sør og øst ned mot Kråkbotn og mot nord igjen over Kråk-skardet, bandet vest for Ottdalskammen.
[19-30] Take the same route down, or set course toward south and east down toward Kråkbotn and toward the north again over Kråkskardet, the link west of Ottdalskammen.
[19-32 |] Tohatten, 1444 m
[19-32 |] Tohatten, 1444 m
[19-33] Tohatten er det vestligste av fjellene på høydedraget mellom Storlidalen og Sprikletjørndalen / Neådalen.
[19-33] Tohatten is the westernmost of the mountains on the range between Storlidalen and Sprikletjørndalen / Neådalen.
[19-34] Toppen er ganske flat mens sidene er bratte.
[19-34] The summit is quite flat, while the sides are steep.
[19-35] Fjellet er likevel lett tilgjengelig fra øst.
[19-35] The mountain is nevertheless easily accessible from the east.
[19-36] Det er flott utsikt i alle retninger, også mot Todalsfjorden.
[19-36] There is a nice view in all directions, including toward Todalsfjord.
[19-37] Turen kan på bra snøforhold ta ca 5 timer.
[19-37] In good snow conditions, the trip may take about 5 hours.
[19-38]


[19-38]


[19-39] Fra Bårdsgarden ta dalen inn til Storli og løype etter anleggsveien mot Tovatna.
[19-39] From Bårdsgarden, go through the valley in to Storli and ski on the service road toward Tovatna.
[19-40] Ved Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen til Lontjønna.
[19-40] At Lonaplassen, bear northwest into Londalen to Lontjønna.
[19-41] Fortsett nordvestover opp til østsiden av selve Tohatten.
[19-41] Continue northwest up to the eastern side of Tohatten itself.
[19-42] Følg østryggen opp til toppen.
[19-42] Follow the eastern ridge up to the top.
[19-43] Den vestligste toppen bør også besøkes.
[19-43] The westernmost summit should also be visited.
[19-44]


[19-44]


[19-45] Alternativt kan du fra Bårdsgarden følge skiløypa nordover til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og skrå nord-over opp til Halsbekken.
[19-45] As an alternative, you can follow the ski trail north from Bårdsgarden to Halsen (the link between Storlidalen and Gjevilvassdalen) and then cut diagonally northward up to Halsbekken.
[19-46] Følg bekken nordvestover inn Halsbekkdalen forbi Halsbekktjønna og videre over Storbekkdalen og opp på Storbekkhøas sørflanke.
[19-46] Follow the brook northwestward into Halsbekkdalen past Halsbekk Pond and on across Storbekkdalen and up the southern flank of Storbekkhøa.
[19-47] Fortsett videre på skrå mot nordvest til platået vest for Storbekkhøa.
[19-47] Continue on diagonally toward the northwest to the plateau west of Storbekkhøa.
[19-48] Ta videre vestover noe kupert på den brede ryggen mellom Storbekkhøa og Tohatten og opp østryggen til toppen.
[19-48] Bear west over somewhat broken terrain on the broad ridge between Storbekkhøa and Tohatten and up the eastern ridge to the top.
[19-49] Evt. kan turen tas som en rundtur opp Londalen til Tohatten og tilbake om Storbekkhøa og Halsbekkhøa eller over disse toppene.
[19-49] As an alternative, the trip can be done as a round trip up Londalen to Tohatten and back via Storbekkhøa and Halsbekkhøa, or across these summits.
[19-50]


[19-50]


[19-51 |] Neådalssnota, 1621 m
[19-51 |] Neådalssnota, 1621 m
[19-52] Neådalssnota er det høyeste fjellet i området mellom Snota og Innerdalsfjella.
[19-52] Neådalssnota is the tallest mountain in the area between Snota and Innerdalsfjell.
[19-53] Fra nordøst og sørvest har fjellet et noe skjevt saltaksprofil, fra sørøst minner fjellet om ei gigantisk låvebru.
[19-53] From the northeast and southwest, the mountain has a somewhat crooked profile resembling a gable roof; from the southeast, the mountain resembles a huge barn ramp.
[19-54] Fjellet er lett tilgjengelig fra sørøst, alle andre sider består av bratte vegger, kvasse rygger og dype brebotner.
[19-54] The mountain is easily accessible from the southeast; all other sides consist of steep walls, sharp ridges and deep glacier hollows.
[19-55] Utsikten er flott i alle retninger.
[19-55] The view is good in all directions.
[19-56] Dette er en lang og tildels bratt tur.
[19-56] This is a long and partially steep trip.
[19-57] Turen opp og ned vil ved bra forhold ta 7 - 9 timer.
[19-57] The trip up and down will take 7 - 9 hours under good conditions.
[19-58]


[19-58]


[19-59] Fra Bårdsgarden ta opp til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og nordvestover til Halsbekktjønna.
[19-59] From Bårdsgarden, make your way up to Halsen (the link between Storlidalen and Gjevilvassdalen) and northwest to Halsbekktjønna.
[19-60] Fortsett nord-over dalen.
[19-60] Continue north through the valley.
[19-61] Nå dukker Neådalssnota etterhvert opp.
[19-61] Neådalssnota will come into view now.
[19-62] Renn mot nordvest ned til Sprikletjørnin.
[19-62] Make the descent to the northwest down to Sprikletjørnin.
[19-63] Ta inn dalen mot toppen.
[19-63] Enter the valley toward the summit.
[19-64] Fortsett opp de slakeste partiene i dalen og ta opp botnene mot toppen.
[19-64] Continue up the slackest slopes in the valley and ascend the hollows toward the summit.
[19-65] Ved mistanke om rasfare, hold godt unna de bratteste partiene vest for dalen.
[19-65] If you sense a danger of avalanches, stay clear of the steepest parts of the valley.
[19-66] Ta til slutt mot nordvest opp den siste stigningen til toppen.
[19-66] Finally, make your way northwest up the last incline to the summit.
[19-67] Ta samme veg ned.
[19-67] Take the same way down.
[19-68]


[19-68]


[19-69 |] Kråkvasstinden, 1700 m
[19-69 |] Kråkvass Peak, 1700 m
[19-70] Kråkvasstinden (Sandåhøa) ligger mellom Kråkvatnet i sør og Sandådalen i nord.
[19-70] Kråkvass Peak (Sandåhøa) is located between Kråkvatnet in the south and Sandådalen in the north.
[19-71] Fjellet er langt fra en tind, snarere en såteformet topp med en bratt nordside forårsaket av gamle botnbreer.
[19-71] The mountain is by no means a peak, but rather a haystack-shaped summit with a steep northern side caused by old glacial cirques.
[19-72] Fjellet ble muligens kalt en tind fordi det er det høyeste sør for Storlidalen mellom Lønset og Storsalen.
[19-72] The mountain was possibly called a peak because it is the highest south of Storlidalen between Lønset and Storsalen.
[19-73] Navnet Kråkvasstinden kommer fra Sunndalen.
[19-73] The name Kråkvass Peak comes from Sunndalen.
[19-74] Fra Storlidalssida ble fjellet opprinnelig kalt Sandåhøa.
[19-74] From the Storlidal side, the mountain was originally called Sandåhøa.
[19-75] Kråkvasstinden er lett tilgjengelig fra øst og vest.
[19-75] Kråkvass Peak is easily accessible from east and west.
[19-76] Utsikten er vid og flott både mot sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovrefjell og Skrymtheimen.
[19-76] The view is wide and good toward central portions of Trollheimen, Innerdalsfjell, Dovrefjell and Skrymtheimen.
[19-77] Turen opp og ned på Kråkvasstind tar på bra føre 5 - 6 timer.
[19-77] The trip up and down Kråkvass Peak takes 5 - 6 hours, with good snow conditions.
[19-78] Med turen videre om Grugguskardet kan den ta ca 7 timer.
[19-78] With the continuing trek via Grugguskardet, it may take approximately 7 hours.
[19-79]


[19-79]


[19-80] Fra Bårdsgarden ta mot sørøst over Ångardsvatnet og ta opp på ryggen nordvest for Sandåa.
[19-80] From Bårdsgarden, ski southeast over Angardsvatnet and ascend the ridge northwest of Sandåa.
[19-81] Sving sørvestover og fortsett på denne siden av Sandåa til tregrensa.
[19-81] Curve southwest and continue on this side of Sandåa to the tree line.
[19-82] Kryss Sandåa og ta omtrent rett sørover opp til vannet rett nord for toppen av Kråkvasstind.
[19-82] Cross Sandåa and go approximately due south up to the lake just north of the top of Kråkvass Peak.
[19-83] Fortsett sørøstover opp til bandet mellom Kråkvasstind og Sandåfjellet.
[19-83] Continue southwest up to the link between Kråkvass Peak and Sandåfjellet.
[19-84] Sving sørvestover og ta den stort sett brede og fine østryggen opp til den flate toppen av Kråkvasstind.
[19-84] Curve southwest and take the generally wide and even eastern ridge up to the flat summit of Kråkvasstind.
[19-85]


[19-85]


[19-86] En tur til Kråkvasstind kombineres gjerne med en rundtur over Svartdalskollen og ned Grugguskaret (Gregorskaret på eldre kartutgaver).
[19-86] A trip to Kråkvasstind is often combined with a round trip over Svardalskollen and down Grugguskaret (Gregorskaret, on older editions of maps).
[19-87] Fra Kråkvasstind ta mot vest og så nordvestover ned på ryggen mellom Kråkvasstind og Svartdalskollen, følg denne videre vestover opp på toppen.
[19-87] From Kråkvasstind, make your way west and then northwest down the ridge between Kråkvasstind and Svartdalskollen; follow this further west up to the summit.
[19-88] Ta slakt ned mot nordvest til bandet og fortsett sørvest for liten topp og ta opp på den nordligste toppen på Inner Grynningshøa.
[19-88] Take the gentle slope northwestward down to the link and continue southwest of the smaller summit, and then ascend onto the northernmost summit at Inner Grynningshøa.
[19-89] Sving nordover ned på bandet mellom Inner Grynningshøa og Nonshøa.
[19-89] Curve north down to the link between Inner Grynningshøa and Nonshøa.
[19-90] Ta herfra først østover ned til øvre deler av Grugguskaret og fortsett videre nordover ned Grugguskaret.
[19-90] From here, go first eastward down to the upper portions of Grugguskaret and continue north down Griggislaret.
[19-91] Ved Gråhaugen ta østover ned til Ångardsvatnet og videre tilbake til Bårdsgarden.
[19-91] At Gråhaugen, bear east down to Angardsvatnet and on back to Bårdsgarden.
[19-92]


[19-92]


[19-93 |] Høa, 1188 m
[19-93 |] Høa, 1188 m
[19-94] Høa er et lett tilgjengelig fjell som ligger mellom Tovatna og Londalen.
[19-94] Høa is an easily accessible mountain that is located between Tovatna and Londalen.
[19-95] Det er flott utsikt utover Storlidalen og mot Innerdalsfjella.
[19-95] There is a nice view out across Storlidalen and toward Innerdalsfjell.
[19-96] Dette er en fin topptur hvor barn fra 8 - 9 års alder kan være med.
[19-96] This is a fine trip to the summits, where children from the age of 8 - 9 can go along.
[19-97] På bra føre vil en gruppe med barn bruke 5 - 6 timer fram og tilbake fra Bårdsgarden.
[19-97] With good skiing conditions, a group of children will spend 5 - 6 hours round-trip from Bårdsgarden.
[19-98] Men det kan fort gå mye tid til rast med lek og kjøring i de fine bakkene ned fra toppen.
[19-98] However, lots of time may be spent for rest stops, play and downhill skiing on the fine slopes on the way back from the summit. [11-99] From Bårdsgarden, take the valley in to Storli and ski the service road toward Tovatna, past the bridge over Lona.
[19-100] Ta opp gjennom bjørke-skogen og følg Høgegga vestover opp til toppen.
[19-100] Make your way up through the birch forest and follow Høgegga westward up to the summit.
[19-101] Alternativt kan en fra Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen forbi Kolla, krysse Lona og skrå mot sørvest opp til toppen.
[19-101] As an alternative, one can go northwest from Lonaplassen into Londalen, past Kolla, cross Lona and ascend southwest diagonally up to the top.
[19-102]


[19-102]


[19-103 |] Sommer:
[19-103 |] Summer:
[19-104] Også for sommerturer er Storlidalen et topptureldorado.
[19-104] Storlidalen is also an Eldorado for summer trips to the summits.
[19-105] Men til fots er aksjonsradiusen langt mindre enn på godt skiføre.
[19-105] But on foot, the radius of action is considerably less than on good skiing surfaces.
[19-106] De samme rutene anbefales også for sommerturer.
[19-106] The same routes are also recommended for summer trips.
[19-107] Om sommeren følges merket rute mot Innerdalen opp til Meskardet for turen mot østre Somrungsnebba.
[19-107] During summer, the marked trail is followed toward Innderdalen up to Meskardet for the trip toward eastern Somrungsnebba.
[19-108] Mot Neådalssnota er det gammel merket rute fra Halsen og fram gjennom Halsbekkdalen.
[19-108] In the direction of Neådalssnota, there is an old marked trail from Halsen and on through Halsbekkdalen.
[19-109] Varder er fortsatt synlige.
[19-109] Stone markers are still visible.
[19-110] Fra nord i Halsbekkdalen tar den merkete ruta mot nordøst ned i Hyttdalen mens turen mot Neådalssnota tar av mot nordvest.
[19-110] From the north in Halsbekkdalen, take the marked trail toward the northeast down into Hyttdalen, whereas for the trip to Neådalsnota, you bear off to the northwest.
[19-111]


[19-111]


[19-112 |] Kart:
[19-112 |] Maps:
[19-113] 1: 50 000 Romfo og Snota (for turen til Neådalssnota) eller turkart 1:75 000 Trollheimen.
[19-113] 1: 50 000 Romfo and Snota (for the trip to Neådalssnota) or trip map 1:75 000 Trollheimen.
[19-114]


[19-114]


[19-115 |] Stig Bakke
[19-115 |] Stig Bakke
[19-116]


[19-116]


[19-117 |] Rovfugler i Trollheimen
[19-117 |] Birds of prey in Trollheimen
[19-118]


[19-118]


[19-119] De skogkledde daler med frodige bjørkelier og høgfjell innen kort rekkevidde gjør at Trollheimen først og fremst er kongeørnens rike.
[19-119] The forested valleys with lush, birch-clad hillsides and alpine mountains within easy reach make Trollheimen first and foremost the kingdom of the golden eagle.
[19-120] Her kan den jakte skogsfugl og hare, lirype og fjellrype gjennom hele året under varierende værforhold.
[19-120] Here, it can prey on woodland birds and mountain hare, willow grouse and rock ptarmigan all year round in varied weather conditions.
[19-121] Ørneparene er jevnt fordelt i fjellområdet ofte med 10-12 km mellom reira.
[19-121] The eagle couples are evenly spread throughout the mountain area, often with 10-12 km between the nests.
[19-122] Gode rypebestander gjør at også jaktfalken ("rypefalk") er vanlig utbredt, men den er ikke så lett å oppdage.
[19-122] Good stocks of grouse also make hunting falcons ("grouse falcons") commonly widespread, but these are not so easy to spot.
[19-123] Et forholdsvis nytt fenomen er at havørna er i ferd med å etablerer seg i Trollheimens skogrike daler.
[19-123] A relatively new phenomenon is that the white-tailed sea eagle is beginning to reestablish itself in Trollheimen's forested valleys.
[19-124] I gammel tid var den likeså mye en innlandsfugl som en kystfugl, men uforstandig forfølgelse førte til at arten ble utryddet for hundrevis av år siden.
[19-124] In earlier times, it was just as much an inland bird as a coastal bird, but foolish hunting led to near extinction hundreds of years ago.
[19-125] Heldigvis holder den på finne tilbake til sine tapte jaktmarker.
[19-125] Fortunately, it is beginning to find its way back to its lost hunting grounds.
[19-126] Og den som er heldig kan nå få opplevelsen å se disse majestetiske fuglene seile mot en vårblå himmel med Snota i bakgrunnen.
[19-126] And if you are lucky, you will be able to experience seeing these majestic birds sailing against a clear blue sky with Snota in the background.
[19-127] Den mest tallrike rovfuglen i Trollheimen er dvergfalken.
[19-127] The most abundant bird of prey in Trollheimen is the merlin.
[19-128] Det er en kvikk og livlig mesterflyger som gjøre mye av seg.
[19-128] It is a smart and lively master flyer who puts on quite a show.
[19-129] Oftest treffes den i åpen furuskog der den legger egga sine i gamle kråkereir.
[19-129] It is most often encountered in the open pine forest, where it lays its eggs in abandoned crow's nests.
[19-130] I små-gnagerår er fjellvåken ("fjell-jø") vanlig å se.
[19-130] In years with abundant small rodents, the rough-legged hawk ("long-tailed jaeger") is a common sight.
[19-131] Det samme er den mindre tårnfalken ("sperr-hauk").
[19-131] The same is true of the smaller kestrel ("sperr-hauk").
[19-132] Begge disse er lette å kjenne i flukt fordi de kan "stille" i lufta mens de speider etter mus på bakken.
[19-132] Both of these are easy to recognize in flight because they can hover in the air while they scan the ground for mice.
[19-133]


[19-133]


[19-134 |] Nils Røv
[19-134 |] Nils Røv